Kanin. del 1. Sunt kjøtt fra fra gress, løv og hagens restavfall

Gjennom to artikler ønsker vi å sette lys på kanin som matressurs i et beredskapsperspektiv. Denne første omhandler kaninens historie som husdyr, gjeldende regelverk og mulighetene som ligger i nettopp det helt unike med kanin som kjøttproduserende husdyr i små og store hager. Denne artikkelen er ment å bidra inn en refleksjons- og tankeprosess. I artikkel 2 som kommer på vårparten -24, vil vi komme mer inn på praktisk kaninhold, raser, avl, organisasjoner og litteratur.

Populasjonen (bestanden) av mange kaninraser er i dag så liten at vi får innavlsproblemer, det vil derfor ofte være tjenlig å krysse raser. Den sølvgrå kaninen på bildet er en mix av Trønder Kanin, Stor sølv og Fransk vedder. Med krysning får vi kryssningsfrodighet (hetrosiseffekt) som bidrar til både beder dyrehelse og bedre tilvekst.

Bare krigskost?

Kaniner i bakgården ble for mange nordmenn nesten eneste sikre kilde til kjøtt og mer allsidig ernæring under siste verdenskrig. Med overvintring av 2-3 hunn-kaniner, pluss en hann-kanin på deling med naboene, kunne mange husstander skaffe seg 30 - 50 kg ekstra kjøtt basert på gress, løv, husholdningsrester og avfall fra kjøkkenhagen. Kunnskap om kaninhold i småhager er etter vår mening kritisk viktig kunnskap, og som ulikt for eksempel både høns og gris, ikke må ha kraftfor . “Kaninkjøtt er både næringsrikt, sunt og magert. Kjøttet har lavt fettinnhold, er proteinrikt og har en gunstig sammensetning av amino-syrer. Kaninkjøtt har høyt vitamininnhold, inneholder ikke urinsyre og har dermed lavt purin innhold.” . Som en ekstra bonus leverer de en mild og næringsrik gjødsel til kjøkkenhagen. https://nkf-kanin.no/wp-content/uploads/2022/04/selvforsyning.pdf

Kaninunger ca 8 uker gamle. Foto: Cecilie Fosse

En større matvarekrise vil for mange også innebære et mer ensidig kosthold. Selv om det i situasjonen kan være nok mat, kan det bli for mye eller for lite av ulike næringsemner. Kaninhunger (Rabbit starvation) blir ofte nevnt, men er ikke vanlig. Tilstanden har historisk oppstått hos enkelte mennesker eller grupper som i perioder kun har levd av magert kjøtt (feks kanin), uten samtidig å få i seg nok fett og karbohydrater, noe som gjør at leveren får problemer med å omdanne nok proteiner til livsviktig glukose. Siden denne tilstanden kun oppstår med ensidig fettfri kjøttdiet, skal det mye til at den rammer i en vanlig krisesituasjon, det er nok da større sjanse for at man opplever underskudd på protein.

Gammelt husdyr

Kanin har vært kjøttproduserende husdyr for mennesker over lang tid. Lenge trodde man at dette først skjedde på 1500 - tallet, men nyere forskning viser at Pave Gregor I den store (600 - tallet) deklarerte at kanin (på lik linje med fisk) ikke telte som kjøtt, og derfor kunne spises under faste, noe som skal ha sporet franske munker til å domestisere (temme) kaninen. Det betyr at dagens tamkanin er formet og godt tilpasset livet som husdyr (den er domestisert) gjennom menneskelig avl i 1400 år. De siste 200 årene har i tillegg en målrettet avl, ført frem en rekke raser med ulike egenskaper hva gjelder størrelse, form, vekstkraft, farger, pels, ull, kullstørrelse, lynne osv, og flere av disse er spesielt utviklet med tanke på kjøttproduksjon. Det finnes i dag mange raser i Norge, og et medlemskap i Norges kaninavlsforbund vil åpne opp for en verden av ulike raser og kunnskap om godt kaninhold. https://nkf-kanin.no

Kaninutstillinger er et viktig møtested for kanininterreserte og bidrar til god nettverksbygging. Foto: Geir Johansen

Bedømming av dyr i ulike raser er med å opprettholde rasemangfoldet og holde fokus på friske dyr. Foto: Geir Johansen

Trønder kanin er en gammel norsk rase. Denne hannen er to år og veier 5 kg. Foto: Anita Lislien

En kanin har også et liv.

