Merethe dyrker hele året på verandaen

Uten ekstra varme og lys dyrker Merethe Lauen i sine klare plastkasser ute på verandaen - hele året. Det er spennende, utfordrende og det gir viktig læring i et selvforsyningsperspektiv - men det forutsetter at du er kystboer på sør eller vestland - vi andre får nøye oss med at det kan forlenge sesongen i begge ender.

Snø på bakken og is på lokket er ingen hindring for Merethe Lauens vinterdyrking ut mot Stadt-landet.

Snø på bakken og is på lokket er ingen hindring for Merethe Lauens vinterdyrking ut mot Stadt-landet.

En sen høstdag i 2012 tusta jeg meg litt vekk på nettet 

Det begynte bra, for jeg las om frø og sånt. Men på et eller anna forunderlig vis, så havna jeg på en heimeside til en hobbygartner i Minnesota. Og det var nok bildene som fenget min interesse. For han hadde bilder der han stod ute i masse snø, veldig godt kledd, og fylte jord i noen plastdunker, og der lå en bunke frø oppå snøen. Jeg har nå alltid hatt lett for å bli tiltrukket av umulige ting, så nysgjerrigheten min var absolutt vekket.

Bare ved å se på bildene, tenkte jeg at dette er nok noe galskap de holder på med «over there», altså i Amerika. Men så las jeg litt mer, og jeg fikk vite at dette hadde han holdt på med i 7 år, og han ville aldri tilbake til den tiden da han sådde inne, og drev og flytta på planter som ble større og større.

Det virket unektelig lite sannsynlig at dette skulle bli en virkelighet på min veranda midtvinters - men sånn ble det altså.

Det virket unektelig lite sannsynlig at dette skulle bli en virkelighet på min veranda midtvinters - men sånn ble det altså.

Jeg bare måtte prøve det

Han kalte det winter sowing. Nysgjerrigheten min var vekket, og jeg tenkte at dette her må jeg bare prøve. Om ikke anna så for å kunne dokumentere at det ikke gikk an. 

Så tidlig en januardag i 2013 satte jeg i gang. Jeg hadde fått tak på noen 5 liters plastdunker. Jeg laga hull i bunnen på dem, fylte de ca halveis med såjord. Og med fingre som var stive av kulde, sådde jeg litt ulike typer frø i disse dunkene.

Rein galskap, tenkte jeg for meg selv, og var egentlig oppgitt over at jeg absolutt måtte prøve dette her.

Det begynte provisorisk - men det fungerte

Det begynte provisorisk - men det fungerte

Så stod dunkene der til spott og spe i litt over to mnd. Alle som så dem, måtte selvsagt kommentere dem. Og de som var mest frimodige sa jo rett ut at dette var rein galskap. Motvillig gav jeg dem rett. Å så frø i januar på den nordlige halvkule, hørtes veldig ulogisk ut.

Noen ganger var dunkene dekket av snø, andre ganger måtte jeg ut og fortøye dem, slik at de ikke for av gårde med vinden. 

Men en fin vårdag midt i mars, tok jeg mot til meg og kikka oppi denne galskapen. 

Det spirer og gror uten tanke for hva kalenderen sier

Det spirer og gror uten tanke for hva kalenderen sier

Gjett om jeg ble overrasket. Oppi dunkene var det ulike spirer av div kålfrø, reddik, erter og div salat. Og disse spirene var så lubne og solide som jeg aldri hadde sett før. Teorien her er vel at de får et lite forsprang på spiring, og det beste av alt er at de er ferdig herdet. De tåler at det blir kaldt og varmt om hverandre, slik det ofte er på våren. Dette var starten på mine erfaring med vintersåing. 

Etterhvert har jeg avansert og bruker nå stort sett rimelige klare stablekasser i plast. Å ja, 10 minus  forekommer også i korte perioder ut mot havet.

Etterhvert har jeg avansert og bruker nå stort sett rimelige klare stablekasser i plast. Å ja, 10 minus  forekommer også i korte perioder ut mot havet.

Men når jeg tar av lokket er det liv og røre.

Men når jeg tar av lokket er det liv og røre.

