I et beredskapsperspektiv er tilgangen til sukker en av mange små utfordringer vi stilles over for. Sommeren 2020 har vi gjort en liten prøvedyrking av sukkerroer (sukkerbeter) her hos oss i Valdres - fra frø, og prosessen helt frem til hjemmelaget sirup. Slik det ble gjort i mange hjem under 2. verdenskrig.

Viktig for hva

Sukker er ikke ernæringsmessig viktig, for vi har andre egenproduserte karbohydratkilder som poteter. Sukker er først og fremst viktig i ulike oppskrifter og for å stille vår hang til det søte. Kanskje er det riktigere å si at fravær av sukker kan være et trivselsutfordring på litt lengre sikt? Man så tydelig under 2. verdenskrig at nettop savnet av nytelsesmidler som sukker, kaffe og tobakk, stod langt fremme i folks bevissthet. For noen tok jakten på disse produktene fokuset bort fra andre og viktigere prioriteringer og skapte en unødig dyr svartebørshandel, som igjen rammet en ellers svak husholdningsøkonomi. Langsiktig beredskap handler ikke bare om å møte våre fysiologisk strengt nødvendige behov. Det handler også om å gjenvinne en hverdag med et minimum av nytelse, godbiter og trivsel rundt bordet.

Sirup fra hagen

Dyrking av sukkeroer er enkel. Og koking av sirup er lett, men det er tidkrevende. Det er ingen grunn til at vår nordlige beliggenhet skulle være en begrensning for god avling, men nødvendigheten av å dyrke småplantene inne før utplanting, øker jo lengre inn, opp og nord vi kommer i landet. De fleste steder bør vi nok tenke småplanter på samme måte som vi gjør med kålvekster. Spørsmålet er om du synes det er verd innsatsen og kan forsvare areal bruken.

I denne artikkelen skal du få bli med oss gjennom vår erfaring fra frø til sirup, men la oss først se på en alternativ “sukker” produksjon.

Honning

Importert raffinert sukker er dessverre en forutsetning for et forutsigbart og produktivt birøkt i Norge. Dersom vi skulle oppleve en langvarig krise, med bare et minimum av importert raffinert sukker, vil birøkt være den sikreste og beste vegen for å øke “sukker” tilgangen i samfunnet, siden biene kan mangedoble hver kilo sukker vi gir de om høsten.

For å få en god overvintring av et bisamfunn (bikube) gjennom vinteren, må kuben innvintres (fores opp) med 10-12 kg sukker fra august. Får kubene en velykket overvintring, et godt proteinrikt pollentrekk om våren for å mate egen yngel, som igjen gir mange bier og sterke kuber, mye godt vær under de viktigste blomstringsperiodene (trekkene) osv, så vil en kube gi tilbake alt fra 20 til 60 kg honning på en sesong. Altså en meget god bruk av det importerte sukkeret de fikk høsten i forveien. Samtidig vil en slik styrt bruk av strengt rasjonerte importsukker kreve mye administrasjon og tilsyn fra myndighetene.

Bikuber kan selvfølgelig innvintres ved å la deler av sommerens honning bli igjen i kubene, men dette fører ofte til mye sykdom og død blant biene. Årsaken er at honning inneholder mye annet enn sukker, dermed får biene et behov for å tømme seg, noe som gir mye avføring i kubene når biene ikke får kommet ut for å tømme seg. Å fore biene med sirup av egen produksjon vil virke på samme måte - det skaper et avførings og sykdomsproblem.

Sukkeroer eller sukkerbeter?

Begge betegnelser brukes, men navnet bete hjelper oss å se at sukkerbete slekter på rødbete, fôrbete og mangold og de har alle samme opprinnelse fra strandbeten, en kystplante som vokser vill i Middelshavslandene. Dermed får vi også et inntrykk av hvor den kan dyrkes. Det spesielle med sukkerbete er at den kan inneholde opp mot 20% sukker og at den vil bruke litt lengre tid enn de andre betene på å utvikle optimal størrelse under våre forhold.

