Biokullets rolle i jordsmonnet er ikke en ny hipp forskningstrend - kull er en naturlig følge av skogbranner, det fungerer som et “korallrev” for deler av jordas rike mikroliv og som buffer og reservoar for vann, luft og næring, I kombinasjon med organisk avfall er kullet bevisst brukt av jordbrukssamfunn gjennom tidene for å øke jordas dybde og fruktbarhet - fra bønder i Amazonas lenge før vår tidsregning, til 1850 tallets kjøkkenhager i Norge.

Gammelt nytt

Det siste overrasket, men er faktisk tilfelle. I 1856 kommer heftet “Havebog for almuen” av Christian Schubeler ut fra et trykkeri i Christiania. Heftet er en enkel og grei veiledning til en mer produktiv kjøkkenhage og tar for seg flere ting vi kan tilføres jorda for å gjøre den mer fruktbar - deriblant trekull. På side 8 skriver Schubeler: “Det er også nyttig å blande en tung leirjord med småknust kull. Dette får mann enten som avfall ved kullmiler eller også av sagflis som brennes til kull i mile.” At han nevner muligheten for å brenne sagflis i kullmile, forteller oss at han må ha hatt en forståelse for at selv små kullpartikler spilte en positiv rolle.

Jordsnitt fra en gammel norsk kullmile, viser hvordan kullet har bidratt til å bygge jordsmonnet.

Shublers hefte om kjøkkenhagen ble en av flere viktige utgivelser som var med å legge grunnlaget for den kommende skolehagebevegelsen noen år senere. Hvorfor trekullet ble borte fra litteraturen igjen, er det vanskelig å si noe om, men det kan ha en sammnheng med at brenning av trekull ble mindre og mindre vanlig og dermed at restproduktet av småknust trekull ikke lenger var så tilgjengelig. Men det har altså vært der, også i Norge.

Kort fortalt

Trekull er en helt naturlig del i jordens kretsløp. Til alle tider har lynnedslag, vulkanutbrudd eller mennesker tent på vegetasjon og lagt områder i kull og aske. Aske er hovedsakelig kalk og andre mineraler fra de nedbrente plantene. Det hever pH og gir rask næring til ny vegetasjon. Trekullet fanger opp de fenoler som tidligere vegetasjon hadde skilt ut for å hindre at frø fra andre arter skulle spire. Samtidig bidrar bitene av trekull til å endre jordstrukturen til det bedre.

Normalt er humuslaget i tropeskogen veldig grunt. Ved tilførsel av trekull og organiske dyr og planterester klarte de å bygge det dype fruktbare Tera Preta jordsmonnet - et jordlag som fortsatt er stabilt og fruktbart etter mange hundre år.

Akkurat som humus har biokull den egenskapen at det kan holde på og gi fra seg næringsstoffer til planter. Forskjeller er bare den at kullet er stabilt og forblir det gjennom hundrevis av år. Biokullet har også en mørk farge, som gjør at sollyset raskt varmer opp jorda om våren. Det er porøst, og det har en god evne til å binde vann og dermed motvirke tørke. Kort sagt ser det ut til at biokullet sakte er med å bygge en stabil, tidsbestandig dyrkingsjord, samtidig som CO2 bindes i jorden for lang tid og bidrar positivt i miljøregnskapet.

Det tunge leirholdige jordsmonnet på Karskogen i Østre Slidre opplever en varig endring gjennom tilførsel av kompost og biokull.

Jordas koralrev

Terra preta er det portugisisk navnet for «svart jord». Det har blitt fagbetegnelsen på den antropogene (menneskeskapte) mørke og fruktbare jorden som finnes etter eldgammel dyrking i Amazonas. Terra preta har et høyt innhold av trekull, og ble i sin tid laget ved å tilsette en blanding av trekull, bein og dyregjødsel til det ellers relativt ufruktbare jordsmonnet i regionen. Ny forskning viser at denne teknikken kan få stor betydning inn i vårt moderne jordbruk. Det forskes for tiden mye på dette.

To som har mye jordnær og praktisk erfaring med biokull er det pensjonerte paret teknisk konstuktør Olav Lie og sykepleier og pedagog Knut Arne Jacobsen. I 10 år har de to småbrukerne i Østre Slidre sett hvordan kullet de tilfører jorden sakte forvandler livsgrunnlaget til plantene de dyrker på den lille plassen Karskogen, 650 moh i Valdres. De bygger terra preta i Valdres - det dype, svarte, stabile og fruktbare jordsmonnet befolkningen i Amazonas skapte gjennom å tilføre trekull, dyrebein og husdyrgjødsel. Og de ønsker å lære sin enkle kullbrenner-teknikk videre.