På samme måte som ved annet husdyrhold, skal kaniner ha godt stell gjennom hele livet. I forskriften fra Mattilsynet: “Veiledning om hold av kanin” forklares det tydelig både hva som skal og hva som bør være på plass før kaniner kjøpes inn og hva som kreves av deg som kaninholder. Les denne og tenk grundig over om du kan gi kaninene en god og forsvarlig tilværelse før du bestemmer deg for om du kan og vil starte en produksjon. Selv om kaniner er nøysomme på mange måter, skal og må de ha fullverdig mat, godt stell og tilsyn. https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_om_hold_av_kanin.37039/binary/Veileder%20om%20hold%20av%20kanin

Miljøvennlige proteiner

“Vi må finne alternative kilder til protein som ikke sliter like mye på ressursene, sier Carl- Gustav Thulin ved Sveriges jordbruksuniversitet”. Han begrunner det med at kaninen kan leve av grov kost som andre husdyr i mindre grad kan fores med. Kaninens fordøyelsessystem omdanner dette effektivt til protein, det vil derfor være god ressursbruk om vi kunne spiser mer kaninkjøtt. (fritt sitert fra Forskning.no).

Roger Lie fra Haugaland kaninavlslag skriver i artikkelen - Kanin det glemte husdyret - i Nationen 11.12.22, at “kanin er det eneste produksjonsdyret som utelukkende kan fores opp på planter som ikke er mat for mennesker” og avslutter artikkelen med å si at “så godt som alt vi finner i norsk utmark er egnet som kaninføde. Hvis du har en hageflekk, så kan du altså bidra med både egenprodusert kjøtt, samt gjødsel til grønnsaker frukt og bær”. Vi må legge til etter dette sitatet at det er en del planter som også er giftige for kaniner, så vi må vite hva vi gir dem. https://www.nationen.no/kanin-det-glemte-husdyret/o/5-148-12678 I artikkelen: “Man spiser da kanin” fra Dansk Havenyt belyses mulighetene som ligger i kaninhold til mat på en bredere måte: https://www.havenyt.dk/artikler/dyr_i_haven/dyrehold/1517.html

Kaninkjøtt kan tilberedes på utallige måter. Søker du på nettet finnes det mye inspirasjon. Foto: Shutterstock

Trenger vi kjøtt?

Nei, vi trenger verken kjøtt, egg, melk eller andre animalske produkter. I dag kan vi gjennom bla global varehandel skaffe fullverdige og gode veganske alternativer - også for barn - vi finner både rike fett- og proteinkilder fra planteriket og vi kan gi vitamintilskudd, som for eksempel B12, der plantekost ikke strekker helt til. Men i en krise har Norge sannsynligvis ikke nok lokalprodusert vegetabilsk fullverdig mat til hele befolkningen, verken fra landbruket eller fra det som kan høstes i hage og utmark. I en matvarekritisk og nedstengt situasjon vil vi mest sannsynlig være helt avhengig av kilder som lokalprodusert egg, fisk eller kjøtt. I en slik sammenheng vil kanin være et av våre raskeste, sikreste og enkleste produksjonsdyr å starte med.

Mat eller kjæledyr?

Å jakte ville dyr eller slakte husdyr til mat forutsetter at vi ser på oss selv som altetere med behov for et variert kosthold, der animalske produkter er en del av dietten. I utgangspunktet er alle husdyr introdusert for mennesket som nyttedyr, slik vi ser med hund, katt, hest, storfe, småfe, fjærkre osv. Noen til vakt og jakt, andre til trekkdyr eller som produsenter av melk, egg, ull osv - ofte i kombinasjon med å gi oss kjøtt. Men i den gjensidige avhengigheten som oppstår mellom husdyr og menneske, blir det også ofte dype og nære relasjoner og vennskap, noe som igjen gjør det vanskelig å se på dyrene som kilde til mat. I vår samtid ser vi også at stadig flere husdyrarter skifter rolle fra å være ensidige nyttedyr til å bli kjæledyr og venner - her er kanin et godt eksempel. Så lenge dyreholdet skjer i store fjøs og flokker, klarer vi lettere å forholde oss til husdyrhold som kjøttproduksjon, men jo tettere vi kommer inn på enkeltindividet, jo vanskeligere blir det gjerne å se på dyrene som kilde til mat.

