Småplantene best i jordblokker eller pluggbrett?

Jul og nyttår er gjerne tiden for å planlegge den første såing av grønnsaker i vinduskarm, drivhus, plastkasser, kaldbenker osv. For mange av oss er omfanget så lite at yoghurt begere, melkekartonger og potter gjør jobben - for andre skal det såes mer og behovet for standardisering og optimalisering blir dermed viktig. I denne artikkelen deler Daniel Weiss og Ryan Wanamaker ved Kompetansesenteret for Urban Dyrking på Voll Gård i Trondheim noen av sine erfaringer med førkultivering i både jordblokker og pluggbrett. 

Gode småplanter er viktig for god etablering og gode avlinger. Foto: Kompetansesenter for Urban Dyrking på Voll Gård

Førkultivering - en nødvendig barnehage for mange grønnsaksslag

Ukene i vinduskarm, veksthus eller benk, blir starten på livet for mange grønnsakplantene som skal stå ute i mange uker og kanskje mange måneder før de blir høstet. Og en dårlig start i de første ukene betyr en kamp resten av sesongen. Da er man nødt til å legge til rette for at småplantene har det bra. Og en sentral del av dette arbeidet er metoden man bruker for å førkultivere. 

De fleste er kanskje kjent med pluggbrett, og det er ofte det som brukes mest (for dere som er ikke kjent med denne metoden, fortsette å lese så får du vite!). Men for knapt en måned siden, publiserte Datsja informasjon om en annen interessante metode for å førkultivere. Denne metoden heter jordblokker og er i langt mindre grad brukt i Norge (kanskje trygt å si, i verden). Denne metoden har mange klare fordeler. Den er også en metode som foretrekkes av en del profesjonelle småskala grønnsaksbønder verden rundt, inkludert fadderen av de moderne profesjonelle småskala, «dypt økologiske» metodene, han Eliot Coleman.  

Men bør du da kaste pluggbrettene du har og legge om til jordblokker? Heldigvis for dere har gartnere på Kompetansesenter for Urban Dyrking i Trondheim jobbet med begge metodene i mange år! En av gartnerne foretrekker faktisk å førkultivere ved bruk av jordblokker mens den andre faktisk foretrekker bruk av pluggbrett. Her skal de legge fram fordelene og ulempene til begge metoden. Til slutt skal vi trekke en vinner! 

Tid for å tenke på utnyttelsen av veksthus og vinduskarmer. Foto: Kompetansesenter for Urban Dyrking på Voll Gård

Bakgrunn

Men før vi går inn på fordelene og ulempene til hver metode, må vi forstå noen grunnleggende prinsipper med grønnsaksdyrking. Her er det viktig å huske at: rask vekst=plantehelse=produktivitet. Mange av de spiselige plantene som vi kjenner til og er så glad i er ettårig. Det vil si at de fullfører sin livssyklus ila ett år og at de trives best da de vokser raske og uavbrutt. Et lite hemmelighet innenfor dyrking er at disse plantene hater egentlig å bli førkultivert. De vil heller være ute der jorda er rik med næring og de har ubegrenset plass for røttene å vokse ut og finne ny næring og fersk vann. Men dette er avhengig av perfekt værforhold – noe vi generelt (særlig i Norge) har lite kontroll over og er lite heldig med i det årstida vi begynner å så frø. I tillegg er mange grønnsakssorter (særlig kålsorter) veldig sårbare til skadedyr da de er små så utemiljøet er generelt alt for tøft for disse småplantene tidlig på sesongen. Dermed førkultiverer vi så at vi har mer kontroll over de spesielt viktige ukene i starten av livet til småplantene. I tillegg til at det er fordeler med å bygge opp forsvaret til disse småplantene ved å starte de inne, er det også sterke fordeler mtp ugressbekjempelse da plantene får noen ukers forsprang på ugresset. Men poenget her er at småplantene trenger rask, uavbrutt vekst for å oppnå god helse og produktivitet. Og det vil si at for de fleste sortene sier både forskning og våre egne erfaring at de fleste småplantene bør ikke være i blokker, plugger, eller potter lengere enn 8 uker (bortsett fra noen få sorter som må startes tidligere men da bør pottes om i større potter etter 8 uker). De fleste sorter setter vi ut rundt 4-6 uker uansett av hvilken metode vi bruker for å førkultivere. Nå at det er sagt, kan vi presentere de to metodene som vi bruker her på gården! 

