Søtpotet, en vanlig "grønnsak" for kjøkkenhagen?

Kan søtpotet dyrkes som en ordinær “grønnsak”, i innlandet - uten forkultur - og allikevel gi en grei avling? Her i beredskapshagen, 400 moh i Valdres, har vi dyrket i en sesong, med de begrensninger og muligheter en slik ramme gir.

Ingen fullgod avling, men helt greit. Mye tyder på at den vil kunne gi mer under bakken om næringstilgangen ikke hadde vært fullt så god.

Foreløpige erfaringer

Dette er ingen fasit. Det vi skriver, bygger ene og alene på et enkelt års erfaring med søtpoteter sommeren 2020, og har begrenset overføringsverdi for den som ønsker å prøve seg med søtpotet for første gang. Men ser du våre erfaringer opp mot erfaringene fra NIBIO Landvik og Bjertnes og Hoel på Nøtterøy, kan det vise seg at søtpotetdyrking har en mulig fremtid i mange norske kjøkkenhager. På friland hos Bjertnes gir enkelte sorter 1 kg salgbar avling pr plante. Med 3 planter pr m2 er det en salgbar avling på 3000 kg pr dekar, noe som er fullt forsvarlig arealutnyttelse - sett i forhold til andre grønnsaker.

Opptak av de første røttene 12 september. En uke før det hadde gått 120 dager fra planting. Riset med Beauregaard i hendene mine, viser et helt greit resultat, men andre sorter var langt unna en forsvarlig avling pr m2.

Vårt mål var å se nærmere på sortsvalg, dyrkingsteknikk og avlingsutbytte i en innlandshage. Dyrkingsteknisk har vi tatt utgangspunkt i kunnskaper hentet fra de overnevnte, men med noe tilpassning til vår litt kortere sommer og lavere varmesum, enn de har lengre sør i landet..

Hos oss ble det enormt stor forskjell på sortene. Beauregaard i midten, er den som foreløpig virker mest forutsigbar for vår korte sesong.

Gartnerelev Annbjørg på praksisuke i Beredskapshagen tar opp søtpoteter (Beauregaard) mot slutten av september i Valdres.. Frosten har tatt bladverket.

Tropisk å dyrke, men lett å lagre

Utfordringen til søtpotet,er at de må ha en jordtemperatur på minimum 16 grader før slipsene kan plantes ut. Lufttemperaturen bør gjerne ligge opp mot minst 20 C på dagtid og de raskeste sortene trenger 120 dager fra du stikker slipsene til du høster.

Det ser ut som at ganske enkle grep kan løfte søtpotet til en produktiv grønnsak, også her. Fordelen vil i et beredskapsperspektiv, i forhold til vanlig potet og andre rotgrønnsaker, være at søtpotet vinterlagres best på en temperatur mellom 13 og 16 grader, og er derfor enklere å lagre i et vanlig hus. Hos oss skjer det tørt på et kaldt soverom.

Den vokser godt på en vanlig grønnsaksseng i kjøkkenhagen i juli, men trenger temperaturløftet plasttunellen gir.

Tre knollvekster som ligner hverandre - uten likheter

Navnet søtpotet får oss til å assosiere den med potet, men her finnes verken slektskap eller likheter i dyrking eller lagring. Noe av det samme gjelder forøvrig jordskokk - de vokser alle tre under jorda og har noen fellestrekk ved sine underjordiske knoller, men der stopper også likheten. Mens jordskokken tåler mye frost, bør stå ute hele året, ikke tåler mer enn en dag på benken før den er myk og kan stå på samme sted over flere år, er både potet og søtpotet vare for lave temperaturer og de dyrkes normalt kun et år på samme sted. Poteter lagres best rundt 4 pluss grader, men kan i vintre med lite frost overleve i jorda og komme opp neste vår. Mens søtpoteten som sagt, best lagrer ganske tørt på 13 til 16 grader (kaldt soverom) og ødelegges av for lang oppbevaring i kjøleskap. Dessuten - og dette er viktig - der potet og jordskokk settes som knoller, må søtpotetene starte som stikking - såkalte slips - hver vekstsesong. Setter du en søtpotet, får du en stor mor-plante uten nye knoller, men med mange skudd du tar slips fra. Når slipsene er høstet, kan mor-planten vokse videre gjennom sommeren, og gir da skudd og blader du kan høste og spise på samme måte som spinat.

