«Denne Løg er aldeles haardfør hos os, og dens Behandling er meget let». «Løgene, baade de i Jorden og de i Toppen, bruges som Rødløg; Det grønne kan bruges som græssløg».

Luftløk hjemme i Fåvang i Gudbrandsdalen.

Historien

Sitatet over er hentet fra Erik Lindgrens «Havebog» utgitt i 1903. Lenge gikk løken bare under navnet Egyptisk luftløk, men er i følge Plantearven egentlig en kepaløk . Men selv om «kepaløk (Allium cepa) sannsynligvis kan regnes blant klosterplantene, og nevnes allerede på 300-tallet» litt lengre sør, er det ingenting som tyder på at varianten luftløk har vært med så lenge. Lindgren sier i sin bok, at Egyptisk luftløk, faktisk kommer fra Egypt og er i de senere år (altså rundt 1900) blitt svært avholdt. Plantearven skriver at «de eldste dokumenterte plantene vi kjenner til i Norge, stammer fra Udøy ved Mandal, og har vært i kultur siden tidlig 1900-tall». Det kan tyde på at den fikk en forholdsvis kort storhetstid i norske hager, men at den allikevel har forblitt værende hos mange helt frem til vår tid.

Lite men godt

Veldig produktiv er den ikke, og det var kanskje derfor den tapte kampen mot vanlig kepa- og sjalottløk. Men god på smak er den og en plante mange hageeiere «bare må ha». Og det er jo uten tvil noe kuriøst over de høye stilkene som krones av en rosett småløker, men for de fleste begrenser allikevel dyrkingen seg til en liten flekk i et hjørne eller mellom noe annet.

I et beredskapshageperspektiv har den kanskje en mer berettiget plass sammen med andre flerårige vekster som rabarbra, pepperot, gressløk og løpestikke. Dens hardførhet, gjør den sammen med hvitløk, til en sikker overlever blant løkene og den fungerer godt som «stand in» på kjøkkenet for både kepa- og sjalottløk.

Fascinerende, tøff og kuriøs er den der den står i den gamle hagen. Men den kanskje få en verdi.

Dyrking

Torfinn Skard skriver i 1946 at «det er de små toppløkene som blir brukt til formering. Man setter de på fire rader pr seng til vanlig tid. Planteavstanden er 30 cm. Det første året høster en bare toppløken, det andre året kan en høste både topp og jordløk, eller en kan la den siste stå og drive kulturen som flerårig. Plantene overvintrer på stedet.» Lindgren poengterer på sin side at den trenger kraftig jord, og at den like godt kan settes om høsten som om våren.

Lagring

Vår erfaring er at luftløk lagrer svært godt i romtemperatur, feks i en kurv på kjøkkenbenken. Så lenge den ligger tørt i romtemperatur, vil den normalt ikke gro, men er den litt tid i kjøleskapet, får den «vinter-følelsen» - som gjør at den starter groing når den kommer i romtemperatur igjen. Vanlig er det også å lagre den ute, og høste av den så fort den begynner å skyte om våren.

Utbredelse og erfaringer?

Selv har vi ofte sett luftløk både her i Valdres og Gudbrandsdalen, og har til nå faktisk aldri hørt om dårlig overvintring, - men en eller annen yttergrense må den jo ha?

Har du som leser erfaringer med hvor høyt opp og hvor langt nord i Norge den overvintrer, og hva tenker du om dyrking og bruk? Vi er lutter øre og vil gjerne få del i dine erfaringer.

Luftløk - løken som kom og ble i hagen