Uansett plugg eller blokk må småplantene få gode vekstforhold så overgangen ut blir best mulig. Foto: Kompetansesenter for Urban Dyrking på Voll Gård

Jordblokker

Jordblokker er rett og slett frittstående blokker laget av jord som man setter et eller flere frø opp i og da setter ut i hagen i sin helhet da man setter ut småplantene. Disse lages som regel av et spesifikt redskap som heter, ikke overaskende, jordblokker. Få steder selger slike redskap i Norge men vi vet om to steder, Solhatt.no og Gardenliving.no, men det er faktisk redskapet som selges av Gardenliving.no som vi foretrekker (https://www.gardenliving.no/products/brikettlager2). Dette redskapet brukes som en slags press for å forme og presse ut jordblokker som har et lite hul i toppen for å så frø opp i. Man setter disse blokkene på en form som kan lett flyttes og som helst har god drenering (men ikke så pass store hull i bunnen at jorda kan forsvinne ut av de). Her fortrekker vi å bruke de samme grønnkassene som det leveres grønnsaker i (helst de med de laveste sidene for å unngå skygge på plantene). Disse kassene tar lite plass når de er ikke i bruk, er lett å bære rundt med småplantene opp i, er enkelt men robust, er relativ billig, og har en flat bunn med god drenering. For å lage jordblokkene, blander vi såjord med vann opp i en stor form for å få riktig konsistens og fuktighet, presser jordblokkeren inn i jordblandingen, og så presser ut ferdigblokkene inn i grønnkassene. Da grønnkassene er fulle, setter vi frø opp i hver jordblokk og dekker blokkene med et veldig fint lag med tørr såjord. Dette for å dekke over frøene for å unngå uttørking av frøene og for å gi plantene litt støtte da de begynner å vokse. Dette laget skal ikke presses inn i mellom jordblokkene med skal kun spres tynt og lett på overflaten. Og da er småplantene klare for å vokse. Bare å tilføre mye sol (lys) og vann etter behov! 

Men hva med fordelene og ulempene til jordblokker da? La oss starte med ulempene. 

Ulempene inkluderer: 

• Jordblokker kan være skrøpelig. Dette kan bety at de er vanskeligere å flytte og å sette ut og at man er nødt til å være mer forsiktig med de hele tida (dette er også sterkt avhengig av hvilken form de står i og konsistensen til såjorda man bruker). 

• Man må bruke mer såjord og dette gjør førkultiveringsarbeidet dyrere. 

• De må ofte vannes oftere enn pluggbrett da de er mer eksponert til lufta. 

Men de har også en del sentrale og viktige fordeler også! De inkluderer:

• Det kan være opp til 3 ganger så mye jord i en jordblokk enn en plugg. Dette betyr at man også tilfører opp til 3 ganger så mye fin, høy kvalitet såjord ut i hagen over tid enn man gjør ved bruk av pluggbrett. Dette blir da en bonus i førkultiverings- og såing-arbeidet som man likevel gjør: man bruker ikke mer tid på dette men, indirekte, øker man kvaliteten av jorda i hagen i større grad enn med pluggbrett over tid. 

• Har ofte bedre dreneringsevner da de ikke sitter i et vanntett materiale (pluggbrett laget av plast).

• Mindre bruk av plast (spesielt om man bruker en annen form enn grønnkasser – laget av tre f eks) da pluggbrettene slites ut over tid og må erstattes med nye (som også koster penger!). Noe som også fører til økt søppelproduksjon og økt bruk av oljebaserte produkter.  

• Bedre vilkår for rotvekst. Og dette er kanskje den aller største fordelen med jordblokker! Siden det er litt luft mellom hver blokk, vokser røttene til kanten av blokken og venter der fram til man setter blokkene ut i hagen (de vokser ikke inn på neste blokk og heller vokser ikke rundt blokken). Dette betyr at man unngår rotvekst som omsirkler hele potten eller plugget (dette har sikkert alle sett før når man tar en småplante ut av pluggbrettet og ser at røttene har dekt alle sidene). Når man da setter småplantene som har blitt sådd i jordblokker ut i hagen, vokser røttene med enn gang ut i den nye jorda for å finne nye næring og vann. Dette fører til mindre stress, raskere vekst og ofte sterkere og stødigere planter pga kraftigere og dypere rotvekst. Og det liker vi! 