Søtpotet, potet og jordskokk

Mange metoder

Det vanligste i kjøkkenhagesammenheng er å sette hele eller deler av morpoteten stående i et glass vann. Etter 8-12 uker har det vokst ut lange skudd (slips). Disse klippes nå av og settes i vann til de får røtter. Eller du kan plante slipsene i en potte - før du senere planter de ut som småplanter. Dette er det lett å finne ut mer om ved å søke feks “growing sweet potatos” på nettet.

Vi har valgt å følge et yrkesdyrkerspor, siden vi tror det kan være den enkleste og beste tilnærmingen.

Kortversjon av en yrkesdyrkers metode på Nøtterøy.

Denne dyrkingsveildereren forutsetter milde strøk, lun beliggenhet og varmt jordsmonn. Den er ikke fullstendig og gir kun et helt overfladisk innsyn i hvordan Bjertnes dyrker.

Morknollene tas frem midt i mars, plantes horisontalt i store potter eller kasser, i porøs ren torvstrø iblandet mye perlite (porøst stoff som gjør jorda luftig). Det blir lett råte på morknollen ved for tett jord. Temperaturen bør ligge rundt 30C de første 3 ukene til spiringen har kommet godt i gang. Når groene har kommet opp, settes plantene lyst og med en temperatur på over 20C. For å få mange skudd til stikking, er det nødvendig å klippe toppen av de første skuddene for å stimmulere flere groer. Sørg for mye lys så de utvikler tette gode skudd.

Jordsmonnet på åkeren bør som sagt være varmt, og sandjord er derfor godt egnet. Unngå dyp jordarbeiding, siden dyp porøs jord får knollene til å strekke seg og bli lange, i stedet for korte og tykke. Jorda bør være skrinn og gjødslingen derfor moderat, siden mye bladvekst ofte går på bekostning av knollvekst. Men de kan med fordel få noe ekstra kalium i form av feks Patentkali.  Merk deg dette med at jorda ikke må være for næringsrik.

Sengene (bedene/drillene) legges opp så fort jorda er laglig (smuldrer mellom fingrene) og dekkes helt med svart plast - gjerne med et lag agrylduk over. Svarte høye bed varmes raskere opp av både sol og lufttemperatur. Følg med på jordtemperaturen - den må være minst 16C før stikking av slipsene.

Når jorda er varm nok (begynnelsen  midten av mai), kan slips (stiklinger) på omlag 25-30cm klippes av og legges i plastposer med litt fuktighet i romtemperatur på 22-25C i to til tre dager. Nå dannes små rotspisser maks 5 mm nederst ved bladfestene og slipsene er klare for stikking (utplanting).

Med senger på omlag 70 cm bredde, er det plass til to planterader med 30 cm innbyrdes planteastand. På jordet brukes en tynn spiss pinne ved planting for å lage hull til slipsene. Stikk hull på skrå gjennom plasten og et stykke inn i det øverste jordlaget. Ta ut pinnen og stikk nederste delen av slipset med to -tre bladfester inn i jorda, og press lett til oppå plasten så det blir god kontakt mellom jord og slips. Etter planting, dekkes feltet med fiberduk. og gjerne plasttunnel.

Slipsene vil nå, dersom det er varmt og tørt, bli slappe og til en viss grad visne, men de tar seg raskt inn igjen når røttene trenger ned. Det er avgjørende med hyppig småvanning de første fire dagene.

La åkeren være dekket med fiberduk gjennom sesongen, slik at varmesummen blir tilstrekkelig.. Vann jevnt i perioder med høye temperaturer og lite nedbør. Høsting tidligst 120 dager etter planting.

Slik gjorde vi det.