Fra oljefat til matfat

De siste årene har de gjennom prøving og feiling utviklet en enkel metode for kullbrenning som alle kan lære - og gjøre - i sin egen hage. Det er selvfølgelig fullt mulig å brenne kull med en gammeldags kull-mile, men for de fleste vil nok en kontrollert forkulling i en "tønne-mile" være mer overkommelig.

En stor haug med treflis skal forbrennes til bio-kull gjennom sommeren.

Det er et forunderlig skue når de to fyller sine ombygde oljefat med treflis, tenner på, og så starter en kontrollert forkullingsprosess (pyrolyse) som går over de neste to timene.

Ved å dusje vann på siden, kan de se hvor langt prosessen er kommet.

I deler av året reiser derfor de to nå rundt å holder kurs i kullbrenningsteknikken, samtidig som de også selger bio-kull i sekker til de som ønsker det. Det interessante med bio-kull er nettopp det at det gir en langvarig gevinst. Det du legger inn av biokull i dag, er med å bygger jordsmonnet i kjøkkenhagen for fremtiden.

Næringsmetter kullet

Første sommeren de gav jorden biokull så de ingen virkning. Først et par år etter merket de at plantene responderte. I dag ser de virkningen med en gang, siden kullet får noen måneder i kompostbingen til å suge opp næring, før det blandes inn i jorda. Samtidig blir flis som ikke er forkullet, nedbrutt til kompostjord. Det er mange måter å «næringsmette» kullet på før det brukes. Å la det gå inn i varmkomposten er en god løsning, eller ved ganske enkelt å la kullet suge i seg bokashivæske, urin eller brenneslevann før bruk.

Så langt har de fulgt utviklingen i busk/staudefelt og en liten kjøkkenhage, - nå ser de virkelig resultatene og øker arealet.

Kull blir “ladet” - eller næringsmettet med brenneslevann hjemme i vår hage. Det kunne like gjerne vært urin, bokashiveske, utvannet husdyrgjødsel, gylle eller at det hadde fått ligge i komposten over noe tid før det ble brukt.

Nytt forskningsfelt

Som sagt forskes det for tiden mye på bio-kull. Selv om kunnskapen er gammel, har den praktiske bruken ligget nede over så lang tid at mye forskning blir viktig på vegen videre. Samtidig er det interessant å merke seg den forbausende enigheten som er blant forskere om at bruk av biokull vil bidra til langtidslagring av CO2 i jordsmonnet bedre jordstruktur, gi et rikere jordliv og øke avlinger. Flere bioenergi selskap ser nå på muligheten for å kombinere salg av energi med produksjon av trekull for både jordbruk og småhager. Energiprodusenten kan da ta ut energien, binde karbonet som bio-kull og selge det som et biprodukt. Men skal det bli en virkelighet, må bio-kull etterspørres av bønder og hageeiere.

For jordsmonn og klima, vil det på kort og lang sikt være tjenlig om en større andel av det vi bruker som jordforbedring er en kombinasjon av bio-kull og kompostprodukter.

Kurs i kullbrenning

Som nevnt holder Olav og Knut Arne praktiske kurs for å spre sin enkle tønnemetode for interersserte, slik at flest mulig enkelt og billig kan lære å omdanne kvist og kvast fra hage og utmark til biokull og i kombinasjon med kompost bidra til å skape dypere og mer fruktbar jord - for seg selv og fremtidige slekter. På nettsiden www.god-jord.no deler de erfaringer. De kan kontaktes på karskogen@gmail.com

Ser vi på kjøkkenhagen i et beredskapsperspektiv, er deres teknikk, erfaringer og kunnskaper svært interessante. Vi sitter selv uten spisskompetanse på dette feltet og kan derfor bare støtte oss til andre og formidle videre. I Facebook gruppen “Biokull til jordforbedring og CO2 lagring?” https://www.facebook.com/groups/121660841731349/?ref=group_header og “Jordkarbon, erfaring og diskusjon”https://www.facebook.com/groups/602443233253134/?ref=group_header og videre https://www.facebook.com/God.Jord.no/, vil du stadig finne nye oppdateringer på det som skjer, både småskala og i et større perspektiv.

Artikkelen bygger på “Vekst i grønt kull” Datsja la ut 11 nov 2017

Biokull bygger jordsmonn i kjøkkenhagen for generasjoner.