Produktive tomatplanter utendørs i Valdres

I Datsjas beredskapshage på Leira i Valdres har tomatplantene de siste tre årene gitt gode avlinger - utendørs. Sortsvalg, egen jord og lokale gjødselkilder er noe av oppskriften.

Bloody Butcher er tidlig og gir god avling. Så langt ser den ut til å fungere godt som frilandstomat i Valdres

Dyrking

Prosjektet med beredskapshagen, forutsetter dyrking med færrest mulig innkjøpte hjelpemidler gjennom hele kulturen, fra såing til høsting. Vi sår tomatene 1. mars i vinduskarmen, driver plantene kun med naturlig lys (men med aluminiumsfolie bak som reflektor), flytter de ut i veksthus når faren for frost der er over og planter de ut i baljer når faren for nattefrost utendørs er over.

I vindushyllene vokser småplantene opp med dagslys og aluminiumsfolie som reflektor. Det holder godt. 

Plantene blir lange og slengere, noe vi utnytter for å få en større rotmasse, for ved å sette rotklumpen helt i bunn på motsatt side av baljen, slik at bare den øverste delen stikker opp, får vi roting langs hele stammen og plantene får derfor raskt et stort rotsystem og kan ta opp mye vann og næring. Jorden vi bruker er vanlig jord fra hagen iblandet lagvis med 50% tørt gress eller rundball.

Skissen viser prinsippet vi følger når de slengete og forvokste plantene settes ut i baljene.

Vi lagrer forholdsvis mye brenneslevann fra året før, slik at plantene kan få mye gjødsel fra første stund. Plantene dekkes med fiberduk for å aklimatiseres. Jordoverflaten dekkes med stadig nytt gress gjennom sommeren.

To planter i hver 60 liters plastbalje. Fra hver plante slippes to stammer som så bindes opp. Jorden dekkes med nytt gress etter hvert som marken spiser opp. Et godt gressdekke holder dessuten på fuktigheten, noe som er viktig i et begrenset dyrkingsvolum.  

Bloody Butcher er en frilandssort og busker seg derfor naturlig. Vi velger å slippe opp to hovedstammer fra hver plante, binde disse opp og så fjerne tyver (sideskudd). Metoden gir godt med lys på tomatene og god utlufting etter regn (viktig for å unngå tørrråte).
 

De to 300L fatene skifter på å fylles med brennesle. Vi lar de bare råtne ned uten omrøring og bruker av gjødselvannet etter ca 3 uker. Både tomater og agurker tåler kraftige doser og viser ingen tegn til næringsmangel.

Stadig er det like overraskende at brenneslevann ser ut til å være en helt fullverdig næringsløsning. Utfordringen er at den forsvinner fort ut og gjødslingen må gjenntas ukentlig.

Sortsvalg

Å finne en tomatsort som både er tidlig nok for innlandet og som samtidig gir grei avling kan være utfordrende. Etter noe prøving og feiling har vi landet ned på sorten Bloody Butcher som sannsynligvis er den samme som Matina.

Bloody Butcher ser ut til å være samme sort som Matina. De virker like å se på og oppfører seg likt. Pene, jevne tomater.

Sorten er en åpenpolinert linje, med en del innbyrdes variasjon mellom plantene - ja det vil kanskje være riktig å definere den som en evolusjonær sort, dvs en sort med stor variasjon og tilpasningsevne. Evolusjonære sorter har det fortrinnet at variasjonen åpner for å finne planter som klarer seg litt bedre en resten og dermed kan være frøplanter til neste års generasjon Ved stadig å velge ut de individene som har ønskede egenskapene kan vi få eget frø med lokal tilpasning - vi bruker derfor eget frø av eget utvalg. 
Når morplantene er valgt ut, høster vi det vi trenger, lar tomatene modne godt og skraper ut frømassen over i en fin sil. Silen holdes under rennende vann mens vi skrubber massen forsiktig mot bunn. Etter hvert slipper den lille slimposen rundt frøene tak og vaskes vekk, dermed kan frøene tas ut og legges til tørking på feks et kaffefilter. Når frøene har ligget til tørk noen uker, skraper vi de av og lagrer de i tette poser i fryseboksen. 

Ett lett dryss med salt over og så la de tørke på varmluft, med døren på gløtt ved 70 C natten over gir stort sett fin tørking.

Mye avling på kort tid

Vi har 40 planter, noe som naturlig nok gir mye avling, særlig i en sommer som 2018. Normalt starter utendørshøstingen i begynnelsen av august, i år plukket vi de første i begynnelsen av juli. Mye blir spist direkte av familie og venner, mye blir tørket og lagt på olje (eller bare frosset tørt), noe blir til suppebase og noe skal hermetiseres. I et beredskapsperspektiv ser vi på oppbevaring og lagring som den største utfordringen - ikke å få stor nok avling - for disse tre svært ulike sommerene i Valdres viser at det blir greie avlinger, også utendørs.