Når morknollene ble tatt frem i mars, pakket vi de inn i fuktig hvitmose, siden denne til en viss grad er antiseptisk og i noe grad vil forebygge råte. Hver knoll ble lagt inn i separat plastpose med små luftehull. Ved å bruke en pose på hver knoll, ville vi unngå at et eventuelt råteangrep skulle spre seg. Posene ble lagt horisontalt i kasse og plassert oppå varmtvannstanken i teknisk rom. Her kom temperaturen raskt opp på omtrent 30 grader.

11 mars pakket vi søtpotetene inn fuktig hvitmose

Pakket inn i plast for å holde på fuktighet og så lagt oppå varmtvannstanken. Temperatur ca 30C.

Etter tre uker hadde de gode groer og vi kunne pakke knollene ut og plante de over i jord. Rotsystemet var allerede ganske stort, så vi måtte være forsiktige når vi fjernet det meste av mosen. Siden knollene er lange og skal ligge horisontalt for å utvikle flest mulig skudd, pottet vi de opp i avlange “potter”, som i liggende melkekartonger og isbokser med hull i bunnen. De første ukene etter potting, vokste de i vinduskarmen, før de så ble plassert i større dyrkingskar i veksthuset. Etter et par toppinger, kom det flere skudd fra hver knoll.

31 mars har skudd kommet godt på alle sortene, noen lengre enn andre. Manglende lys gjør groene hvite - nå må de frem i vinduet.

31 mars. Jevn og god groedanning etter å ha ligget horisontalt i fuktig hvitmose. 1 april ble morknollene plantet over i jord og plassert i vindu.

Etter en topping ble det bra med kraftige skudd. Her klarer for høsting av slips 17 mai..

Jordtemperaturen i begynnelsen av mai lå i hagen på 7-9 grader, lufttemperaturen forble lav siden vi hadde et jevn nordlig trekk fra Jotunheimen. Skulle vi få et tilstrekkelig temperaturløft i jorda, opp til minimum 16 grader innen siste halvdel av mai, måtte vi gjøre noen grep. 8 mai å laget vi derfor en plasttunell av bøyde rogn og seljekvister over bedet og dekket dette med et lag kraftig klar plast. Her kunne vi godt brukt vanlig bygningsplast. På sidene og i endene ble plasten forankret godt med mye og tung stein, pga tildels kraftig vind. Raskt steg nå lufttemperaturen inne i tunellen til opp mot 35 grader når sola var fremme og 15-20 grader på overskyede dager. Ved stadig å følge med på jordtemperaturen på ca 10 cm dybde hadde vi kontroll på utviklingen. Til å begynne med sank jordtemperaturen mye på nattestid, men etterhvert som dagene gikk, ble temperaturen jevnere og den 17 mai, holdt den 16 grader også etter en kjølig natt.

9 mai vises lufttemperatur inne i tunellen 18,7C, jordtemperaturen 10 cm ned i bakken er 10,8. Utenfor teltet var det denne dagen 9C.

17 mai klippet vi derfor av de 25-30 cm lange slipsene vi skulle bruke, satte disse i glass med vann på et varmt bad. Etter to dager så vi rotspissene begynne å komme og etter tre dagen var mange opp mot 0,5 cm. Vi valgte på grunn av været å vente enda to døgn før utplanting. Derfor ble røttene noe lengre enn anbefalt. Utplanting ble 22 mai.

Rotdanning 19 mai etter to døgn i vann

Røtter ved planting 22 mai. Disse er egentlig for lange og krever derfor forsiktighet ved planting.

Planting (stikking) av slips 22 mai. De 3-4 nederste leddene ligger horisontalt like under jordoverflaten. Etter dette ble de dekket med hvit plast rett på plantene og den klare plast ble lagt på tunnelen igjen.

For å holde en jevn god temperatur og fuktighet på bladene til slipsene, dekket vi med melkehvit plast direkte oppå etter planting. Vi fant vår plast i søplecontaineren hos Byggmakker. Dekking med hvit plast, er den metoden vi oftest bruker på stiklinger i veksthus, siden hvit plast slipper gjennom tilstrekkelig med lys, men hindrer så høy temperatur at plantene blir svidd og skadet. Når vi gjenbruker slik plast med skrift på en side, er det viktig å legge skriften ned, så ikke de fargede bokstavene blir varme av sollyset og svir plantene under. Etter at bedet var dekket av den hvite plasten, ble bøylene over bedet igjen dekket til med den klare plasten. Plantene hadde nå to lag, noe som nok også var med å stabilisere jordtemperaturen.

