Før fryseboksens tidsaldre ble grønnsaker og annen mat ofte lagret gjennom tørking, speking, hermetisering, laking, fermentering osv. Sentralt i alt dette, stod saltet. Det kan på nytt bli viktig kunnskap.

Alle grønnsaker kan i prinsippet saltes ned - selv om kvaliteten blir forskjellig

Saltsikkerhet

I en moderne krise, kan saltet igjen vise seg å få en avgjørende rolle i mye av vår matsikkerhet, - ikke minst for mye av grønnsaksavlingen fra kjøkkenhagen. Denne artikkelen handler om saltets mulige rolle ved lagring av grønnsaker, men også om lagring av all annen mat, dersom uhellet skulle være ute.

Vi har på under 100 år, beveget oss fra et samfunn som var totalt avhengig av saltet i store deler av sin matvarelagring, til et samfunn og en situasjon som gjør det mulig å kjøle eller fryse de samme matvarene som ferskvare. Denne utviklingen har gitt oss mye positivt, ikke minst helsemessig. Samtidig er det altså et faktum at menneskeheten gjennom tusenvis av år har brukt saltet som sin primære nøkkel til langtidslagring av mat. Denne basis kunnskapen bør vi ta vare på og være forberedt til å bruke igjen.

I dag koster 25 kg havsalt ca125 kroner på Felleskjøpet og er dermed en svært billig forsikring å ha liggende i boden.

Det er nesten alltid en plass til på boden

Om nøden tvinger oss

Skulle strømmen bli borte over lang tid og vi skjønner at innholdet i fryseboksen står i fare for å tine, kan fisk, kjøtt og grønnsaker legges i ulike bøtter eller baljer, lagvis med grovt havsalt. Oppskrifter på salting av kjøtt og fisk kan du google på nettet, mens salting av grønnsaker skal vi vie mer plass på slutten av artikkelen, siden det er en noe mindre tilgjengelig kunnskap i dag. Når det gjelder hva man bruker som saltekar, er det viktig at det ikke reagerer med salt - slik metall gjerne vil gjøre. Mest aktuelt er kanskje produkter laget av plast. Utfordringen her, er at ikke all plast er laget for å oppbevare mat og vann i. En av leserne nevner Gilde bakker, noe som er et godt forslag. Uansett er det viktig å sørge for å ha egnede saltekar stående.

Skulle vi oppleve en vanskelig tid, kan det i verste fall hende at bønder også må nødslakte dyr, siden stordrift nesten uten unntak er avhengig av strøm, diesel og teknologi. I stedet for at dyr bare avlives, vil det være en stor ressurs for både enkeltmennesker, samfunnet og bøndene selv, om mest mulig av dette kjøttet kunne selges lokalt og saltes ned av kjøperne. Klarer vi å motvirke at ferske matreserver forderves gjennom å salte det ned, kan tidshorisonten for matsikkerheten i samfunnet forlenges. Det samme gjelder for varer fra større kjøle- og fryseanlegg osv som ellers vil gå til spille. Rundt i samfunnet er det til enhver tid enorme mengder hel og halvfabrikata mat, som raskt vil trenge alternativ konservering ved langvarig strømbrudd. Om flest mulig husstander har en eller to sekker salt i beredskap, vil mye av dette kunne reddes, konserveres trygt og posjoneres ut over lang tid. I en eventuel krise, blir maten det viktigste vi må skape trygghet rundt.

Saltstein fra Sahara. Slike gamle saltavleiringer rundt i verden var ofte utgangspunkt for saltgruver. Noen steder er saltuttakene urene og inneholder andre mineraler. Da har ikke saltet samme forutsigbare kraft.

