Rabarbra, kjøkkenhagens egen "eddik"- produsent

Akkurat som eddik, er rabarbraens syre organisk - og den er holdbar, selv om den verken syltes eller fryses. Som en erstatning for sitronsyre eller eddik er den tilgjengelig for alle som har tilgang på en rabarbraplante.

En klarnet rabarbrasaft er vakker - særlig av røde sorter.

En klarnet rabarbrasaft er vakker - særlig av røde sorter.

Naturlig holdbar

Den lave ph-verdien gjør rabarbrasaft holdbar. Stilkene inneholder både eplesyre og oksalsyre, men mest eplesyre om våren https://www.nrk.no/livsstil/derfor-bor-du-spise-rabarbra-1.5740721 Ved å presse eller juice rabarbrastilker på forsommeren får vi derfor en syre med de sunneste egenskaper. Som kjent er oksalsyren en utfordringen for mange, og de av oss som sliter med magesyre, urinsyregikt, nyrestein eller gallestein, må være bevisst dette og moderere inntaket. Men som erstatning for eddik eller sitron i en krisesituasjon, blir det uansett sjelden snakk om store mengder.

Ikke helt det samme, men i mange retter kan de avløse hverandre. Rabarbrasyren til høyre har stått et halvt år, er ikke varmebehandlet og smaker fortsatt friskt og godt.

Ikke helt det samme, men i mange retter kan de avløse hverandre. Rabarbrasyren til høyre har stått et halvt år, er ikke varmebehandlet og smaker fortsatt friskt og godt.

Press eller juice

Fremstillingen av rabarbra syre er svært enkel. Har du redskaper for å presse ut saften er det bare å bruke disse. Filtrer saften gjennom noen kaffefilter eller laken og la den stå og klarne. Etter noen timer faller grumset til bunns og saften kan fylles på flasker eller glass for senere bruk. Anvendelsen blir som erstatning for eddik eller sitronsyre. Holdbarheten er god.

En juicer gjør nytten - men her finnes flere muligheter.

En juicer gjør nytten - men her finnes flere muligheter.

Syren ble utnyttet

På samme måte som vår råpressede rabarbrasaft fra i sommer er like fin uten å ha vært oppvarmet, ble rabarbraens sure egenskaper utnyttet til lagring i tidligere tider. Frøken Schønberg skriver i sin "Koke og syltebok" fra 1938 om både rå rabarbra lagret i vann og tørket rabarbra. Her følger noen av hennes oppskrifter som viser mulighetene for lagring uten sukker og koking:

"Rabarbra i vann: Rabarbraen vaskes - efter sakthans skrelles den også - skjæres i ganske små stykker. legges på godt rengjorte flasker, overhelles med vann, korkes og lakkes.

Kvernet rabarbramos: Rabarbraen males og haes på flasker uten vann, korkes og lakkes.

Tørret rabarbra: Stilkene skrelles og skjæres opp omtrent i 3 cm lange stykker, som tørkes i stekeovn. Tørkingen begynner ved 90 C og synker jevnt ned til 75 C. Tørketiden bør være 6 - 7 timer. Oppbevares i lerretsposer. Når de skal brukes, må de vaskes åg ligge i vann 6- 7 timer eller natten over."

Etter en tur gjennom et laken og et kaffefilter og litt tid til bunnfelling, kan en rå, nydelig og helt klar rabarbra-syre helles på småflasker og settes i kjøleskapet for vinterbruk.

Etter en tur gjennom et laken og et kaffefilter og litt tid til bunnfelling, kan en rå, nydelig og helt klar rabarbra-syre helles på småflasker og settes i kjøleskapet for vinterbruk.

Hun skriver også om  usukret rabarbrasaft, - men den er kokt og med vann. Vår erfaring er at en konsentrert, rå rabarbrajuice ikke trenger varmebehandling for å lagre godt.

 

Gartner Anders Nordrum