Havets utømmelige gjødselkilde

Tang og tare er «havets muld som blir hagens gull», ble det en gang sagt. De overdådige mengdene tang og tareskog som løsnet og drev i land med høststormene, var en bunnløs gjødselkjeller og tilførsel av organisk materiale til kystbefolkningens ofte sandholdige, skrinne dyrkingsjord. For noen er den det enda - for mange kan den bli det igjen.

 For mange langs kysten er all gjødselen man trenger, kun en trillebårlengde unna. Foto: Anita S. Dietrichson.

For mange langs kysten er all gjødselen man trenger, kun en trillebårlengde unna. Foto: Anita S. Dietrichson.

Det store næringskretsløpet

Landjorda har alltid «lekket» næring til havet og «gjødslet det» -  i dag mer enn noen gang. Kontinuerlig skjer det i all jord en mekanisk, kjemisk og biologisk frigjøring av næringsstoffer. Mye av dette tar planterøttene opp og gir videre til oss og alt annet som lever på fastlandet, og noe renner videre ut i vassdrag og når til slutt havet. Sånn har det alltid vært, sånn må det være og sånn vil det alltid bli.

Tilbake gir havet sin overdådige grøde av fisk, skalldyr, tang og tare. Ingen av de 17 - 18 næringsstoffene plantene og alt annet liv må ha, brukes opp eller forsvinner fra planeten Tellus. De går pliktskyldig tilbake i det store kretsløpet og er klar for nye runder.

 Stein Tofte dyrker ofte planter direkte i tangkompost. Foto: Stein Tofte.

Stein Tofte dyrker ofte planter direkte i tangkompost. Foto: Stein Tofte.

Tang, tare og mere til

«Tang og tare til dyrking og mat», heter facebooksiden til den entusiastiske matdyrkeren og ornitologen Stein Tofte fra Randaberg på Jæren. Med familien er han bosatt ned mot strandkanten, der ute hvor havet strekker seg ubrutt over til Shetland. Det er her han kan iaktta dønningene skylle i land og lage lange tykke tangvoller, for så å studere insekts- og fugleliv i dette rike, utømmelige matfatet. Og han gjør som sine forfedre - i tang og tare dyrker han alt som kan gro, og han spiser dessuten mer og mer av det selv.

Stein Tofte mener at et ensidig fokus på konvensjonell tenkning i matproduksjon lett kommer i vegen for god ressursutnytting. Når jord og matproduksjoner blir presset og overspent, gjerne med høyt forbruk av lett løselige næringssalter, i kombinasjon med tunge maskiner, svekkes humuslaget og jordens evne til å holde på næringen. Dermed får vi mer avrenning og mer forurensning. Som alle økosystemer, søker livet i dyrkingsjorda mot en form for økologisk balanse. Skal vi hjelpe den til dette, er det først og fremst jorda som må forstås, mates, dyrkes og stelles, så kommer planteveksten som en naturlig følge. Stein mener at mat kan dyrkes nesten alle steder, med basis i alt vi kan samle sammen av materiale, som tang, skogstrø, kvist, mose, sand osv, bare vi tar vare på det. Selv blir han mer og mer opptatt av humuslagets funksjon og det store samspillet i jorden - og på jorden.

 Tang- og tarevoll klar til henting. Gratis gjødsel og jordforbedreing. Foto: Stein Tofte.

Tang- og tarevoll klar til henting. Gratis gjødsel og jordforbedreing. Foto: Stein Tofte.

Gård med tangrett

Før handelsgjødselens tid var de årlige tangvollene umåtelig viktige for jærbondens jordbruk. Hvem som kunne høste tang hvor, var strengt regulert med rettigheter knyttet til den enkelte gård langs hele kysten. Tang ble brukt både til gjødsel og jordforbedring og som tilleggsfor til husdyr. Med sin nesten komplette næringssammensetning (litt lite fosfor) kunne alt dyrkes og gi gode og rause avlinger.

Erik Lindgren skriver i sin Havebok i 1903 om tang at: "Næringsinnholdet er allsidig. Der er dog forholdsvis mest Kali, og Tang bruges derfor paa sine Steder ogsaa ublandet som Gjødsel på skarp Jord, især på Poteter, som er svært kaligraadig. Tangkompost kan anvendes til alle Slags Haveplanter."

Stein erfarer det samme og bruker store mengder i hagen. Dessuten prøver han seg frem med dyrking av ulike vekster direkte i ren tang og tare. Saltet er han ikke spesielt redd for og praktiserer ikke bevisst skylling før bruk.

 Asparges dekket med havets gjødsel. Foto: Anita S. Dietrichson.

Asparges dekket med havets gjødsel. Foto: Anita S. Dietrichson.

Fiskeren Markus

En annen som har gjenoppdaget «havets muld» er administrerende direktør iNæringsforeningen i Kristiansandsregionen, Anita S. Dietrichson. Som den ivrige hagedyrker hun er, får trillebåra stadig lufteturer ned i strandkanten for påfyll av tang og tare til hagen. Hun merker tydelig at plantene trives i det. Dessuten sier hun at det er god gjødsel, det er økologisk, holder snegler borte, dekker jorden og det er gratis. Heller ikke hun er opptatt av å vaske bort saltet før bruk.

«Du vet det har alltid vært brukt, det er bare vi som har glemt det», sier hun, og refererer til den vakre fortellingen om fiskeren Markus i Gabriel Scotts «Kilden» der det så levende skildres hvordan Markus anlegger sin kjøkkenhage. «Hver dag bragte (han) et monn til haven - et lite grann jord fra en klove i sundet, litt sagflis, litt mose, litt sand eller tang. Det siste især var en god ting, da tangen holder på fuktigheten, så jorden ikke tørrer så lett. Dertil er det en ypperlig gjødning, som særlig poteten holder utav, men også rabarbra og kål og slikt. Ja, om ikke tangen var, så var her mang en skjærgårdsbonde som like så godt kunne gi opp straks.» «Alt dette stell bar som rimelig frukt. Markus fikk neper og gulerøtter, en hel kurv utav hver sort, han fikk løk og rabarbra og dill.»

Vi lar fiskeren Markus få siste ord - så kan vi andre dele våre erfaringer til gjensidig nytte og glede nå, og bære disse med oss videre inn i en ukjent fremtid

 
Gartner Anders Nordrum