Evigvarende saltkraft på lager

På siden forskning.no står det at «Uttrykket «om saltet mister sin kraft» har sin opprinnelse fra bibelhistorien og den såkalte Bergprekenen. Her sammenlikner Jesus disippelflokken sin med salt: «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matteus 5,13)

For å forstå denne metaforen er det kjekt å vite noe om saltet de brukte på denne tiden. På Jesu tid var nemlig saltet blandet ut med grus og annet. Om blandingen ble utvasket, kunne den se ut som salt, men hadde mistet de gode egenskapene.

At saltet var blandet ut med andre stoffer, innvirket både på smaken og kraften. Saltinnholdet kunne gå helt tapt, og det ubrukelige saltet ble kastet ut av huset og på gaten sammen med annet avfall.

Saltet vi bruker i maten vår i dag består av mineralet natriumklorid. Dette saltet er et veldig stabilt stoff som aldri går ut på dato. Det er altså ingen fare for at saltet skal miste sin kraft – enten det er bordsalt eller flaksalt.» kan vi altså lese i denne artikkelen om salt på forskning.no https://forskning.no/religionshistorie-kjemi-mat-og-helse/jod-fordufter-fra-bordsaltet/342461

Har du salt.....har du alt

I heftet «Mat til vinteren. Frukt og grønnsaker. Bruk trygge oppbevaringsmåter» utgitt som småskrift av Statens opplysningskontor for husstell i «kriseåret 1941» - som det så direkte står med stor skrift på side 3 - finnes mange og gode lagringsveiledninger. Hele heftet finner du her på bokhylla.no https://www.nb.no/items/b46964dddbf045e401b90a4f49d5ba9b?page=2&searchText=Ta%20vare%20på%20Norges%20matreserver Situasjonen krevde da at all mat ble tatt godt vare på og utnyttet optimalt.

Om tørrsalting av grønnsaker kan vi lese at man starter med å koke lake av 1L vann og 400 gr. salt. Videre står det: «streng, rens, vask, del og legg grønnsakene i kald lake 1/2 - 1 døgn. Ta grønnsakene opp av laken å la de renne godt av. Legg salt i bunn av karet. Legg grønnsakene lagvis med salt. Legg salt øverst. Klipp et pergamentpapir som er litt større enn karet. Klipp frynser i kanten og legg det direkte ned på grønnsakene. Kok to brede trefliser og en stein. Legg flisene i kryss oppå papiretog legg stenen oppå dem. Den må være så tung at den holder grønnsakene under den laken som etterhvert dannes. Legg lokk eller bind papir over krukken.

Om salting av persillegrønt, sellerigrønt, purregrønt: Vask hele blader (med stilken). Tørk dem i klede. Legg de hele bladene ned lagvis med salt. Press det fast i krukken. Bind over. Her er det altså ikke lake.

Om salting av gressløk: Vask, tørk og legg gressløken i små bunter (bruk et løkblad som bånd til buntene). Pakk buntene lagvis med salt. Sørg for at det er salt mellom hver bunt.»

De kalte en spade for en spade. Kriseåret 1941

Hvordan allerede nedfrosne grønnsaker vil fremstå etter nedsalting, er uvisst, men spiselig blir det. Uansett må all nedsaltet mat vannes godt ut før det spises. Salt er viktig for kroppen i små mengder men skadelig eller direkte farlig i for store.

Salt til alt

Den overnevnte fremgangsmåten viser hvordan salt i seg selv kan konservere - men ofte handler saltbruk om mindre mengder i deler av prosessen. Eksempler på svak salting er i forbindelse med ulike fermenteringsprosesser eller overflatesalting på matvarer som skal tørkes.

En god beredskap på alle plan handler i stor grad om kunnskap. Vår anbefaling er å skaffe litteratur på nettet, nye bøker eller gamle i antikvariater og for ikke å glemme www.bokhylla.no Det finnes mengder av god kunnskap, som med fordel kan lagres som papir for fremtiden og gi oss en noe tryggere matlagring om situasjonen en gang krever det. Men viktigst av alt - kjøp salt!

Ramsalt matsikkerhet