Spør en Østeuropeer om kjøkkenhagen

Tatiana Lundgård flommer over av dyrkingsråd for kjøkkenhagen. Som en av våre mange nye landsmenn med opphav i Østeuropas rike og robuste selvbergings- og kjøkkenhagekultur, kan hun mye om å utnytte ressursene.

 
Tatiana i veksthuset sitt.

Tatiana i veksthuset sitt.

Datsjaen

På datsjaen fikk Tatiana, som de fleste andre  hviterussere under den gamle Sovjetunionen, øvd opp basale ferdigheter i dyrking, høsting, sanking, lagring og tilbereding av mat fra hage og natur. Disse kunnskapene har Tatiana, og svært mange østeuropeere med henne, tatt med seg hit. Og vi kan få del i det - om vi bare spør.

Mye av det Tatiana kan om dyrking og sanking, ligner på det mange av oss lærte av foreldre og besteforeldre - mens andre ting er nytt og spennende. For www.datsja.no er det et mål å være med å bygge kunnskapsbroer mellom mennesker og ulike kjøkkenhagetradisjoner. Vi tror det ligger en stor rikdom i dette.

 

Selvberging

De dyrket ikke sine datsjaer for moro skyld, sovjetborgerene, men stort sett fordi det var tvingende nødvendig. Samveldets kollektivbruk var sårbare og ikke i stand til å bære matsikkerheten for den store befolkningen. Den jevne innbygger fikk derfor raskt tilgang på sin egen lille jordlapp, datsjaen, der de fikk lov til å dyrke det de kunne og ville. Overskuddet fikk de lov til å selge eller bytte mot andre produkter og tjenester. Sovjet fikk på den måten en stor og robust grå økonomi der f.eks poteter kunne byttes mot en bilreparasjon, klær eller noen fisker. 

Mange Østeuropeere er i dag mindre avhengig av datsjaen, men fortsatt henter store deler av befolkningen mye av sitt livsopphold fra hage og natur. Dette gir landene i øst en helt annen matvaresikkerhet om tidene skulle endre seg igjen.

 

Kjøkkenhagespesialister

Kunnskapen om datsjaen og det som kunne dyrkes og høstes der, i tillegg det som kunne sankes i naturen, ble bak jernteppet finpusset. Vissheten om at en god avling ga en sikker mattilgang gjennom året, gjorde det mulig å bruke rublene på litt andre ting - som f.eks en ny Lada. Den tause håndbårne kunnskapen som gjennom generasjoner ble overført fra foreldre til barn og naboer imellom, har gjort Østeuropas datsjaer til et eldorado for de som leter etter solid dyrkings- og selbergingskunnskap. Kunnskapen som ofte bare er et spørsmål unna - om vi bare hilser, blir kjent og spør.

 

Nøktern

Tatiana er nøktern og har tatt med seg sine østeuropeiske grunnholdninger når det gjelder å ta vare på og bruke det man har. I sitt hus, nær Fagernes i Valdres, har garasjeveggen fått selskap av et drivhus bygget av brukte vindusruter. Her tyter det av salat , tomat og agurker. Og i hagen er det sirlige bed med andre grønnsaker. 

Hun forteller med innlevelse og begeistring om den store tretønna (ca 200 liter) som moren hver høst fermenterte surkål i. Ned mellom lagene av finsnittet kål la hun hele epler, som med sin fermenterte syrlighet, var svært populære blant barna utover vinteren. Den ene historien om bruk av  fisk, rognebær, pepperrot og karve, avløser den andre. Hun har mye "kapital" stående på kunnskapsbanken om selvberging.

 Og tenk - hun er bare en av ufattelig mange levende kjøkkenhageleksikon i våre nabolag!

 

Gartner Anders Nordrum