Melkehvit plast fra materialpakke hos en byggevarehandel. Skriften ligger ned.

Plasttunellen legges over igjen. Temperaturen kan nå fort bli for høy og det er viktig å åpne litt i endene på dagtid.

På bildet vises temperaturen utenfor tunellen (9,6C) og temperaturen i jorda under plasten (17,8C). Utendørs varierte det dette døgnet mellom 3,5 og 16,1C og det var vindkast på 5 til 6 m/s. Jordtemperaturen var allikevel forholdsvis stabil gjennom døgnet.

Om morgenen, før vi reiste på jobb, åpnet vi litt i begge ender av tunellen så det ikke ble for varmt når sola dukket frem, og om kvelden lukket vi igjen før sola ble borte, så temperaturen ble litt høyere før natten. Jordtemperaturen under den hvite plasten holdt seg nå godt de neste to ukene. Etter 14 dager, hadde slipsene rotet seg og den hvite plasten ble tatt av.

Etter 14 dager har den hvite plasten gjort nytten og blir fjernet. Nå har de nyetablerte slipsene fått tilstrekkelig røtter til å skaffe seg vann og næring. Den klare plasten ble lagt over igjen etterpå.

Mot slutten av juni fikk tunellen stå åpen i begge ender natt og dag. Plasten over tunellen ble forøvrig liggende på mesteparten av sommeren og ga plantene det nødvendige temperaturløftet.
Resten av sesongen var det lite arbeid kulturen. Kun fjerning av plasten for å dekke med nytt gress og å vanne (burde hatt dryppvanning).

For gode vekstvilkår

Vi fikk god bladvekst og flotte planter og alt tyder på at de fikk mange nok vekstdøgn med tilstrekkelig temperatur, men avlingen ble likevel liten. Mye tyder på at vår gjødsling med brenneslevann, mens plantene var nyetablert, og så med tilførsel av stadig nytt gressklipp gjennom sommeren, ga plantene for mye nitrogen. Det var da også for mye næring Bjertnes hadde advart mot, men vi så ikke for oss at det “lille” vi ga virket så sterkt inn.

Vi vannet når vi så behov, men det burde nok vært mer regelmessig.

Kraftig vekst i plantene når de første ble tatt opp i midten av september..

Vi hadde også et parallell forsøk i murerbaljer i veksthuset, der plantene stod i en blanding av skrinn jord og gammelt gress, men med stadig påfyll av friskt gressdekke og noen runder brenneslevann. Her ble dette enda tydeligere. Temperaturen i huset var høyere enn hos de ute, skudd og bladvekst enorm, men avlingen liten.

Slips etablert i murerbaljer i en blanding av skrinn jord og grass avfall. Her rett etter at den hvite plasten ble tatt av. Siden vokste de enormt og mange skudd ble +- 1 meter lange. De fikk tropiske temperaturer og lang sesong i veksthuset, men liten avling. Mye nitrogen er sannsynligvis den største fiasko-faktoren for søtpotet.

Konklusjonen er at vi sommeren 2021 må avgrense næringstilførselen, særlig første delen av sesongen. I følge Bjærtnes kan plantene nyttiggjøre seg næring til økt knollvekst mot slutten av sesongen, dersom man har vært knipen og tilbakeholden ved etablering og gjennom sommeren.

“Growing slips from sweet potatoes”

Er et av utallige eksempler på en grei setning du kan søke med, når du begynner å google etter dyrkingserfaringer på nettet. Vårt valg av dyrkingsteknikk bygger som sagt på yrkesdyrkererfaringer fra Norge og har som mål å finne en enklest mulig måte å dyrke på. Dette betyr ikke at metoden vi har valgt nødvendigvis er den enkleste eller beste. Det trengs mange nye tilnærminger og eksperimenter, med mye prøving og feiling rundt i norske hager før vi i fellesskap finner de beste sortene og dyrkingsmetodene.

