Ugress er godt for jorden

Skal vi drive god ugresskamp, må vi først forstå jordens behov for ugresset. For oss er ugress noe vi kjemper mot, - for jorden er ugress noe den kler seg i. - All jord er bluferdig av natur og trenger en kledning.

Ugress - jordens heimevern og innsatsstyrke

Naturen prøver å beskytter jorden mot uttørking, bortvasking, ras og vind. Svart jord er et «blødende» åpent sår, - en trussel mot livet, og må derfor dekkes over fortest mulig. Noe må danne en «skorpe», før såret kan gro - dette er ugressets fremste oppgave.

For å sikre en rask «skorpedanning», er jorden utstyrt med milioner av innsatsklare frø, som mobiliseres og spirer så fort «alarmen» går. Vi kaller det ugress, - for jorden er de førstehjelpere når såret er et faktum.

Ugresset er førstemann og akutt-teamet på åstedet.

Spesialstyrke

«Heimevernet» i jorden er alltid på vakt. De kan ligge nede i jordens mørke gjennom lange tider, - kanskje 30, 40, 50 år, ja noen enda lengre. De bare ligger der i sin dype søvn mens ingen verdens ting skjer, - helt til den dagen en skade oppstår på jordoverflaten. Et lite lysglimt er alt som skal til, så er de ute av dvalen og i gang med spireprosessen. Lynraskt, som om det var livet om å gjøre - dekker de jorden i løpet av få uker. Uheldigvis eller heldigvis - det spørs hvem vi lytter til.

Svart jord gjør vondt - for jorden

Det jeg har skrevet over, er forenklet fremstilt, men bærer allikevel i seg viktige sannheter. Jorden har et grunnleggende behov for å være tildekket. Enten er det gress, urter, busker, mose, lav og trær, eller det er steiner og dødt plantemateriale som løv og vissent gress. Jorden ligger aldri frivillig svart. En svart jord, er en lidende jord.

Ugress er så mangt

Definisjonen på ugress, er for oss mennesker «feil plante på feil sted - til feil tid». I fjor hadde vi lin i hagen og vi luket bort alt annet, mens i år spirer linfrø fra i fjor opp mellom grønnsakene og plutselig er den samme linen et ugress - for oss. Skvalderkål ble engang innført som en nyttevekst, men er for de fleste i dag en sann plage. Hvilke planter vi karakteriserer som ugress er relativt, selv om de fleste er skjønt enige i at kveke utelukkende er et mareritt. 

Noe ugress er, rene ett- og toårige frøugress, og som er forholdsvis lette å bli kvitt. Andre, som tistel, kveke, skvalderkål, brennesle osv, er frøugress som lever videre som rotugress, og blir en evig fiende. Men heldigvis - det finnes løsninger. La oss dele gode erfaringer.

Akseptere jordens behov

Skal ugresskampen bli effektiv og ikke alt for krevende, er det klokt å møte jorden på dens bluferdighet og trang til å være ikledd noe. Det er dette vi gjør med bark, duk, gressklipp, aviser osv. 

De neste to ukene skal jeg skrive mer om ugresskamp med utgangspunkt i jordens grunnleggende behov for å være tildekket. Det gir ikke bare en enklere ugresskamp, men også en jord som trives og gir mer av seg.

Gartner Anders Nordrum