Kunnskapen om plantenes behov for et balansert og allsidig næringsinntak er ikke ny. Peter Nøvik skriver i Norsk Havebok fra 1902 at «Planten bruger til sin Ærnæring mange forskjellige Emner saasom: Fosforsyre, Kali, Natron, Kalk, Magnesia, Klor, Svovelsyre, Kiselsyre o.s.v. og fortsetter med å ramse opp rike kilder som husdyrgjødsel, kloakk, aske, urin, tang, fiskeavfall og handelsgjødsel. Fortsatt er det like viktige kunnskaper for en produktiv køkkenhage.

Kompost fra kjøkkenet, tang og tare, urin, aske, fiskeslo, husdyrgjødsel og handelsgjødsel er alle rike kilder til plantenes livsnødvendige næringsstoffer

«Feit matjord»

En hage beregnet til matvareberedskap trenger sikre kilder til næring, og det er klokt å gi den «fettreserver» i gode tider. Bruker vi Aristoteles tanker om at jorden er plantenes mage, gir det også mening å snakke om jord og planters kosthold, og kanskje også om kjøkkenhagens helsetilstand, BMI, fettreserver og utholdenhet. "Jordens Fædme" er betegnelsen Christian Gartner velger om jordens gjødselkraft (næringsreserver) i sin bok Horticultura fra 1694, selv om kunnskapen om hva næringsstoffer egentlig er, foreløpig var noe uklart på den tiden, og begrepet «fett» kan fremstå litt misvisende. Men utover på 1800 tallet vant forskere ny og banebrytende kunnskap om de ulike grunnstoffenes plass og rolle i plantenes liv - kunnskaper som raskt flyttet seg fra laboratorier og ut i det praktiske jord- og hagebruk, og fikk stor og avgjørende betydning for matvareproduksjonen i verden.

Godt omdannet tangkompost er en rik kilde til plantenæringsstoffer og en god humustilsetting til kystens ofte skarpe sandjord. Bruk av tang og tare er en god måte å tilbakeføre utvasket næring fra verdens jordbruksarealer.

Aristoteles var på sporet

Men nytt var det altså ikke. Mennesker har til alle tider registrert at plantene vokste godt rundt flekker med avføring og urin. Aristoteles (384 - 322 f.kr) var på sporet når «han mente at plantene fikk all sin næring tilberedt ut fra jorda via røttene». «Plantene ble oppfattet som dyr som stod på hodet, og røttene var et mellomledd mellom planten og næringen i jorda.» «fordi jorden og den varme som er i den tjener dem som mage». "Moder jord" et begrep som har holdt seg opp til vår tid. Røttene tilsvarte altså munnen hos dyrene, mente Aristoteles.

"Plantarum ventriculus est terra - jorden er plantenes mage» forteller Halvor Aarnes i Botanikkens og biologiens historie s 10.

Bygg en grunnleggende forståelse

Uavhengig av hvor vi befinner oss på aksen mellom konvensjonelt og økologisk jordbruk, trenger plantene de samme næringsstoffene. Alle vi som dyrker trenger grunnleggende innsikt i hva næringsstoffer er og hvilke rolle de spiller i plantenes liv. I en beredskapshage er det ekstra viktig å kunne «lese» plantenes vitalitet og helsetilstand og vite hvilke næringsstoffer de trenger. Samtidig trenger vi å vite hvor disse kan sankes i nærområdet og hvordan de kan resirkuleres inn i hagen.

Plantenæringstoffer er stabile grunnstoffer som forblir på jordkloden mens de sirkulerer gjennom fjell, sedimenter, vann og levende organismer i generasjoner og årtusener. Fosforet fra handelsgjødsel, som i dag nærer en plante i en konvensjonell åker, er kanskje det samme fosforet som gir noe av næringen via kompostbingen til din økologiske kjøkkenhage neste år. Utfordringen med tap av næringsstoffer er ikke at de de blir brukt opp og forsvinner fra jordkloden. Utfordringen er at næringskjeden lekker og at for mye næringsstoffer renner ut i det store verdenshavet, der de vanskelig kan hentes tilbake. Derfor er det så viktig å ta vare på næringsstoffene og sirkulere mest mulig tilbake til jorden i kjøkkenhagen.

En blanding av hagejord, kjøkkenkompost og gammelt gress gir næringsrik jord for tomatplanter.

Jakten på balansepunktet

Forskeren Svein Øivind Solberg forteller på på den økologiske fagsiden Agropub at «studier av gamle jordbrukskulturer viser svært ulike resultater med tanke på bærekraft. Tusener av års kultivering i høylandet i Peru (inkakulturen) har ikke ført til tæring på jorda, verken av innhold av organisk materiale, fosfor og nitrogen. Dette fordi dyrkingen foregikk på hyller i fjellsiden som hindret erosjon, men også fordi en tok i bruk vekstskifte, belgvekster, tilbakeføring av organisk materiale og andre gunstige tiltak. Andre jordbrukskulturer har opplevd en katastrofal utvikling med tap av organisk materiale, erosjon og utvasking». Det handler om gjøre ting riktigere og det handler om å ha en grunnleggende forståelse av hva plantene faktisk må ha for å utvikle seg riktig og gi en best mulig avling.

