Brenneslevann - et kinderegg
Styrken i gjødselvann kan avleses med en digital ledetallsmåler. Brenneslevannet vårt har nå gjæret i 14 dager. Konsentrert viser det et akseptabelt ledetall på ca 2. Når det blandes ut med 10 deler vann, får gjødselvannet et ledetall på rundt 0,5. For vår tunge og skrinne jord, virker det lite. Men i sommerens Beredskapshage kan vi bare gjødsle med det vi finner rundt hagen og i grøftekanter. Slik det ville vært i en situasjon med klare begrensninger.
Jord med overskudd
Gjennom ulike kjemiske og biologiske prosesser frigjøres det kontinuerlig næring i jorda, særlig i det øverste laget. Alle steiner - både små leirpartikler og store blokker - slites sakte ned, og gir fra seg mineralene de består av. Disse frigjorte flytende mineralpartiklene fanges så opp av planterøttene, og dekker på forskjellige måter plantenes behov. Det samme skjer når døde plante- og dyrerester råtner. Alt går inn i kretsløpet som plantenæring.
En sunn jord med en god balanse mellom organisk og mineralsk materiale, legger tilrette for et levende jordliv. Meitemark, sopper, bakterier og ulike andre organismer stimulerer da jordens fruktbarhet sammen og på ulike måter. Blant annet vet vi nå mye om at samspillet mellom ulike sopper i jorda og planterøttene (mykorrhiza) betyr mye for plantenes næringsopptak
Når vi stadig høster inn det som vokser opp av jorden, tas næringsstoffer ut av kretsløpet mellom jord og planter. Vi får da et underskudd som må dekkes opp av tilbakeført næring, og det er dette vi kaller gjødsling. Mange ganger er jord i utgangspunktet næringsfattig, og kan ikke gi god vekst. Da må vi enten kompensere med ekstra tilført næring, eller prøve å stimulere prosessene i jorda til å frigjøre mer av det den allerede har på lager. Det siste er mest sannsynlig svært viktig, og noe det nå forskes stadig mer på.
Uventet kraftfullt
Første og andre sommeren i jobben min som gartner på fengselet i Valdres, måtte jeg ty til brenneslevann i manko på annen flytende organisk gjødsel. Vi hadde i utgangspunktet på en del husdyrgjødsel, men på langt nær nok for den skarpe, magre jorda. Særlig for løk, purre og kålvekster var det altfor lite.
Det var da jeg for alvor ble kjent med brenneslevann. Brennesle ble plukket i trillebårer og lagt i en stor tank med vann for gjæring. Etter 14 dager begynte vi å øse opp av konsentratet og helte det oppi en 1000 l beholder, som så ble tynnet ut 1:10 med vann. Beholderene var plassert noe høyere enn hagen, og gav gjødselvann med naturlig trykk gjennom hageslangen. På den måten ble gjødslingen effektivisert.
Resultatet ble uventet god vekst, og fint utviklede grønnsaker. Siden brennesle regnes som en meget næringsrik plante, vil det være naturlig å tro at gjødselvannet gir en fullverdig plantenæring, selv om konsentrasjonen er svak.
Det plantene bare må ha
Alle planter må ha 18 forskjellige næringsstoffer. De mest omtalte er kanskje nitrogen, fosfor og kalium, - siden det er disse plantene trenger mest av. Vi kaller de makronæringsstoffer. Men de andre, mikronæringsstoffene, - de som plantene bare trenger i små mengder, slik som jern, kobber og bor, er faktisk akkurat like viktige. Allede 18 stoffene må alle planter ha, enten vi driver konvensjonelt eller økologisk. Planter slutter å vokse eller utvikler seg unormalt, om det blir mangel på et av dem.
Siden plantenæringsstoffene (mineraler/næringssalter) har evne til å lede strøm, kan vi lese av det totale næringsinnholdet i gjødselvann ved å lese av hvor godt vannet leder strøm. Rent vann har ledetall 0, mens et passe næringsrikt vann, for de fleste plantekulturer, ligger på et ledetall mellom 1 og 2. Denne målingen, sier ikke noe om forholdet mellom de ulike næringsstoffene, men er en pekepinn på om innholdet er der det skal være. Dessverre er det ingen sammenheng mellom ledetall og prosentregning, noe som gjør det vanskelig å beregne sterkere eller svakere konsentrasjon.
Hvor mye næring som er tilgjengelig og hvordan jordas ph i vår hage er nå, vet vi ikke. Vi tar en jordprøve nå før gjødsling, og en etter høsting, og får disse analysert i vinter. I en akutt situasjon vil få ha anledning til jordanalyse. Det interessante i vår Beredsakapshage 2016, blir å få en analyse av begge to i ettertid, og så se hva som evt har skjedd.
Brennesle - gjødsel med mer enn næring
På veiledningssidene til Agropub sier de at «Gjødselvann laget av planter, har vist seg å ha positive effekter, i tillegg til effekten av næringsstoffene i selve gjødselvannet. Et økt nitrogenopptak i planten kan like mye skyldes at gjødselvannet stimulerer omdanning av nitrogen i jord, og gjør dette tilgjengelig for planten. Brenneslevann inneholder blant annet store mengder bakterier som medvirker til nedbryting av organisk materiale i jorda. Det inneholder også veksthormonet auxin, som kan medvirke til bedre plantevekst».
Mye tyder altså på at brenneslevann gir noen andre virkninger enn bare ren næringsløsning. Dersom det stemmer at brenneslevann inneholder plantehormonet auxin, vil det kunne virke stimulerende på planterøttene til de vekstene som gjødsles med brennesle. Er dette riktig, er det rimelig å tro at den økte rotutviklingen vil gi kulturplanten større rotvolum , og dermed får den tilgang til mer næring fra jorda.
Auxin produseres i plantens vekstpunkter, og transporteres ned til rota. I rota fremmer den røttenes utvikling. Det er derfor vi bruker auxin når vi skal trigge roting på stiklinger.
Uten noen form for vitenskapelig belegg, er det fristende å tenke at brennesle kan ha enstørre produksjon av auxin, siden den selv utvikler et svært kraftig og ekspansivt rotnett. Denne siste setningen er ren gjetning, men kan være en kime til videre refleksjon.
Agropub
Jeg viser ofte til lenker med uthevet grønn skrift i tekstene. Det er dessverre ikke alltid like lett å vite hvor seriøst kildematerialet er, men jeg prøver å sile gjennom mine gartnerøyner. Svært ofte henviser jeg til nettsiden til Agropub som er en norsk økologisk veiledningsside, med basis i forskningsbasert kunnskap. Jeg vil gjerne anbefale dere denne siden.