Sommeren 2021

Læringen for vår del er derfor en gjerrig gjødsling og mer vanning. Vi kommer til å bruke samme metode med tidlig plasttunell for å få opp jordtemperatur og vi vil bruke hvit plast rett på plantene etter planting. Men i stedet for gressdekke, vil vi kle jorda med svart plast (feks svarte plastsekker) og så stikke slipsene på samme måte som Bjertnes. Plastunellen lar vi bli værende på, som i 2020. For å få tilstrekkelig vanning må vi sannsynligvis legge en drypp- eller svetteslange under den svarte plasten. Siden jorda i vår kjøkkenhage etter flere år med gressdekke, er ganske næringsrik, er det sannsynligvis ingen grunn til å gi verken brenneslevann eler gressdekke, men dette får vi vurdere underveis.

Sortsvalg

Avgjørende for en fornuftig avling av søtpotet, er at sorten du velger kan nå frem på de vekstdøgnene vi kan tilby (døgn med over 20C i lufta om dagen og minst 16-17 i jorda - i 120 dager) . Med plasttunell vil det her i innlandet på ca 400moh, bety vekstdøgn i perioden fra + - 20 mai til 20 september og det forutsetter frostfri dyrking i plast tunnel. Sorten Beauregaard ser foreløpig, så langt vi vet nå, ut til å være den mest aktuelle sorten under våre forhold, men det er et par til underveis, og som kan vise seg å være like tidlige eller kanskje enda tidligere. Vi skal komme tilbake med erfaringer om dette etter sommeren 2021.

Hvor får du tak i?

Sjansen for å få en riktig og tidlig nok sort ved å bruke en tilfeldig knoll fra grønnsaksdisken, er antakeligvis minimal. Det meste av søtpoteter som selges er sorter tilpasset varmere strøk og flere vekstdøgn.

Det blir solgt småplanter av søtpotetplanter i noen hagesentere om våren og hos den økologiske produsenten De Haes Gartneri på Hadeland https://www.dehaesgartneri.no/plantesalg-til-privatkunder. De Haes leverer også på postordre.

Utfordringen med slike ferdigplanter, er at røttene allerede har krøllet seg i potta, noe som gjerne følger dem gjennom sommeren, slik at knollene blir mer krokete. Men passer du på å kjøpe plantene tidlig, kan du tidsnok høste dine egen slips av plantene du har kjøpt. Vi kjenner ikke til sortsvalget hos De Haes og andre norske utsalg, men det skal normalt være sortsmerket og bør være valgt ut med tanke på korte skandinaviske sommere.

Har du lyst til å prøve?

Dersom du ønsker tilsendt knoller av Beauregaard i mars/april, kan vi i Datsja selge noe. De vil i tilfelle bli svøpt i fuktig hvitmose og lagt i plastposer på et varmt sted her hos oss tidlig i mars, for å komme godt i gang med utviklingen av groer. Utsendingen skjer så med sporing fra postkontor til postkontor når temperaturen er tryggere mot slutten av mars eller begynnelsen av april. En pakke med to forkultiverte knoller i hvitmose av sorten Beauregaard, kommer på 250,- pluss 150,- i porto med sporing. Er du interessert, så sender du en mail til post@datsja.no. Om mange nok vil prøve, organiserer vi salg og oppretter da samtidig en interessegruppe på facebook for erfaringsdeling mellom dyrkere. En slik gruppe kommer vi i tilfelle tilbake til.

Digitale interesse-grupper, gjør det raskt å stille spørsmål, dele kunnskaper og erfaringer og dermed forkorte tiden det tar å løse utfordringer og å lykkes med nye kulturer. Skal søtpoteter kunne fungere som en avlingsrik grønnsak i et beredskapshage perspektiv, må den følges av kunnskap som gjør det mulig.

Spørsmål og kommentarer er det fint om sendes som melding på datsjas fb-side eller mail til post@datsja.no.