Aske av rent trevirke er en rik kilde til ulike mineraler.

Optimal gjødsling av planter

heter den nye nett-tilgjengelige teksten til planteforskerne Agnar Kvalbein og Toril Drabløs Eldhuset , - en publikasjon som gir et svært godt grunnlag for å forstå hva næring og gjødsling egentlig er. Teksten er kort (20 sider), solid og lettlest og har mye å gi til både fagfolk og hobby-dyrkere. Her er noen utdrag av teksten:

«Planter henter all sin energi fra sola. Men for å vokse, trives og holde seg friske, er de som mennesker og dyr: De trenger regelmessig tilførsel av balansert næring». s 6 «Sett fra plantenes synspunkt er det mye viktigere hva som er tilgjengelig til enhver tid enn hva som ble gitt ved planting eller hva som kommer seinere på sommeren.» s 11

«Oppdagelsen av at plantene tar opp næringsstoffer fra jorda som enkle ioner (elektrisk ladde atomer eller molekyler) la grunnlag for moderne gjødselindustri». «Det er ingenting som tyder på at plantene bryr seg om hvor disse ionene kommer fra, det kan være fra aske, saltgruver, husdyrmøkk, kompost, tang og tare eller kjemisk industri. Det viktige for plantene er at de riktige ionene finnes i jorda der planterøttene kan få tak i dem, ofte godt hjulpet av sopp som lever både inni og utapå planterøttene». s 6 «Et relativt stabilt og optimalt næringsforhold utenfor røttene gjør at plantene sparer energi på næringsopptaket.» s 17

«Økologisk dyrking bygger på at jorda skal gjødsles og at mikroorganismene skal omdanne organisk materiale til plantenæring. Vi anbefaler at plantenes næringsbehov skal tilfredsstilles direkte. Slik er utgangspunktet helt forskjellig. Likevel har de som dyrker økologisk oppnådd noe positivt. Ved å forby bruken av kjemisk fremstilt gjødsel har de unngått høye konsentrasjoner av lett tilgjengelig nitrogen. De har ikke stimulert skuddvekst på bekostning av rotvekst, og mikrooganismene har fått en større del av sukkeret fra fotosyntesen. Påstanden om at økologiske produkter har mer smak, kan kanskje også ses i sammenheng med økt sukkerinnhold når nitrogenkonsentrasjonen er lavere». s 18 og 19

«Alle planter har behov for næringsstoffene i omtrent samme forhold. Ved å ta utgangspunkt i dette forholdet kan man lage en gjødsel der nitrogen er det vekstbegrensende eller styrende næringsstoffet (minimumsfaktoren).» s 21

Merethe Lauen eksprimenterer med og lager næringsrik kompost av fiskeslo og tang og tare.

Jordboka

Den nye Jordboka som ble presentert denne høsten, er en bok som favner videre enn bare plantenæring. Her søker forfatter og sosialantropolog Dag Jørund Lønning inn i de store sammenhengene mellom jorda og samspillet med resten av det som lever på kloden.

Som det står i bokanmeldelsen fra forlaget: «Jordboka er historier om menneske og mold. Om vart samspel og om brutal øydelegging. Først og fremst er dette likevel ei bok om håp. For nøkkelen til å løysa alle dei store utfordringar mennesket og planeten no står overfor kan visa seg å finnast i molda. Erosjon og tap av matjord, fallande produktivitet i matproduksjonen, klimaendringar. Ny kunnskap viser korleis menneske og livet i molda kan spela saman. Med både berekraft og veldig grøde som resultat.

Mennesket veit eigentleg uhyre lite." Slik skriv professor og høgskulerektor Dag Jørund Lønning i Jordboka. Under føtene våre finst det eit univers så enormt, rikt og mangfaldig at det sprenger rammene for det me menneske er i stand til å fatta. I ei skei med matjord kan det finnast ein trillion levande organismar. I Jordboka møter du utrulege vesen med eineståande evner og eigenskapar, dei minste er titusendelar av ein millimeter, dei største fleire kvadratkilometer store. Dei er del av ekstremt intelligente økologiske samspel»»

Å mate jorda ved å grave ned komposten og så dekke den med jord, er en sikker måte å redusere næringsutvasking på.

Fra mage til mage

Følger vi Aristoteles tanke, er det en mage hos deg og meg som skal fordøye og mette våre ernæringsmessige behov gjennom det hagen gir - og i kjøkkenhagen er matjorda en mage som på samme måte skal fordøye og mette plantenes behov. To «mager» som gjensidig kan søke å mette hverandres behov best mulig om en situasjon skulle kreve det. Legger vi alle tilgjengelige nære gjødsel-ressurser inn i næringsregnskapet, også urin og kloakk, er balansen mest sannsynlig innen rekkevidde for de aller fleste kjøkkenhager, om situasjonen en gang skulle kreve det.

Et godt kosthold for plantene