Svedjerug i fjellbygda

Mellom sin 2 meter høye svedjerug, en liten potetåker, grønnsakshage og hønsegård knappe 800 moh i Etnedal i Valdres, holder Aagot og Odd Kvakestad på med sin enkle matauk. I fjor sådde de svedjerug for første gang. i år ser den ut til å bære modne aks. Det viser at svedjerug er mer enn interresant kulturhistorie.

Nesten for utrolig til å være sant. Vi skriver 29. juni etter en kald vår - men svedjerugen har strukket seg til over to meter.

Kald start

Vi skriver 29. juni og forsommeren 2019 har så langt vært forholdsvis våt og kald, men såkornet de fikk av oss for et år siden, har nå blitt til en frodig og høy liten åkerlapp i Steinsetbygda 800 moh øverst i Etnedalen. Kornet ble sådd i juli 2018, med 20 - 30 cm avstand mellom hvert korn. Det spirte og busket seg utover ettersommer og høst og dukket grønn og frisk frem fra snøen i begynnelsen av mai. To måneder senere er den 2 meter høy og har fine aks. Får den nå normale sommermåneder i juli og august, kan de treske sitt eget korn og male det på den gamle «krigs-kverna» Aagot arvet etter sine foreldre på Bygdøy.

Neste års svedjerugåker er under såing. Med snor og en fot mellom hvert frø, holder en god neve såkorn langt.

Dyrking opp mot fjellet

Høyden over havet taler imot kjøkkenhagen her oppe, men det har også sine fordeler. Lite annet enn korn og poteter setter de rett i bakken. Det meste får først en myk start i i vinduskarmer og veksthus. Fordelen med å dyrke så høyt er færre skadeinsekter på plantene, og tørråter på potetene er totalt fraværende. Riktignok kommer det år om annet et kålmøllangrep - her som ellers - men det må jo alle bare leve med.

Med litt omtanke kan alt dyrkes med gode resultater. Bilde fra aug 2018.

Sukkererter, rødbeter, purre, selleri og løk trives i den friske fjelllufta. I veksthuset inn mot uthusveggen vokser tomater villig, der inne finner vi også Sar planter til Aagots egen krydderblanding som de bruker bl.a. når lammekjøtt skal stekes. Siden det er vanskelig å få tak i godt frø av sar, dyrker hun sitt eget ved å så noen få planter ekstra tidlig inne, la de blomstre og på den måten gi frø til neste års produksjon.

Utvalget er like rikholdig som i andre grønnsakshager. Bilde fra august 2018.

Veksthuset har en viktig rolle for oppformering av de fleste grønnsaksplantene til grønnsakshagen.

Sarplantene såes i to etapper. Først sår de noen få veldig tidlig for å få frem modne frø gjennom sommeren. Resten såes litt senere for å produsere krydderet de bruker.

Om historien gjentar seg

De er begge født rundt siste verdenskrig og vet hva sårbarhet kan være for enkeltmennesker og samfunn. For Aagot er historiene om okkupasjonsårene generelt, og fortellingene om farens sykkeltur til Odalen etter korn til familien, om kornet han ellers fikk lov til å feie opp etter båtene på brygga noen av mange små viktige minner. Faren fikk også hjelp til å bygge en liten kornkvern ved Akers mekaniske verft, og klarte på tross av at de bodde ved siden av politistasjonen å holde den skjult for tyskerne. Kverna bråker en del, men med litt støyisolering, plassering i kjelleren og maling på nattestid, bidro den til å hjelpe familien gjennom krigsårene.

Poteter gir mye også på 800 moh. Bilde fra august 2018

De er takknemlige for det samfunnet vi fikk etter krigen, men ser samtidig at det er sårbart på sin måte. De har alltid opplevd det naturlig å ha en viss privat matsikkerhet.