Og til slutt, er det en del forutsetninger som må tas hensyn til om man skal bruke jordblokker. De viktigste inkluderer:

• Siden jordblokkene tåler ikke like mye som plugger, er man nødt til å bruke vanningsutstyr som er veldig skånsom for å unngå at blokkene eroderer over tid. Favoritten vår her på gården er noe som heter for en FOGer (https://www.amazon.com/Fogg-It-FOG-Nozzle/dp/B004FEBGA0). 

• For at man skal klare å lage jordblokker som holder sammen og holder godt med fuktighet uten å bli for kompakt, må man ha riktig såjord. Her kan man lage såjord selv (som er desidert best!) eller kan man kjøpe noe ferdiglaget som fungere godt. På gården bruker vi økologisk pluggtorv fra Norgro som funker bra og har en god del perlite og torv sammen med litt næring. Om man skal lage selv, kan man søke opp oppskriften til han Eliot Coleman som skal fungere utmerket!

• Størrelsen til blokkene er avhengig av hva man tenker å plante. Planter som trenger å stå lengre inne trenger større blokker. Og for å få større eller mindre blokker er man avhengig av å ha flere redskap som kan lage forskjellige størrelse blokker. Men her på gården bruker vi en størrelse som passer til det meste da vi sjelden har sorter som står lengere enn 4-6 uker i drivhuset. Den størrelsen vi bruker er 3,7cm2 (dvs 3,7cm x 3,7cm), som lager 5 blokker om gangen. Dette er en størrelse som kan passe for de fleste og er den beste størrelse om man skal investere i kun et redskap. 

Jordblokker. Foto: Kompetansesenter for Urban Dyrking på Voll Gård

Pluggbrett

Premissene bak et pluggbrett er enkle. De er basert på et brett (oftest av plast) med mange små celler som man fyller med såjord, lager et små hul i med fingeren (eller et redskap), og dropper et eller flere frø opp i. Det finnes mange forskjellige former og størrelser av pluggbrett. Akkurat nå, det som vi bruker på Kompetansesenteret har vi kjøpt av Norgro og heter for «Vefi Pluggbrett, Kraftig kvalitet». I USA har vi sett og brukt pluggbrett som er utrolig slitesterk og kan vare mange tiår – men så langt har vi ikke funnet noe slikt i Norge. Vefi pluggbrettet har 96 celler per brett som er 4x4cm store og 6cm dype med en lang kjegle form ned til et dreneringshull. Denne formen er spesielt viktig (i tillegg til de glatte sider av plast) fordi det fører til lett fjerning av småplantene fra cellene uten å skade planten eller rotmassen. For å få småplantene med jordmassen ut er det bare å dra forsiktig opp og ut på stilken til småplanten. Dette med forbehold at man bruker en lett og fin såjord som den Økologisk pluggtorv fra Norgro vi bruker her på gården.

Men hva med fordelene og ulempene til disse pluggbrettene da? La oss starte igjen med ulempene.

Ulempene inkluderer:

• Man må kjøpe en del plast som slites som regel raskere en jordblokkeren (av metal) og formene man transporterer jordblokkene i (hard plast eller tre)

• Om man vil ha ulike celle størrelser må man ha en hel sett til med ulike brett (istedenfor kun et lite redskap til)

• På grunn av formen, flytter man mindre høykvalitetsjord inn i hagen som en naturlig del av å sette ut småplanter. 

• Og man har en mye høyere prevalens av rotvekst som omsirkler hele celle og klumpes nede ved dreneringshullet. Dette gjør at man må være mye mer presis med tidspunktet man setter ut småplantene. Om man er nødt til å vente noen ekstra dager (pga været eller andre oppgaver som tar prioritet f eks) så kan man ha problemer med at det tar en del lengere tid for småplantene å etablere seg i hagen pga røttene vokser ikke naturlig ut i ny jord for å finne ny næring og mer vann. 

