Olena videoblogger hageerfaringer fra øst og vest - på norsk
Olena Kulbachna er en av mange Øst Europeere bosatt i Norge som har med seg rike og varierte hagebrukserfaringer på flyttelasset. Selv har hun valgt å lage videobloggen "Hansmann`s hage" https://www.youtube.com/channel/UC2Lg1yKnWeCSEV8VjNlJSQw med dyrkingstips - på norsk. Modig gjort etter bare få år i Norge, og en gave til oss som leter etter dyrkingserfaringer fra øst.
Olena har noe på hjertet.
Hun opplevde et klimaskifte
Det var nok ganske tilfeldig at hun havnet sammen med sin tyske ektemann, Gunter Hansmann, på Bjoa i Vindefjord kommune i Rogaland. Med en oppvekst i Kazan midt mellom Moskva og Uralfjellene, og fra 1989 mange år i Ukraina - begge steder med jevne varme innlandssommere - lå det neppe i sakens natur at et fuktig norsk sør-vestland skulle bli bostedet, men sånn ble det i 2010, og de trives. Olena har innstilt seg på et noe fuktigere dyrkingsklima - derfor deler hun i dag erfaringer fra både øst og vest.
Rogaland har litt andre klimatiske forhold enn hun er vant til - det tilpasser hun.
Olenas store lidenskap er hage, både til pryd og nytte. Gunter foretrekker fisking - men gleden over matlaging har de felles. Dessuten er Gunter kokk. Sånt blir det mye matauk av!
Gunter Hansmann er kokk og sammen finner de stor glede i matlaging fra bunnen.
Sovjettiden tvang frem kreativ dyrking
Under sovjettiden var det ofte store begrensninger på matvarer, forteller Olena, særlig på kjøtt, frukt og grønt. Mange matvarer var strengt rasjonert og kunne bare kjøpes på spesielle kupponger. Når sovjet-borgerne hadde mulighet eller fikk tilgang til sine datsjaer, gikk det fort sport i å dyrke så mye og så bra som mulig.
Å utnytte kvadratmetrene og å tilpasse klima ligger naturlig.
Det ble viktig å kunne bruke hver minste jordflekk best mulig, og det ble viktig å høste av naturens overskudd. Sånt ble det mye spisskompetanse av blant vanlige folk - kunnskap som gikk videre i arv - selv om det nå kan virke som om noe er i ferd med å gå tapt. Øst Europas supermarkeder bugner i dag av frukt og grønt og de unge og rike legger bort hagearbeidet. Trøsten er at mange fortsatt trenger sin datsja til dyrking og bærer kunnskaper videre.
Gjenbruk er en god ting.
Utnytte mest mulig
Olena lærte mye om hage og dyrking av sin mormor. Det var mormor som satt på vinterkvelder og limte frø med potetmelslim på avispapirstrimler og laget såbånd klare, så arbeidet kunne gå fortere når våren kom. Og det var hun som delte videre alt annet hun kunne om dyrking, og hvordan man kunne få mest mulig ut av det lille man hadde.
Fint vinterarbeid: Frøbåd er enkelt å lage ifølge en av videobloggene til Olena. Når de er laget, tørkes de og legges på lager til det er tid for såing.
Videobloggeren
I videoene på "Hansmann`s hage" https://www.youtube.com/channel/UC2Lg1yKnWeCSEV8VjNlJSQw tar hun opp ulike temaer om prydplantene, grønnsakene, urtene, hvordan hun lager egene såbånd og hvordan hun sylter sine agurk - slik Olena er vant til det. Hun forklarer enkelt, rolig og godt og som en rød tråd gjennom det meste går kreativiteten og evnen til å utnytte de ressursene hun har tilgjengelig på en god måte - dette er meningsfullt i et beredskapshage - perspektiv.
Med plass til å klatre mot veggen, utnytter Akasie agurkene den lune plassen.
En gave
Hos Olena og mange andre Øst Europeere bosatt i Norge, finnes mye, god, spennende og overførbar kjøkkenhage-kunnskap. Sannsynligvis bor det levende oppslagsverk fra sovjettidens datsjaer i våre egne nabolag - sånn cirka en kaffekopp unna. Det kan jo være vinn, vinn for alle. Måtte mange som Olena overskride språkbarrieren og dele frimodig av denne rike arven.
Interessen strekker seg over hele hagefeltet, så Olenas videoblogg har mye til både nytte og pryd.
Takk til Ragna Bjørgemoen for tipset om videobloggen "Hansmann`s hage" og takk til Olena for intervju og bilder.