Lagring av grønnsaker i hagen

Vi har i disse dager åpnet vårt første provisoriske vinterlager av grønnsaker i hagen. Overvintringen har dette året gått bra, selv om temperaturen noen netter krøp under - 20C, snødekket var tynt og metoden var enkel. Denne testen er ingen garanti for at jordlagring alltid vil fungere, - men det åpner for noen muligheter.

Utgravd etter 6 måneder i provisorisk jordlager.

I mangel på lager

«Når ein for tida (1949) lagar kål og rotkuler, er det vanleg å tufte dei oppå bakken. Men ein kan og grava dei eit lite spadestikk ned i jorda» sier professor Olav Moeni boka «Hagebok for heim og skule». De hadde erfaring med at mange ikke hadde tilgang på kjeller, jordkjeller eller annen kjøling, og måtte derfor finne alternativer. Vi tenker at dette kan være lurt å «gjenoppdage». Vi laget derfor høsten 2016 vår enkle variant av en gammel metode. Tanken er at det for mange vil kunne være vanskelig å lagre større mengder rotgrønnsaker over lengre tid, og vi ville derfor prøve en lagringsmåte som i en akutt situasjon kan komme til nytte for mange.

Lagring av sellerirot i jordgrop med "tak" av planker og dekke av halm, løv eller granbar. Bilde fra Hagebok for heim og skule 1949

Enkelt prinsipp

Når snøen kommer tidlig, vil telen sjelden gå dypt, selv om kulden skulle bli streng. Hvorvidt jorden fryser, handler i stor grad om hvor godt isolert den er. Men Olav moen minner om at rotgrønnsakene stort sett også tåler noen kuldegrader. Og som alltid foretrekker han kvitmose som det beste lagrings mediet.

Kvitmose var professor Moen sitt første valg for å lagre rotgrønnsaker i. Bilde fra Hagebok for heim og skule 1949

Når vi skulle lagre en liten kasse med grønnsaker, tok vi derfor utgangspunkt i professor Moens alternativ med å grave oss litt ned i jorda. Vår grop ble omtrent 50 cm dyp, og den var plassert ut mot en skråning i hagen for å få god drenering. Gulrot, rødbete og kålrot ble lagt i en plastkasse lagvis med kvitmose og senket ned i gropa. Over kassen dekket vi med tørt gress opp til jordkanten, Oppå gresset la vi på noen planker for å unngå trykk. Så la vi på et godt lag med mer tørt gress, dekket alt med 10 cm jord, og trakk til slutt over en presenning som ble holdt fast med steiner langs kanten.

Et utvalg rotgrønnsaker pakkes ned for en liten lagringstest.

Kassen med rotvekster nedsenket i grop

Godt med tørt gress rundt

Fyller gropen med tørt gress.

Noen plankebiter lagt over for å unngå trykk.

Et godt lag tørt gress.

Alt dekkes med jord

Pressenningen hindrer at det blir vått i det isolerende materialet.

Lagringstemperaturer

Vi la i ett inne / ute termometer i kassen og trakk ut ledning. Planen var å følge med på hvordan utetemperaturene slo inn. Dessverre sluttet termometeret å virke, så vi kan bare gå ut i fra sluttresultatet. Vi vet at det har vært minus 20 i korte perioder, det var frost i mosen da vi åpnet, gulrot og rødbete har ikke tatt skade, mens noe av kålrota har frostskader. Grønnsakene ble lagt i kjøleskap for sakte opptining og smaken er god.

Smak farge og konsistens var utmerket på rødbetene og gulrøttene, mens noe av kålrota fikk tydelige frostskader.

Granbar

Professor Moen foreslår å dekke med granbar over slike lager. Med fordel kunne vi ha lagt et godt lag granbar over presenningen. Gammel erfaring viser at bruk av granbar over grøfter, kummer og frostsvake planter, er svært god isolasjon.

Konklusjon

Det vi har gjort er en liten test og viser på ingen måte et signifikant forskningsresultat. Allikevel kan vi med utgangspunkt i tidligere tiders lagring i jordkuler (kulelagring) og i grop, si at miniatyrlagring av grønnsaker i bakken er fullt mulig. Det er viktig med drenering, beskyttelse mot gnagere og isolasjon. Derfor kan det være nødvendig å pakke kassen inn i finmasket netting mot mus og vånd og et tilstrekkelig lag med isolerende materiale må over. Muligheten for lagring er ofte begrensningen for hvor mye vi kan dyrke men alt tyder på at vi med lite forberedelser kan skape gode midlertidige løsninger.