Løk lagres godt varmt og tørt på veggen
Grønnsaksskuffen i kjøleskapet er løkens verste fiende om den skal lagres lenge - det samme er ofte en jordkjeller. Aller best har løken det hengende i en flette fra taket på +20C.
Lagring enten helt kaldt - eller godt og varmt
Temperaturen nederst i kjøleskapet ligger gjerne på mellom +8 og +12 C. Dette er en temperatur som vekker løken og får den til å starte groing. Som hagebrukslærer Lars Undeland skrev i 1942, "bør ikje varmen gå over 0 C. Godt mogen lauk toler litt frost når han tinar sakte opp att." Men her slet de tydeligvis med å formulere seg og å finne en balanse i budskapet, for som Lysbakken sier i sin grønnsaksbok i 1909, "oppbevaringen skjer tørt og koldt, men nogenlunde frostfritt sted". De visste at de måtte lavt ned i temperatur, men altså ikke for lavt. I dag anbefales yrkesdyrkere å langtidslagring løk på mellom 0 til +2 C.
På den andre siden av skalaen, lagres løk godt på rundt +20C - altså romtemperatur. Og den vil da ofte klare seg helt til påske uten å gro. Etter høsting og tørking på ettersommeren, flettes løken og henges rett inn i romtemperatur. I Øst Europa er dette svært vanlig, og løkfletter kan ofte henge rundt omkring i huset gjennom vinteren.
Varmt - kaldt - varmt
En ganske vanlig måte å lagre på i Øst Europa er en kombinasjon av varmt og kaldt, og at man unngår de "farlige" kjøleskapstemperaturene.
På den russiske nettsiden her anbefaler de å henge løken rett inn i romtemperatur på + 18 til +22 C om høsten. Når temperaturen ute faller, kan du henge løken direkte inn på - 0 C på for eks et loft, i en bod eller en i kjeller gjennom vinteren. På vårparten kan du så henge de inn i full stuetemperatur igjen. På denne måten klarer løken å forlenge lagringen optimalt. Den kjølige perioden av lagringen blir anbefalt å holde seg på minussiden av 0 C, men ikke under -3 C.
Løk i alle varianter er viktig på Datsjaen og i kostholdet for østeuropeere og mange er dyktige på både oppal, dyrking og lagring. Er man heldig å bli kjent med innflyttere fra øst, kan det være lurt å spørre om råd og tips. Erfaring tilsier at er at de fleste av oss kommer klokere hjem etter slike samtaler.
Løk i et beredskapsperspektiv
Skulle vi komme i en situasjon med vanskelig tilgang på setteløk, vil den gamle måten med å så løken innendørs for så å plante ut bli vegen å gå, for både kepa og sjalottløk. Har man fått opp en bestand av god sjalottløk fra frø, kan den dyrkes videre i flere år, med utgangspunkt i deling. Vi kommer tilbake med stoff om dyrking av løk fra frø (ikke setteløk) på nyåret.
Utfordrende med løk fra butikken
De beskrevene lagringsmetodene er beregnet for løk du dyrker selv og er ikke uten videre overførbare til løk du kjøper i butikken. Ofte har butikkløken vært underveis i uker på nettopp de temperaturene som vekker den fra dvalen.
Fletting mer enn pynt
Siden både hvitløk og løk (kepa og sjalott) best lagres luftig, tørt og varmt, er kunnskap om fletting nyttig. Kepa og sjalottløk har et svakere gress enn hvitløk og fordrer litt andre fletteteknikker - men alt kan læres - og det man har lært kan læres videre. Det er god matvareberedskap.