Gåtene bak antallet på hvitløksbåtene

Hva er egentlig hemmeligheten bak det å dyrke frem hvitløk med mange fedd/båter/kløfter, kontra det å dyrke frem bare en hel stor løk? For oss var dette en gåte, helt til professor Qiaochun Wang fra Kina ga oss noen av nøklene under et besøk her i Valdres. Mye peker i retning av ganske enkel plantefysiologi. 

Hvorfor dannes det noen ganger mange og andre ganger bare ett fedd?

Hvitløkens overlevelses strategi

Egentlig er forklaringen enkel sier professor Wang. Det hele kan styres av vann og næringstilgang på et bestemt utviklingsstadium i den unge løkens liv. 

Men først av alt et lite plantefysiologisk bakteppe; - Skal vi kunne forstå hvitløk-sortenes ulike antall fedd, er det nødvendig å se på hva som er typisk for mange sorter avlet frem for et kjølig dyrkingsklima, kontra de som er avlet frem for et mer temperert og subtropisk klima. En hvitløk-sort som skal vokse langt nord, bør ha få, men store fedd, for å kunne gi en god startpakke for nye hvitløk til neste års korte vekstsesong. Har sorten mange små fedd, kan disse feddene få problemer med å vokse seg store nok neste sommer. Blir hvitløken mindre, vil neste år fedd bli enda mindre osv. Altså jo kraftigere (større) feddet vi setter, jo bedre er utgangspunktet. Bakdelen med denne egenskapen, er at forholdsvis mye av avlingen går med til å skaffe ny setteløk. Vår Hviterussiske sort er en slik sort. Normalt under gunstige forhold gir den 5 store fedd, men av og til, enkelte år, blir det mange løker med bare 1, 2 eller 3 fedd. Hvorfor utvikler den ulikt antall fedd?

Doktorgradsstipendiat Min-Rui Wang, Dag-Ragnar Blystad forsker ved NIBIO, Anders Nordrum og professor Qiaochun Wang med normalt utviklet løk fra Beredskapshagen til Datsja.

Flere mekanismer

Sorts egenskaper forklarer derfor bare litt, og det er her professor Wang kommer oss til unnsetning. Det han sier, peker i retning av at all hvitløk "frykter" at feddene deres skal bli for små til å kunne bli "foreldre" for neste års hvitløk. Blir feddene av en eller annen grunn mindre og mindre, vil løken til slutt dø ut - det er mot naturen. Derfor har alle fedd en periode i vekstfasen om våren der de med røttene sine "sonderer" vann og næringstilgang i den jorda de vokser i, før de bestemmer seg for hvor mange fedd det er forsvarlig å utvikle i den sommeren som ligger foran dem. Opplever de tørke eller nærings-mangel i den perioden de "sjekker ut" vekstforholdene, "velger de" å redusere antallet fedd, eller rett og slett bare utvikle ett. For det er bedre å utvikle en stor hel løk, som kan gi grunnlag for store fedd neste år igjen, enn å splittes i flere båter som sakte gir mindre fedd år for år.

En annen fordel for hardneck hvitløk er at den dropper bloms/bulbiller det året den er hel løk, dermed sparer den enda mer energi i den ene løken.

Får hvitløken utvikle luftløk/bulbiller, går mye av næringen dit og reduserer dermed størrelsen på løken. Har du en hardneck sort, kan du se hvilke hvitløk i hagen som bare har utviklet en stor løk, ved å finne frem til de plantene som ikke har blomsterstilk. Samtidig er det viktig å huske at luftløker også er en del av hvitløkens overlevelsesstrategi.

Derfor

Professor Wang forteller at "one pice garlic" stimuleres frem ved at de unge løkplantene under et visst vekst-stadium om våren, utsettes for tørke og næringsmangel. Med egne ord, ville undertegnede sagt at de unge plantene "opplever" livsbetingelsene som så skrinne at de "ser det som" uforsvarlig å utvikle mer enn en løk. Når "bestemmelsestiden" - det vi på fagspråket kaller induksjonstiden - er over, er løpet lagt. Har signalet vært tydelig, går planten nå inn for å danne bare en hel løk - og er dette "valget" først tatt, er det ingen vei tilbake til flere fedd denne vekssesongen. Dermed kan gartneren begynne å gi rikelig med vann og næring til plantene videre i vekstperioden. Den unge planten vil nå vokse til en hel stor hvitløk - det vi gjerne kaller kinesisk hvitløk.

Har prosessen gått motsatt veg, ved at planten har fått bra med vann og næring i induksjonstiden, vil den danne mange fedd. Opplever den så tørke og eller næringsmangel etterpå, kan den ikke snu prosessen, men vil da utvikle mange små fedd.

Forvirrende?

Det som skaper krøll for oss, er at dette signalet er ulikt fra sort til sort, både mht utviklingstidspunkt og intensiteten i signalet som må gis. Wang sier at dyrkeren må kjenne tidspunktet for når induksjonen best skjer i den sorten man dyrker.

For mange av oss, faller med dette mange brikker på plass for hvitløkenes varierte utvikling sommeren 2018. Hvitløk som opplevde tørke og vannmangel i induksjonstiden, har gitt mye løk med 1, 2 og 3 fedd, mens løk som opplevde tørke og eller næringsmangel etter induksjonstiden utviklet mange, men små fedd.

Dette er bare en forsiktig skraping i overflaten av alt som spiller inn. Feks gir bruk av luftløk (bulbiller) som setteløk gjerne små hele hvitløk både første og andre året - til de blir store nok til å danne flere fedd. Det samme er ofte tilfelle ved bruk av veldig små fedd til setting. Det viktigste er å bli godt kjent med den sorten du ser fungerer godt i hagen din. For tross alt, i et matvareberedskapsperspektiv er det ikke viktig å få frem "kinesisk hvitløk", men heller å få kraftige hvitløksplanter med mange store fedd. Dette får vi best og ganske enkelt til ved å gi plantene gode vekstbetingelser gjennom hele sesongen.

Ønsker du å følge med på andres erfaringer med sorten vi fikk av en munk i Hviterussland for 17 år siden eller med andre sorter folk har gode erfaring med, er du velkommen til å lenke deg til FB-gruppen "En hvitløks vandring høyt og lavt i Norge"

Fra Datsja selger vi i år bare videre 1. år gamle bulbiller fra plantene som kan føres i rett linje tilbake til klosterhagen i Hviterussland post@datsja.no 

Bulbiller av den Hviterussiske sorten som har stått i vår hage. Sommeren ble tørr så de er små og varierer mellom rips og solbær i størrelse. Men settes de i høst, vil de neste år bli store som et kraftig fedd og året etter gi normale hvitløk med fedd.