Har du opplevd krigens eller etterkrigstidens kjøkkenhage?

Er du en av de som fortsatt husker, eller kjenner du noen som husker hvordan grønnsaker ble dyrket, gjødslet og lagret under og etter siste verdenskrig? Da ønsker jeg kontakt!

Gamlehjemmet Hemrom på Fåvang i Gudbrandsdalen hadde både gård med husdyr og en stor og god grønnsakshage på 50 tallet. Fortsatt var selvberging en vesentlig del av de fleste institusjoners livsgrunnlag. Min familie leide Hemrom en periode på 70 tallet og bodde der i 3 år. 

Praktisk erfaring

Mye om dette emnet finnes i god faglitteratur fra 1940 til ut på -50 tallet. Men erfaringene og den tause, håndbårne kunnskapen som den enkelte selv fant ut av eller lærte av andre, risikerer vi dør ut med befolkningen som opplevde og erfarte dette. Mitt møte med de russiske datsja- dyrkerne, tilsier at det er mange praktiske måter å løse ting på, - løsninger som aldri kom inn i en lærebok. Slik er det også helt sikkert i «den norske grønnsakshistorien» fra årene under og etter krigen. 

Minner, bilder og notater

Jeg har mange ganger tenkt på spørsmål som hvordan lagret man poteter og grønnsaker gjennom vinteren i en bygård? Hvordan dyrket man grønnsaker rundt huset,  høyt over havet i innlandet, eller i Finnmark? Hvordan klarte man å få frem småplanter av purre i en vinduskarm, når de måtte såes i midten av februar? Og hvordan blandet man såjord? Jeg kunne fortsatt med hundre spørsmål. Uansett hva det er, er dette viktig informasjon, og det er kunnskap vi som samfunn kan få bruk for igjen. Jeg tenker at ditt bidrag er viktig og verdifullt.

Så derfor, - har du minner, notater, bilder, erfaringer som du kan tenke deg å dele med oss og som vi kan få lagre og kanskje dele videre her på bloggen, tar jeg imot med stor takknemlighet.