Men det er alltid en grunn for at pluggbrettene er populært med mange! Fordelene inkluderer:

• Generelt lettere å vanne. Man kan bruke en vannkanne eller vannspreder som er mer aggressiv og gir mer vann og da tar mindre tid for å vanne alle småplantene. Og siden mindre av jordoverflaten er eksponert til lufta, trenger man ofte ikke å vanne like ofte. 

• Transport av småplantene gjøres veldig enkelt og lett da de er «pakket inn» i plastceller og ligger ikke løse. Da er det også ofte litt enklere å sette ut småplanter fra et pluggbrett vs jordblokker. 

• Generelt det største fordel med pluggbrett er kanskje at man kan spare en del tid over bruk av jordblokker. Hvor mye er veldig avhengig av systemene man bruker men pga man generelt trenger ikke å være like forsiktig eller bruker i like stor grad erfaringsbaserte metoder kan såing og setting ut av småplanter ofte gå fortere enn med jordblokker, særlig for nye gartnere eller gartnere som ikke har mye erfaring med jordblokker og profesjonelle bønder som drifter mange mål med grønnsaker.  

Man kan argumentere for at man sparer tid i alle ledd av småplanteproduksjonen ved bruk av pluggbrett over jordblokker. Og i da man vokser fra en liten kjøkkenhage til en produksjonsgård er det ofte ikke sol, jord, eller luft som mangles, men tid! Det er viktig å presisere at ingen av de enkle fordelene til pluggbrett er i seg selv en grunn for å bruke pluggbrett over jordblokker men når man summerer alle de fordelene er det ofte en del tid å spare, særlig for de hobbygartnere med begrenset erfaring og for de større produsentene som er kanskje nødt til å lage flere hundretusen med småplanter ila en sesong. For en liten hage eller en produksjonsgård i mikroskala (dvs under et par mål) kan tidsforskjellen være lite når den er drevet av en erfaren gartner. Men når man skal drifte mange mål med grønnsaker, kan man ofte få mer ut av dagene ved bruk av et pluggbrett system. Det er mulig at effektiv bruk av jordblokkene kan til slutt ha en marginal positiv effekt på jorda i hagen over pluggbrett. Men om det går an å spare en signifikant andel timer ved å bruke pluggbrett over jordblokker, frigjør man en del tid som kan bli brukt på andre oppgaver på gården eller tatt ut som familietid eller fritid – og det i seg selv kan være en god nok grunn til å velge pluggbrett. 

Plugg planter. Foto: Kompetansesenter for Urban Dyrking på Voll Gård

Konklusjoner

Da er det tida for å trekke en vinner! Men her må vi innrømme at det dessverre finnes ikke en tydelig vinner. Begge metodene har sine fordeler og ulemper, og i mange tilfeller er ulempene til den ene metoden fordelene til den andre metoden. Konklusjonen her er egentlig at man kan trives som gartner ved bruk av begge metoder. Og enda viktigere kanskje er at småplantene kan trives ved bruke av begge metoder. Men, og dette er viktig, man er nødt til å tilpasse måten man legger til rette for førkultiveringsarbeidet avhengig av hvilken metode man bruker. Hvilken type såjord man har tilgang til, hvilken utstyr man har for å vanne og hvor mye plass man har er alle blant de viktige forutsetningene som avgjør om man bruker en metode eller den andre. Eller, kan man se på det omvendt, og tenke at førkultiveringsmetoden man velger å bruke avgjør hvilken type såjord og vanningsutstyr man kjøper og hvor mye plass man legger til rette for å ta i bruk. 

Det beste rådet vi kan gi til deg som gartner når det gjelder førkultivering er: ikke tenk for mye over metoden du bruker, heller husk hva fordelene og ulempene er med den metoden du ender opp å bruke, og legge til rette for at den metoden du bruker passer deg, dine småplanter og din hage best. Til slutt, som vi liker å si her på Kompetansesenteret, det viktigste som finnes i hagen er fotavtrykket til gartneren – dvs din tilstedeværelsen som gartner, både fysisk og mentalt, vil nedkjempe mange av ulempene til den ene metoden eller den andre. Happy Gardening! 

Man kan bruke følgende linker for å finne mer info om, og kontakt info til, Kompetansesenter for Urban Dyrking i Trondheim:

http://vollgard.no/

https://www.facebook.com/kompetansesenterurbandyrking/