Løken med plass i urtesalt, krydderolje og hvitløkspresse

Sist gang vi la ut et blogginnlegg på Datsja, var temaet luftløk, med et spørsmål til dere lesere om erfaringer fra dyrking og bruk. Responsen var overveldende på ulike fb-sider, og viser at vi som enkeltmennesker sammen sitter på mye kunnskap. Her kommer litt av det dere delte.

 Nytte og kunst i hagen. Karin Sidsel Fjellberg har gitt luftløken en synlig plass.

Nytte og kunst i hagen. Karin Sidsel Fjellberg har gitt luftløken en synlig plass.

Delingskultur

Men først av alt: vårt ønske og fremste mål med Datsja.no, er å samle, sortere og spre kunnskap om enkel dyrking, nå og for andre tider. Vi ønsker å fokusere på kjøkkenhagens potensial som matberedskap, for vi tenker at mat fra hagen en dag kan bli viktigere, og at all erfaring da vil være  nyttig - også din. 

Kjøkkenhagedyrkere deler. De deler røtter, frø, tips, råd og ikke sjelden en hjelpende hånd. Og vi kan se det samme fenomenet blant småskaladyrkere over hele kloden. Denne fantastiske åpne holdningen er med å gjøre den verdensvide kjøkkenhagen til en av planetens mest innovative, spennende og robuste matproduksjons - arenaer. 

Alle prøver og feiler vi mer og mindre på hver vår lille hageflekk. Men det gode er at de fleste gladelig deler disse erfaringene over gjerdet og sprer det til neste generasjon eller på nettet. Denne «folkelige forskningen» viser seg ofte å bringe frem nye og spennende dyrkingsmetoder, gir oss større innsikt og skaper praktiske løsninger som sprer seg fort

For oss ble responsen på vår lille artikkel om luftløk et godt eksempel. Det ønsket vi å avspeile i denne artikkelen.

 Vakker, robust og nyttig. Denne vokste opp mellom noen skiferheller i tørr grus

Vakker, robust og nyttig. Denne vokste opp mellom noen skiferheller i tørr grus

Kjært barn har mange navn

I hageboken fra 1903 heter den Egyptisk luftløk, selv kalte vi den bare luftløk. Men ikke før innlegget var lagt ut, kom navn som topplauk, piplauk (det er egentlig er en annen løk), etasjeløk, pensjonistlauk og helt sikkert mange fler. 

Som vi skriver i den forrige artikkelen, er den botanisk å regne som en underart av sjalottløk, og det mest brukte navnet ser i dag ut til å være luftløk.

Fra fjære til fjell

Mest spent var vi på utbredelsen i Norge. Har den noen klare begrensninger? Det er ikke lett å si noe sikkert ut fra en slik mini erfaringssanking, men det meste peker en vei - den er svært hardfør. En hadde satt i Alta denne høsten og er spent på resultatet, men ellers meldes det om god overvintring i Tromsø, Harstad, Kvikne (H7), Dovre, Øyer, Dals Rostock i Sverige, Telemark, Tjøme, lavlandet i Oppland, Stavanger, Randaberg, Nordre Land,Trønderlag, Tangen i Hedmark, Halden, Sunnmøre, Oslo, Kristiansund, Helgeland, Meldal, Nøtterøy, Bergen, Bærum, Nordmøre, Bømlo, Karlsøy, 600 moh. i Valdres, Krokstadelva og som en sier: på hytta 900 moh. Det ser ikke ut til at tøffe vintere er det som tar løkene, men at noen har opplevd utgang pga gråskimmel enkelte steder langs kysten. Antageligvis kan du prøve den der du ellers får gressløken til å gro.

 På Tungenes fyr spirer de forvillede luftløkene i begynnelsen av februar. Foto: Stein Tofte

På Tungenes fyr spirer de forvillede luftløkene i begynnelsen av februar. Foto: Stein Tofte

Dyrking

De gamle lærebøkene anbefaler kraftig gjødsling og dette stemmer generelt godt overens med de fleste løkplanters behov. Utgangspunktet blir derfor at den bør «settes i kraftig jord om høsten eller om våren» slik Lindberg sier i sin Havebog fra 1903. Som erfaringer fra dere, merker vi oss at tung, våt jord er dårlig egnet og ofte gir stor dødelighet om vinteren. Skrinn jord med et godt lag ny hestemøkk over om våren fungerer godt, mens andre skriver at den steller seg selv. Vår erfaring er at den overlever på skrinn sandjord over lange tider, selv om plantene da blir mindre.

Flere dyrker den på samme sted over tid, mens andre erfarer at det bør skje et vekstskifte med noen års mellomrom. Som vern mot jordboende sykdommer vil vi tro at et vekstskifte er klokt. Om dyrking kan dere ellers lese mer i den forrige artikkelen.

Bruk

Her har dere mye på hjertet. Mange bruker planten flittig, både som gressløk, som utvokst løk fra jorda, og ikke minst selve luftløkene. Andre vet ikke helt hvordan den skal brukes og bare har hatt den stående. Noen karakteriserer den som mildere enn vanlig løk, mens andre mener den er sterkere. Dette kan ha noe å gjøre med hvor den dyrkes, hva som høstes og når den høstes.  En av dere erfarer at den er fin for mange som ikke tåler vanlig løk.

Kort oppsummert skriver dere at den brukes som gressløk eller vanlig løk om våren/sommeren, i salater, som krydder, tørket som urtesalt, i sauser, i gryteretter, eggerøre/speilegg/omeletter, supper, pesto, skrelle småløk og legge på olje (beskrives som olje med nydelig løksmak), som erstatning for purre, på pizza, urtesmør, pasta-saus, lapskaus, steker/baker som småløk, hakkes opp og fryses ned, på knekkebrød med rømme, tomat og tynne skiver av toppløk, i rømmedressing, i frikaseer, putter den i hvitløkspresse for å få saft til sauser og varmretter, som strø over poteter og flere av dere skriver om å sylte småløkene. Med andre ord viser deres samlede erfaringer at luftløk kan være en god erstatter for de fleste av våre andre løkvekster, selv om avlingen selvfølgelig blir mindre.

Sorter

For oss og kanskje de fleste av dere, er luftløk bare luftløk, men i virkeligheten er den nok mer enn det. Den anerkjente og dyktige nyttevekst- formidleren Stephen Barstow i Malvik skriver godt og mer inngående om luftløksorter i artikkelen «Flerårig løk i Norge». Barstow er forøvrig en kapasitet som absolutt bør kontaktes dersom du søker mer kunnskap eller leter etter flere sorter. Det samme gjelder blant flere av medlemmene på fb-siden til Planteklubben for grønnsaker

Hvor får du tak i luftløken?

Vi vil tro den er ganske lett å få tak i om du spør deg litt rundt. Dessuten ser vi at flere av dere deler løker med hverandre etter forrige artikkel. Ellers tipses det om at både Draglands Planteskole 9420 Lundenes og Ebnes Hageplanter, Helganesv. 8, Avaldsnes har planter for salg.

Ta vare på den

I et beredskapshage - perspektiv  er flerårige grønnsaker med god overvintringsevne i hagen, en viktig ressurs. Mye av løkdyrkingen i norske hager er basert på kjøpt setteløk, mens luftløken blir når den først har kommet.

 

 

Gartner Anders Nordrum