Slik dyrket vi

For å være på den sikre siden sådde vi de i veksthus i midten av april, samtidig med en del kålvekster. Rundt midten av mai ble de plantet ut på et opphøyd bed dekket med gress, og de fikk med seg en god oppvanning med brenneslevann. Det var kaldt og mye vind på denne tiden, så vi dekket bedet først med hvit plast og så et lag akryl den første uken. Så tok vi av den hvite plasten, men lot fiberduken ligge på til sommervarmen kom og veksten var godt i gang mot midten av juni.

Ved St.Hans tider var veksten godt i gang og fiberduken tatt av.

Gjennom sommeren fikk de som gjødsel kun påfyll av nytt gressdekke. Den største utfordringen for oss ble mus som gnagde på røttene. Generelt er mus og vånd et problem på søte rotgrønnsaker og poteter.

I august var plantene store og kraftige og bladene smakte ikke så ulikt mangold.

Vi høstet mot slutten av september og lagret i fuktig kvitmose i jordkjeller. Har man tid til å koke sirupen om høsten, sparer man viktig lagringsplass.

Oppskrift på sirup

Vi var heldige å få tilsendt et kopi fra Olav Lie av disse sidene av Schønbergs bok fra 1949. Dette er bokens 19. opplag og erfaringene fra krigen er på denne tiden velprøvd og friskt i minne.

Les oppskriften nøye før du setter i gang.

Skjær roene i småbiter og fyll kjelen opp med vann.

La det trekke på 80-90C i 4 timer. Skal helst ikke koke.

Sukkerlake. Nå skal den dampe ned på svak varme i 12-14 timer til passe sirupkonsistens.

Smaken

Smaken er søt, uraffinert og fyldig, med en ubestemmelig anelse av noe kållignende langt bak i ganen. De fleste som har prøvd den - også kokker - synes dette var en god og spennende smaksopplevelse. Selv synes undertegnede at den ble langt bedre enn sirupen vi kjøper - men her er min stemme inhabil.

Hva med restene?

Vår erfaring er at restene av beter fortsatt er god og søt etter 2. gangs uttrekk og absolutt en matressurs. I en beredskapssituasjon vil det fint kunne brukes til stappe eller for å drøye for eksempel gryteretter.

Hvor får du tak i frø?

Det viste seg vanskelig å få tak i frø av sukkerbete, siden all sukkerproduksjon i Europa nå skjer gjennom store selskaper som står for alt fra frøproduksjon til ferdig sukker, og der bøndene fungerer som kontraktsdyrkere. Til vårt forsøk fikk vi med god hjelp fra NORGRO, tak i litt frø via en yrkesdyrker i Skåne og kunne på den måten gjennomføre forsøket. Heller ikke Solhatt økologiske hadde frø i sitt sortiment, men Jasper Kroon har hjulpet oss med en adresse til et amerikansk frøfirma som selger en åpenpolinert sort. Her kan du bestille om du vil prøve https://sustainableseedco.com/products/sugar-beet-seeds?variant=3171523395624

Har du erfaring, eller ønsker du å prøve?

Mange sitter kanskje på erfaringer eller ønsker å prøve. Vil du gå dypere inn i temaet, vil vi anbefale medlemskap i KVANN (Kunnskap og Vern Av Norske Nyttevekster). KVANN er en del av det verdensvide Seed Savers nettverket og vil være en god vei å gå for å søke etter frø av sorter som egner seg best der du bor - både av sukkerroer og andre nyttevekster. Medlemskap kan du opprette her https://kvann.no/produkt/medlemskap-personlig/ eller du finner de på deres Facebook side. I et beredskapsperspektiv er alle slike nettverk og kontakter en stor ressurs.

Artikkel om søtpotet i kjøkkenhagen

https://www.datsja.no/blogg/2020/12/12/stpotet-p-seng-i-kjkkenhagen

Sirup fra kjøkkenhagen