Rødbete - lettdyrket, næringsrik og lagringsssterk

15. november hentet vi ut den siste rødbeten fra i fjor. 14 måneder etter høsting var den fortsatt fast og fin etter en vinter i mose og en sommer og høst i en pose i kjøleskapet. I dag er det stor vitenskapelig enighet om at rødbeten er en av våre mest næringsrike grønnsaker. Dessuten er den lett å dyrke over hele landet.

Rødbeten er kanskje noe av det nærmeste vi kommer supermat.

Rødbeten er kanskje noe av det nærmeste vi kommer supermat.

Historie

Røde Bede, kaller Christian Gartner den i boken Horticultura fra 1694 - da hadde rødbeten allerede fulgt menneskene i mer enn 2000 år som kulturplante. Den opprinnelige strandbeten (Beta maritima subsp. maritima), hører naturlig hjemme langs strendene sørover i Europa. I naturen har den ingen oppsvulmet rot og det var mest sannsynlig bladene som først ble brukt. Etterhvert foredlet man frem kraftigere bladbeter, men også ulike rotbeter - deriblant den dyprøde grønnsaken vi i dag kjenner som rødbete. Rødfargen heter forøvrig Betanin og brukes bla som konditorfarge, og på listen over E-stoffer har den fått nummeret E162. En nyttig påminnelse om at ikke alle E-stoffer er farlige.

Det eneste vi ga som gjødsel i "Beredskapshagen" dette året var gressdekke og brenneslevann. Så langt har det fungert overraskende godt.

Det eneste vi ga som gjødsel i "Beredskapshagen" dette året var gressdekke og brenneslevann. Så langt har det fungert overraskende godt.

Rødbete: mat og helse

Foruten å bidra med energi i form av karbohydrater, er det nok rødbetens høye innhold av ulike antioksidanter og mineraler, som gjør den spesielt interessant. I programmet EKKO på nrk, gir ernæringsprofessor Birger Svihus ved UMB, rødbeten god omtale opp mot mye av den «supermaten» som for tiden vinner plass, og programlederen siterer i samme innslaget kokk og matskribent Andreas Viestad som kaller rødbeten supermaten som alltid har vært her: Og påstanden er ikke uten substans, for forskning viser faktisk at inntak av rødbeter senker blodtrykket, og bidrar til å øke blodsirkulasjonen. Rødbeten har dessuten mest antioksidanter av våre grønnsaker, noe som er med å ruste kroppen mot flere ulike sykdommer.  På toppen av det hele viser det seg at inntak av rødbete kan øker vår fysiske utholdenhet med 10-15%.  I sum er det godt dokumentert at rødbete i hverdagskosten gir mer enn bare god mat.

Blandt datsjas lesere kommer det inn mange gode bruksoråder, bla forteller en av leserne med røtter i Pennsylvania, at hun hjemmefra er vant til smørdampede rødbetblader og sier at dette er nydelig. Andre forteller om brød og rundstykker med raspet rødbete, som en god måte å få barn til å spise mye rødbete på.

 

Selv om vi ikke lenger er vant til det, er rødbetblader og stilk like god mat som bladbete. I Øst - Europa er det vanlig å bruke hele planten.

Selv om vi ikke lenger er vant til det, er rødbetblader og stilk like god mat som bladbete. I Øst - Europa er det vanlig å bruke hele planten.

Dyrking

Rødbeten er enkel å dyrke og er lite utsatt for sykdommer og skadedyr - med unntak av brunsneglen. 

Ellers skriver Svein Solberg på Agropub at «jordlopper enkelte år kan gjøre skade ved å gnage på spirene og gjøre skade på bladverk. De kommer oftest i en varm periode og gjør oftest skade ved sene utplantinger. Ved store skader er det aktuelt å så på nytt.

Fiberduk/insektsnett hindrer skade dersom det legges på før sverming. Jordloppa trives best ved temperatur over 20°C og er mest aktiv midt på dagen.» Dette erfarer vi ofte selv, samtidig er det overraskende å se hvor mange som vokser skaden av seg, selv om jordloppa har angrepet selve vekstpunktet.

For å sikre seg mot jordloppe-angrep, kan man godt så plantene i såkasser i veksthus/vinduskarm, for deretter å plante de ut når første varige blad er utviklet. Selv sår vi direkte og dette vil nok være det normale om jordlopper ikke blir et for stort problem.

Tidlig såing og lave temperaturer kan medføre kuldeimpuls som igjen fører til at plantene danner blomsterstilk allerede første året - dette bør man unngå. Regner du 3 til 4 måneder fra såing, vil du normalt få en god avling. 

Vi har i år bare gjødslet med gressdekke og brenneslevann, hatt god vekst og har ikke sett  mangelsymptomer på rødbetene. Gjennom prosjektet Beredskapshagen  (Filmen kan sees på lenken her) er det denne dyrkingsmetoden vi prøver å etterleve for å vinne mer kunnskap om selvsanket gjødsel. Foreløpig foreligger ikke jordanalysene for hagen fra før og etter dyrkingssesongen, men disse vil bli presentert når de kommer.

Sortsvalg

I Beredskapshagen bruker vi bevisst lange sylindriske sorter med god lagringsevne. I fjor og i år hadde vi Taunus og fikk en svært god avling. Runde sorter er selvfølgelig helt ok, men de lange sortene utnytter ofte plassen bedre i raden fordi de vokser i høyden, og vi synes de er lettere å bruke. Mange av rødbetene våre lå i år på mellom 500 og 800 gr, men på tross av størrelsen er de verken grove i kjøttet eller løse i veksten - det lover godt. Vi regner med at vi har hatt en normalavling på et sted mellom 300 og 400 kg pr 100m2. 

Vi bruker avlange sorter. Taunus er en riktytende og lagringssterk sort.

Vi bruker avlange sorter. Taunus er en riktytende og lagringssterk sort.

Lagring

Rødbetene bør lagres kaldt og den må ha det fuktig rundt seg. Selv lagrer vi det meste i hvitmose i en gammel kjeller og legger inn nytt i plastbokser eller plastposer i kjøleskapet etterhvert som behovet melder seg. For å unngå groing, kan det være lurt å skjære av vekstpunktet på toppen, når man merker at de begynner å vokse. Vi trodde først dette ville redusere lagringsevnen, men det ser faktisk ut til å fungere greit når de får ligge i mose. På den måten hindrer vi groing og tapping av rotas opplagsnæring.

Vi lagrer rødbetene i hvitmose i en gammel kjeller - det går fint. Som del av en liten lagringstest, har vi "gravd ned" en kasse med bla rødbeter. Alt er dekket med høy og jord og et plastdekke over - så får vi se hva jordtemperaturen viser når gradestokken synker til under -20C.

Vi lagrer rødbetene i hvitmose i en gammel kjeller - det går fint. Som del av en liten lagringstest, har vi "gravd ned" en kasse med bla rødbeter. Alt er dekket med høy og jord og et plastdekke over - så får vi se hva jordtemperaturen viser når gradestokken synker til under -20C.

 
 
Gartner Anders Nordrum