Vekst i grønt kull
Du kan lett brenne ditt eget biokull. I 10 år har de to småbrukerne i Østre Slidre sett hvordan kullet de tilfører jorden sakte forvandler livsgrunnlaget til plantene de dyrker på den lille plassen Karskogen, 650 moh i Valdres. De bygger terra preta - det dype, svarte, stabile og fruktbare jordsmonnet befolkningen i Amazonas skapte gjennom å tilføre trekull, dyrebein og husdyrgjødsel. Nå vil de lære sin enkle kullbrenner-teknikk videre.
Fra oljefat til matfat
For de siste årene har de gjennom prøving og feiling utviklet en enkel metode for kullbrenning som alle kan lære - og gjøre - i sin egen hage. Det er selvfølgelig fullt mulig å brenne kull med en gammeldags kull-mile, men for de fleste vil nok en kontrollert forkulling i en "tønne-mile" være mer overkommelig.
Det er et forunderlig skue når de to pensjonistene, teknisk konstuktør Olav Lie og sykepleier og pedagog Knut Arne Jacobsen, fyller sine ombygde oljefat med treflis, tenner på, og så starter en kontrollert forkullingsprosess (pyrolyse) over de neste to timene. Mens prosessen varer, blir det for meg to spennende timer med refleksjoner rundt deres erfaring med biokull. Så tømmes det ferdige kullet ut på bakken og slukkes med vann. Atter en gang fikk det gamle oljefatet bidra til CO2 fangst, og et rikere og mer produktivt jordsmonn på Karskogen. Foreløpig har de gjort erfaringene på småhagestadiet, men arealet utvides stadig litt og litt.
Kort fortalt
Trekull er en helt naturlig del i jordens kretsløp. Til alle tider har lyn eller mennesker tent på vegetasjon og lagt områder i kull og aske. Aske er hovedsakelig kalk og andre mineraler fra de nedbrente plantene. Det hever pH og gir rask næring til ny vegetasjon. Trekullet fanger opp de fenoler som tidligere vegetasjon hadde skilt ut for å hindre at frø fra andre arter skulle spire. Samtidig bidrar bitene av trekull til å endre jordstrukturen til det bedre. Kullet er nøkkelen her. Ved en kontrollert forbrenning med redusert lufttilgang, stoppes trevirkets nedbrenning på kullstadiet. Denne prosessen er det de to finurlig styrer med sine oljefat.
Akkurat som humus har biokull den egenskapen at det kan holde på og gi fra seg næringsstoffer til planter. Biokullet har også en mørk farge, som gjør at sollyset raskt varmer opp jorda om våren. Det er porøst, og det har en god evne til å binde vann og dermed motvirke tørke. Kort sagt ser det ut til at biokullet sakte er med å bygge en stabil, tidsbestandig dyrkingsjord. Samtidig bindes CO2 i jorden for lang tid og bidrar positivt i miljøregnskapet.
Jordens korallrev
Terra preta er det portugisisk navnet for «svart jord». Det har blitt fagbetegnelsen på den antropogene (menneskeskapte) mørke og fruktbare jorden som finnes etter eldgammel dyrking i Amazonas. Terra preta har et høyt innhold av trekull, og ble i sin tid laget ved å tilsette en blanding av trekull, bein og dyregjødsel til det ellers relativt ufruktbare jordsmonnet i regionen. Ny forskning viser at denne teknikken kan få stor betydning inn i vårt moderne jordbruk. Dette er også Olav og Knut Arnes erfaring. Gjennom årene med tilførsel av kull og kompost, har den ellers tunge jorda endret seg på en annen måte enn jorda der de bare har tilført kompost.
Næringsmetter kullet
Første sommeren de gav jorden biokull så de ingen virkning. Først et par år etter merket de at plantene responderte. I dag ser de virkningen med en gang, siden kullet får noen måneder i kompostbingen til å suge opp næring, før det blandes inn i jorda. Samtidig blir flis som ikke er forkullet, nedbrutt til kompostjord.
Så langt har de fulgt utviklingen i busk/staudefelt og en liten kjøkkenhage, - nå ser de resultatene og øker arealet.
Det er mange måter å «næringsmette» kullet på før det brukes. Å la det gå inn i varmkomposten er en god løsning, eller bare ved å la kullet suge i seg bokashivæske, urin eller brenneslevann før bruk.
Nytt forskningsfelt
Det forskes for tiden mye på bio-kull. Og det er forbausende stor enighet om at bruk av biokull vil bidra til langtidslagring av CO2 i jordsmonnet bedre jordstruktur, gi rikere jordliv og øke avlinger. Flere bioenergi selskap ser på muligheten for å kombinere salg av energi med produksjon av trekull for både jordbruk og småhager.
Kurs i kullbrenning
Olav og Knut Arne planlegger nå gjennom praktiske kurs å spre metoden for hvordan de enkelt omdanner kvist og kvast fra hage og utmark til biokull og i kombinasjon med kompost, skaper dyp, næringsrik dyrkingsjord. På nettsiden www.god-jord.no deler de erfaringer. De kan kontaktes på karskogen@gmail.com
Ser vi på kjøkkenhagen i et beredskapsperspektiv, er deres teknikk, erfaringer og kunnskaper svært interessante. Til våren legger de ut på vegen med kveldskurs om hvordan to tønner og en haug med flis kan bli starten på kjøkkenhagens mørke og fruktbare Terra preta.