Småplanter i egen jord og gjødsel

De fleste av oss er ganske avhengige av innkjøpt jord og gjødsel til småplantene vi dyrker frem i vinduskarmer om våren. Men hva om vi en gang måtte klare å sanke og komponere all jord og gjødsel selv? Ingen hagesenter, ingen husdyrgjødsel - hva da?

En Chilliplante to uker etter prikling. Hvite røtter i god utvikling og planten i god vekst forteller om trivsel.Denne jorden er en blanding av husholdningskompost, halvråttent gress og orejord. 

En Chilliplante to uker etter prikling. Hvite røtter i god utvikling og planten i god vekst forteller om trivsel.Denne jorden er en blanding av husholdningskompost, halvråttent gress og orejord. 

Et «Stabbur" med næring

Naturen byr på et stort overskudd og er et lager av så-jord og gjødsel til deg og meg. Alt organisk materiale bærer i seg plantenæringsstoffene som igjen frigjøres når det råtner. «Det eiendommelige med naturlig gjødsel, er innholdet av organiske stoff - den er et «Stabbur" hvor næringstoffene sikkert oppbevares, inntil de blir hentet av planterøttene», sier gartneren Erik Lindgren i sin Havebog fra1903 - og det er her det ligger en fantastisk mulighet. Siden plantene vi komposterer har tatt opp næring fra jorden, har de med seg disse når vi legger de i komposten - der frigjøres næringsstoffene, og blir tilgjengelige for nye planter som kan vokse i kompostjord.

Bokashi kompost hos Merethe Lauen. Kjøkkenavfall omgjort til jord på 6 til 8 uker. Selv bruker vi varmkompost og får det samme resultatet, men etter mye lengre tid.

Bokashi kompost hos Merethe Lauen. Kjøkkenavfall omgjort til jord på 6 til 8 uker. Selv bruker vi varmkompost og får det samme resultatet, men etter mye lengre tid.

Såjord

Med tanke på såing hadde vi samlet og soldet orejord i høst , slik at vi skulle være klare til såsesongen.  Orejord viser seg å være ganske ren for ugress og har en god såjord-struktur. Den er ikke for sterk, så det spirer godt i den. Samtidig har den tilstrekkelig med næring frem til prikling. Etter litt tid ser orejorden ut til å falle noe sammen og bli tung, så noe vekstjord for videre dyrking er det ikke.

Gjødsling

Erfaringen fra fjorårets brenneslevann-gjødsling fikk oss til å «brygge» et lager på ettersommeren, som så har stått på dunker over vinteren. Allsidig og næringsrikt gjødselvann har vi derfor nok av. Selv om dette gjødselvannet i utgangspunktet ikke er veldig sterkt (ledetall på 1,2), viste det seg fort at spirene tok skade om vi brukte det konsentrert. En utblanding 1:10 er sannsynligvis klokt til å begynne med, og heller øke i styrke etterhvert som plantene blir kraftigere. Vær klar over at brenneslevann lukter like sterkt etter lagring som under gjæring om sommeren. Ved å ta en del aske og blande inn i vannet, dempet lukten seg. Aske inneholder dessuten mye av både fosfor og kalium og det trenger plantene mye av.

Et godt lager med brenneslevann fra i fjor sikrer næringstilgangen under planteoppalet denne våren.

Et godt lager med brenneslevann fra i fjor sikrer næringstilgangen under planteoppalet denne våren.

Vekstjord

Siden prosjektet med beredskapshagen går ut på å teste ut en dyrkingssituasjon helt uten tilgang på innkjøpte driftsmidler eller husdyrgjødsel, er alt vi bruker hentet fra hus, hage og nærområde. Til vekstjorden har vi brukt 1/3 av en godt omdannet husholdningskompost, 1/3 halvråttent gress og 1/3 orejord. Gresset er med for å gi struktur og luft i jorda.

Mange gode jordkilder

Det er mange ulike kilder til god vekstjord for småplantene i vinduskarmen. Selv prikler vi altså opp i en kompostblanding og har nå god vekst i den. Merethe Lauen som bor nær Stadt, og er nabo med havet, lager mye så- og plantejord fra kompostav bla tang og tare. Etterhvert som hun bygger opp komposthaugen, blander hun inn lauv, ormegress og annet organisk materiale fra nærområdet. Når haugen har ligget et år, er den godt omdannet og klar for bruk. Merethe erfarer god plantevekst i tangkompost. Ifølge Erik Lindgren i 1903 er «Tangkompost anvendelig til allslags haveplanter. Næringsinnholdet er allsidig. Der er dog forholdsmessig mest Kalium».

Ellers produserer hun mye jord i et glass på kjøkkenbenken med Bokashi. I løpet av snaue to måneder er husholdningsavfall omdannet til næringsrik jord. All kompost hun bruker, blander hun halvt om halvt med vanlig jord, før hun planter i den.

På bildet under ser vi Merethes lille jordtest på tomatplanter. Hun prøver jord av Bokashi, tarekompost og hagesenterjord parallellt. 

Så langt mener Merethe at hennes selvkomponerte jordtyper gir bedre vekst en hagesenterets. Tilgang på næring bestemmer i stor grad vekst og trivsel hos plantene. Bilde Merethe Lauen

Så langt mener Merethe at hennes selvkomponerte jordtyper gir bedre vekst en hagesenterets. Tilgang på næring bestemmer i stor grad vekst og trivsel hos plantene. Bilde Merethe Lauen

Stein Tofte fra Jæren er storforbruker av tang - og forøvrig av alt annet organisk materiale han kommer over. Han raker ikke ut av hagen men inn i hagen. Som såjord unngår han ny kompost, og bruker helst jord som det har vokst planter i året i forveien. Altså en litt mager og skrinn jord. Rent faglig er nok dette en sikker tilnærming til planter i spirefasen før prikling over i en mer næringsrik jord. Stein tenker at vi alle bør ta utgangspunkt i den naturen vi lever i - enten det er ved havet eller i fjellet - og så bruke de ressursene naturen byr på for å lage kompost og bygge fruktbar jord.

Stein Tofte bruker mye tang. Godt omdannet er den ypperlig å dyrke småplanter i. Bilde Stein Tofte

Stein Tofte bruker mye tang. Godt omdannet er den ypperlig å dyrke småplanter i. Bilde Stein Tofte

Tang bruker han i alle stadier, men til småplantene må den være godt omdannet.

Fin tangkompost : Merethe Lauen

Fin tangkompost : Merethe Lauen

Næring

Alle planter trenger 17 ulike næringsstoffer for å vokse normalt og unngå mangelsykdommer. Gjennom en plantejord som bygger på mye godt omdannet og allsidig kompost vil grønnsaksplantene få mye av det de trenger i tiden før utplanting, men noe ekstra bør de fleste ha. Noen må ha mye. Vi tror at brenneslevann bør gi en ganske riktig sammensatt næringsløsning, siden den er en næringskrevende plante i naturen. Noe innblanding av ren treaske kan holde oppe fosfor og kalium innholdet om det viser seg å være lavt.

Vi skal i år, når plantene blir litt større, også prøve ut noen tomatplanter med utvannet urin og noen med utvannet Bokashi veske.

Den tiden plantene bare stod i ren orejord, fikk en del av dem, etter litt tid, lilla farge på bladverket, noe som kan tyde på for lite fosfor. Etter omplanting til den nye jordblandingen, rettet dette seg raskt og plantene ble helt grønne i løpet av noen få dager.

Gartner Anders Nordrum