Høstjakt på gode asparges-gener

“Asparges formeres av frø, som taes av de største og rødeste bær, som kommer paa de kraftigste planter” skriver Hagebrukslærer Sigurd Lysbakken i sin lærebok om Havedyrking i 1909 og peker med det på betydningen av å velge gode morplanter for nye generasjoner asparges. Nå er tiden inne for alle oss som planlegger et aspargesfelt, å sirkle inn de “riktige” asparges-genene for hagen der vi bor.

En vanlig bærplukker er ypperlig å høste aspargesbær med

I min fars hage

Far var en utrettelig aspargesdyrker - alltid. Da vi flyttet fra Enebakk til fars hjembygd Fåvang i Gudbrandsdalen rundt 1970, flyttet aspargesdyrkingen med på lasset, slik jeg skrev om det i en artikkel, der de viste seg å trives svært godt.

Høyt over Gudbrandsdalslågen ligger mors og fars aspargeshage. Nå kledd i høstfarger.

Men ikke bare vokste og trivdes de der, de formerte seg også - helt av seg selv. Aspargesbær falt til bakken i løpet av høsten og spirte opp neste vår. Av disse selvsådde småplantene ble nye felt tilplantet og bar dermed med seg mange av de beste genene videre.

De store fine frøene er lette å både høste og å rense. Tørt kan de beholde god spireevne i 2-3 år.

De utvalgte morplantene

Ved å ta frø fra disse 2. generasjons aspargesplantene i Fåvang, regner vi for vår del med å få tilgang på planter som vil ha større sjans til å trives godt her i vår kjøkkenhage 400 moh i Valdres. For som professor Olav Moen ved Høyskolen på Ås skriver i 1946, bør man velge å hente aspargesfrø “frå eit felt der ein veit det er godt slag”, eller som hagebrukslærer Lars Underland skriver i 1942, “er det sers viktig å ha frø av gode morplanter”. For oss handler gode gener først og fremst om planter som er godt klimatilpasset vårt innlandsklima - så får heller avlingsnivå være sekundært.

Modne bær er på størrelse med tyttebær.

Vi kan dessverre ikke hjelpe andre med frø fra Fåvang - for de leserne som måtte ønske det, men sannsynligvis finnes det lokale bestander over store deler av landet og kanskje også i ditt nabolag. Ofte kan en kontakt mot det lokale Hagelaget være en god begynnelse på oppsporing av de nærmeste bestandene. Ellers er en kontakt mot KVANN/Norwegian seedsaviors og deres leder Stephen Barstow være en god veg å gå. Les artikkelen “Han ønsker kontakt med dyrkere av gamle lokale, herdige aspargesplanter” .

Når bærene eltes godt med hendene “tyter” frøene ut. Når massen så legges i vann vil de tunge frøene bli liggende på bunn av bollen.

Som å plukke blåbær

Aspargesplantene opptrer som han- og hun- planter, og det er bare hun-planter som bærer frø. På denne tiden av året gulner planten og de røde bærene kommer tydelig frem. Du kan plukke bærene for hånd, men de er også lette å høste med en vanlig bærplukker. Når de er høstet, kan de puttes i en bolle og knas godt slik at alle bærene sprekker og frøene tyter frem. Ta vann i bollen, rør godt og tøm ut vann og fruktkjøtt. Frøene er tyngst og blir liggende i bunn av bollen. Skyll noen ganger og legg så de rensede frøene til tørk på tørkepapir eller aviser. Frøene lagres tørt til våren.

Glassbollen med eltede aspargesbær og vann fotografert nedenfra.

I et matvareberedskapsperspektiv vil ikke asparges by på mye volum og viktig næring, men den kommer tidlig om våren og er dermed en årviss og sikker kilde til friske grønnsaker i mai.

Fersk asparges, rett fra hagen, er en nytelse.