Minus 10C etter spiring

Nå har jeg helt slutta å så frø inne, alt skjer utendørs på denne måten her. Jeg har modernisert plastdunkene litt, og gått over til å bruke billige plastkopper som jeg setter i gjennomsiktige plastkasser, med lokket delvis på. Plastkoppene blir vaska og gjenbrukt.  Men tanken om å bruke det jeg har, gjenspeiler seg i dette og. Så jeg tar vare på plastemballasje. Bærkurver med lokk er og fine å bruke. 

Dette er ikke en dyrkingsteknikk for innlandet, men mange av oss bor jo langs den milde kyststripen - det er en mulighet som bør brukes

Dette er ikke en dyrkingsteknikk for innlandet, men mange av oss bor jo langs den milde kyststripen - det er en mulighet som bør brukes

Som sagt så er erfaringene mine med dette at plantene blir veldig robuste. De tåler utplantingen bedre enn planter jeg sådde inne og jeg kommer litt tidligere i gang  enn jeg ville gjort om jeg sådde direkte. 

Årets erfaring så langt er at en del av frøa spirte allerede i begynnelsen av februar. Jeg bor på kysten av nordvestlandet, så vi har jo fordelen av stort sett milde vintre. Men i år fikk jeg teste ut hvordan det funka med under 10 minus, og det etter at frøene hadde spirt. Troen var liten, men gleden var stor da jeg så at de hadde overlevd. Ruccola og div grønnkåltyper er de som leder an så langt. 

Merethe dyrker mye på verandaen også vår og høst - og omfanget øker i både mengde og arter

Merethe dyrker mye på verandaen også vår og høst - og omfanget øker i både mengde og arter

Men så er det jo ofte sånn at når en finner noe som funker, så utvikler det seg videre. Nesten av seg selv. Det som jeg nå kaller for verandahagen min, har etterhvert blitt en plass der jeg dyrker hele året. De to siste årene har jeg høsta derfra hver eneste måned. Ikke sånn at det er nok til mitt forbruk, men sånn at jeg ser det går an. Så omfanget øker jo hele tiden. 

Stoff potter

Som dere ser på bildet over og under, bruker jeg potter av tøy. Grunnen til at jeg foretrekker stoffpotter er at rotsystemet ser ut til å bli kraftigere. Dette kalles air pruning og jeg lager pottene av alt fra utslitte olabukser til den svarte fiberduken mann kan kjøpe hagesenteret.

Det er alltid noe å hente i en kasse, selv om veksten til tider er liten

Det er alltid noe å hente i en kasse, selv om veksten til tider er liten

Resten av året

Når tida med vintersåing er over, og det meste er blitt planta i bed rundt om i hagen, er det tid for å så nye frø. Jeg sår noen frø hver uke omtrent. Men ikke spør om jeg har en plan. Det går litt etter innfallsmetoden, og på hvilke frø jeg har i lomma akkurat den dagen. 

Men gjennom senvåren og sommeren, og tidlig høst fortsetter jeg å så. På våren er det mest frø til planter jeg vil plante i hagen. På sommeren og høsten går det nok mest i ruccola og div salater. Det gror ikke fort på høsten, men det er om å gjøre å få sådd mest mulig i august og september, sånn at jeg har litt å spise av utover høsten og vinteren. Salaten har jeg mest bredsådd i store potter av stoff, så prikler jeg ut i mindre potter etter hvert som jeg har plass i kassene. Det har vært en bratt  læringskurve, og jeg er langtfra i mål på å finne optimale såtidspunkt osv. Jeg har funnet lite litteratur på nettet om dette, så det har mest vært å lære av feila jeg har gjort. 

Om sommeren er jorda ute i kjøkkenhagen hovedarena for Merethe

Om sommeren er jorda ute i kjøkkenhagen hovedarena for Merethe

Men bare sånn hvis du lurte. Jeg var ute i dag også og fikk henta meg salat til lunsjen. Sådd i september. Den er langtfra så stor som den en får på sommeren, men det er eksotisk å kunne rusle ut og hente seg grønn salat mens det er snø og is rundt på alle kanter.