Odd og Aagot dyrker, erfarer og deler av sine kunnskaper. Bilde fra august 2018

Litt beredt

For Odd og Aagot handler dyrkingen like mye om å ha en hyggelig hobby som gir friske grønnsaker og poteter, som det handler om matauk. Samtidig vitner et gjennomtenkt lager av tørrvarer, beredskapsfrø og forbruksartikler og en god kjeller til å lagre poteter, grønnsaker og andre matvarer i, om en bevissthet. Med deres oppvekst og bakgrunn, oppleves det som en helt udramatisk og naturlig del av livet. For oss er mennesker som Odd og Aagot viktige tidsvitner om en tid som var og samtidig en påminner om at ingen kjenner fremtiden.

Veksthuset fylles opp med tomatplanter. Bilde fra august 2018

Svedjerugens dyrking og historie

Når svedjerugens historie og egenskaper skal beskrives, lar vi Wikipedia ta over ordet: «Svedjerug eller finnrug er en rugsort som er egnet for dyrking på mark der det drives svedjebruk. Svedjerugen er toårig, den trenger kulde og kort dag for å danne aks på samme måte som dagens rugsorter. Svedjerugen ble normalt sådd tidlig på sommeren, og det ble brukt svært lite såkorn pr. arealenhet, mens dagens rugsorter såes på ettersommeren eller tidlig høst og det brukes langt større såmengder.

Liksom all rug stammer også svedjerug fra Sentral-Asia. I høydeområdene i Afghanistan og Irak finnes det mange varianter av rug. Disse opptrådte tidlig som ugress i hvete, men når de ble spredt med frøhandel lengere nordover inn i Russland, viste rugen seg mer egnet til å dyrke her enn hvete. Ekspansjonen skjedde i perioden fra 400 f.kr. og fremover. Noen steder i det sentrale Russland utviklet det seg etter hvert en rugtype som var spesiell i den forstand at den vokste bedre enn noen andre kulturplanter i surt miljø. Dette gjorde det mulig å så den i aske fra bartrær. (Aske fra løvtrær er basisk). En gang før år 1000 nådde svedjerugen Øst-Finland og Karelen. I disse store granskogområdene gav den etter hvert opphav til en befolkningsekspansjon, slik at det mot slutten av 1400-tallet oppsto mangel på egnede svedjeområder som kunne brennes. Først dro de til vestre Finland, deretter til Øst-Sverige, og videre vestover. Omkring 1640 nådde de første svedje-finnene Norge.

Svedjebruk i Finland, 1892. Foto: I. K. Inha

Den særegne skogfinske svedjerugen var ansett som tapt, men Per Martin Tvengsberg fant noen få rugkorn i en gammel låve på Finnskogen og klarte å få dem til å spire. Fra disse få kornene stammer all moderne svedjerug.

Ifølge Norsk Genressurssenter har svedjerugen gode dyrkingsegenskaper. Den har god buskingsevne, opp til 94 strå fra samme plante, med over 50 korn per aks. Den blir over to meter høy, dekker derfor jorda godt og gir god avling og en spesiell halm. I tillegg skal den gi et korn som er godt på smak.

I 2003 ble en rekke bestemmelser om produksjon av forskjellige jordbruksprodukter, inkludert såvareloven, fjernet. I stedet ble lov om mattrygghet[4] innført for å sikre "helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skulle videre fremme god plante- og dyrehelse.

Kort tid etter ble såvareforskriften endret i tråd med den økte oppmerksomheten på matsikkerhet og sikring av innsatsvarer, slik at bare såvareforretninger skulle kunne innføre, eksportere, omsette og produsere såvare. I 2008 ble det gjort unntak for ikke-kommersiell omsetning av bevaringsverdige frøsorter.»

Såkorn av svedjerug

Johan Sward i Brandbu er en av mange dyrkere av den gamle sorten og hos han kan man få kjøpt større kvanta. Datsja har også det siste året lagt i en pose med 300 gram av svedjerug i pakkene vi selger med Beredskapsfrø https://www.datsja.no/beredskapshagen .

Matkorn er mer enn hvete dyrket i lavlandet, med svedjerug og flere andre gamle kornsorter, kan mange små og store jordflekker rundt i landet tas i bruk om vi en dag skulle trenge det.