Det er ikke nødvendigvis en konflikt mellom det å ha husdyr som kjæledyr og/eller til mat, men vi må kanskje gå noen runder med oss selv. Disse to kaninene er en krysning mellom Trønder kanin og Stor sølv. Foto: Cecilie Fosse

Dette skillet mellom dyr til kjøttproduksjon på den ene siden og vennskap med dem på den andre, gjør at vi i den store kjøttindustrien lett distanserer oss fra dyrevelferden. Samtidig kan vi i noen grad verdsette kjæledyr som om de var medmennesker. Disse konkurrerende synene på husdyr skaper endel utfordringer. Det ene synet kan resultere i at kjøttindustrien degraderer og behandler dyr respektløst og som et produksjonsapparat for å skaffe kjøtt og fortjeneste. Det andre synet på dyr, er å opphøye og sidestille dyrs verd med menneskers. Begge syn utfordrer oss og fører ofte til at vi er enten for eller imot å spise kjøtt.

Å finne sin veg

For noen er det vanskelig å både ville kunne spise kjøtt og samtidig ikke kunne forsvare deler av den moderne kjøttindustrien. For Cecilie Fosse førte dette dilemmaet frem til et veivalg der både det å kunne gi dyrene gode liv, slakte de selv på en best mulig måte og å kunne spise kjøtt produsert på lokale ressurser med lavt klima-avtrykk, en best mulig og farbar veg.

Hun forteller at det tok tid å nærme seg slakting av høns og kaniner, lære å gjøre det på en trygg og god måte og ikke minst å skulle spise kjøttet. Men med en overbevisning i bunnen om at dette var det beste for både dyr og mennesker, vokste det sakte frem en ro og trygghet. Nå opplever hun det moralsk lettere å gå ut å slakte et dyr til middag enn det er å kjøpe en kylling på butikken. I dag ser hun også at verdisynet, kunnskapene og ferdighetene er en ressurs og har stor betydning for en bedre lokalt forankret matvareberedskap. I dag lærer hun stadig bort til nye mennesker sine kunnskaper om godt kaninhold og slakting til eget bruk.

Geir Johansen som også driver med kjøttkanin til eget hushold, mener det er svært viktig å bygge et nært og godt forhold til dyrene. For han handler dette om respekt for det enkelte dyret og alvoret og ansvaret som ligger i det å være forvalter. Å bruke tid til en nær, rolig og omsorgsfull omgang med dyrene er nødvendig for dyrenes trivsel og trygghet, men gjør det selvfølgelig enda vondere å slakte dem, sier han. Han mener allikevel at dette er prisen vi skal og må betale - det bør alltid gjøre vondt å ta livet av et dyr. Den dagen vi blir likegyldige til å slakte, er noe galt, og tiden er inne for å gå i oss selv før vi fortsetter.

Kaniner kan holdes både i bur og binger, det viktige er at de har nok pass, tørt underlag, godt stell og at kjønnene holdes adskilt. Foto Geir Johansen

Refleksjon

Vårt mål og ønske er å bidra til kunnskap om økt mulighet for selvberging i en eventuell fremtidig kritisk matvaresituasjon, med utgangspunkt i ressurser hentet i trillebåravstand til hagen. I et slikt perspektiv er kanin et naturlig husdyr å starte med. Samtidig minner Cecilie om at kjøttproduksjon basert på importert kraftfor - slik som for svin og kylling - bidrar til stadig mer nedhugging av regnskog, med de konsekvensene det har for verden og våre etterkommere. Å tenke langsiktig og ta vår del av ansvaret for natur og miljø - på hele kloden - er faktisk også en viktig del av god beredskap.

Vi vet at denne artikkelen kan sette i gang mange tanker og følelser og er forberedt på reaksjoner - noe vi er glad for. Det er et sunnhetstegn når dyrehold og slakting ikke oppleves likegyldig. Vi verdsetter derfor leserenes refleksjoner og en god debatt i kommentarfeltene. Vårt oppfordring er allikevel at en slik debatt føres på en forståelsesfull, saklig og opplysende måte uansett hvilke verdier og standpunkt man vil forfekte - da når vi lengst både med å opplyse og å bidra til sunne holdninger og gode liv for dyrene.

Takk

En stor takk til Cecilie Fosse, Geir Johansen og Anita Lislien for viktig kunnskap, bilder og god veiledning underveis med artikkelen.L

Kommende kurs hos Datsja

Hyttehagen i fjellet - vinterkurs 22 og 23 januar 2024
https://www.datsja.no/blogg/2023/11/29/hyttehagen-i-fjellet-vinterkurs

Vinterkurs i beredskapshagen er et heldagskurs 27. januar 2024 i Valdres. Et helt dyrkingsår fra A til Å (dette kurset blir lagt ut på bloggen senere, men påmelding kan starte nå)