"Oliven" av dine egne plommekart

Likt på smak blir det ikke, men en god utnyttelse av en ressurs du ellers kaster, er det. Smaken av fermenterte plommekart er annerledes men god og du kan lage det selv av dine egne uttynnede plommekart, forteller Gunn Marit Hals Apeland i denne artikkelen Datsja har fått lov til å dele.

Fermenterte mirabell plommekart er til forveksling lik oliven

I fjor sommer heiv jeg meg på et kurs i Danmark på Naturplanteskolen, som var ledet av Søren Holt. Søren har forbindelser i Sibir, og har omfavnet en del mattradisjoner som kommer derfra og her er fermentering en sentral del av lagrings om mattradisjonen.

Fermentering er en konserveringsprosess som brukes i mange land, tradisjonelt, og gjerne der man ikke har utbredt strøm og frysebokser på samme måte som hos oss i Norge. Fermentering kan gi oss muligheter til å utnytte ting vi normalt ikke bruker, og kanskje også erstatte importprodukter med noe hjemmelaget. 

Søren Holt er en stor kapasitet i det nordiske nyttehage miljøet.

Utgangspunktet for fermentering er naturlig tilstedeværende melkesyrebakterier som man finner på de aller fleste ting. Vi fikk smake på fermenterte grønnsaker av ulike slag, fermentert ramsløk (som luktet temmelig heftig!) og hadde som prosjekt å lage fermenterte mirabeller.

Mirabell kart

Mirabeller er en type plommer som brukes mest som leplanter i Danmark, De er frøformerte, og det er derfor enorm variasjon på de ulike buskene. Man kan, hvis man finner en god busk, plukke de for å spise, man kan lage syltetøy og andre produkter. Vi plukket umodne mirabeller, satte de i glasskrukker med urter og saltvann, og lot prosessen gå noen uker i romtemperatur før de ble plassert kjørlig for å bremse prosessen. 

Ulike urter er viktig for den som skal fermentere

Det gjør at plommekart får en konsistens som minner om oliven, kanskje med litt mandelsmak. Frisk og god, og godt egnet i de sammenhenger der man ellers hadde brukt oliven. 

I Norge er jo ikke Mirabeller særlig vanlige å finne, men vi har i deler av landet mye plommer. Ofte må vi gripe til det rådet å tynne plommekarten. Å ta vare på karten og fermentere den er en glimrende måte å bruke en ressurs på som ellers hadde gått til spille. Om det får oss til å kjøpe litt mindre importerte oliven er det jo bare et pluss. 

et glass fermenterte Victoria kart

Man kan også fermentere mye annet, for å ha en fryseboks-fri oppbevaring. En god gammeldags potetkjeller er glimrende for å oppbevare krukker med fermenterte grønnsaker. 

Det er visse regler rundt fermentering, og for mange til at jeg kan komme inn på alt her! Første bud er å holde deg til planter! Det vil også si at man unngår sopp, i følge Søren, da sopp ligger på siden av normale planter i denne prosessen. Videre skal glass og slikt som benyttes selvsagt være reint, men vannet vi brukte var fra springen, det ble ikke kokt. Strikken i patentkrukkene må være ekte gummi og ikke silikon! Les deg opp på prosessen før du eventuelt starter!

Tekstforfatter er gartneren Gunn Marit Hals Apeland. Gunn Marit har sin utdannelse fra Island, har et brett kontaktnettverk blant nytteveksdyrkere på den nordlige halvkule og hun er hjerte og hjerne bak facebooksiden Grønnsaksdyrking i Norge, en gruppe som i dag teller over 30.000 medlemmer.