Alle kan dyrke hvitløk

Hvitløk kan dyrkes i din hage uansett hvor i landet du bor, men det forutsetter at du velger riktige sorter. I en kjøkkenhage med et beredskapsperspektiv er det klokt å bygge opp en god bestand som trives og kan fornyes fra år til år. 

Liten og stor gartner i hagen vår 400 moh på Leira i Valdres. Bruker mye gressdekke gjennom sommeren.

Liten og stor gartner i hagen vår 400 moh på Leira i Valdres. Bruker mye gressdekke gjennom sommeren.

Ikke så eksotisk

Ofte tenker vi på hvitløk som litt eksotisk, men faktisk er den en robust plante egnet for norske forhold, og den er på ingen måte ny. Christian Gartner nevner den i sin bok Hortikultura fra 1694, og i 1903 skriver Erik Lindgren i sin Havebog at «Hvitløk dyrkes som Skalottløg. Løgene kan staa ude Vinteren over» og at «de stammer fra Kirgisiske steppene». Det siste, med opphavsområde, er i ettertid blitt mye diskutert, men tilstede har hvitløken vært i Norge lenge, om enn kanskje litt som en skygge i hagen. Kanskje er det fordi «Kvitlauken har sterkare lukt og smak en noko anna laukslag. Han var dyrka og brukt av dei gamle folkeslag i Europa og Asia, men no er han mest brukt i Russland. Hos oss blir han brukt i mindre mengder til medisin», skriver den kjente hagebrukslæreren Lars Underland i sin bok Grønnsaksdyrking fra 1942. Det var jo lenge en innbitt motstand mot hvitløkslukt.

Hviterussisk hvitløk hos Harald Dypedal på Stråholmen 3 moh. Sandjord gjødslet med mye tang og tare. 

Hviterussisk hvitløk hos Harald Dypedal på Stråholmen 3 moh. Sandjord gjødslet med mye tang og tare. 

Viktig grønnsak

Men det har rent mye vann i havet siden 1942. Og i dag er hvitløk stadig viktigere på norske kjøkken, både av smaksmessige grunner, men også på grunn av dens godt dokumenterte helsefremmende effekter. Den hører uten tvil med til kjøkkenhagens bestand av selvfornyende, flerårige grønnsaker. I et langsiktig perspektiv er det viktig å gjøre erfaring med hvilke sorter som trives hvor. Sort må det velges med omhu. Norske hager er ikke alltid paradis for franske og spanske sorter, selv om sør og vestland byr på mange gode plasser. For å bruke et litt haltende metafor, kan man jo si at om du skal til nordpolen med hundeslede, skaffer du deg ikke et kobbel med Pudler eller Engelsk settere - da skaffer du deg de beste polarhundene med de beste egenskapene. Det er faktisk like stor forskjell på hvitløkssorter som det er på hunderaser - det må vi ta konsekvensen av når vi velger sort.

Den site hvitløken av fletta fra sommeren 2016 er fortsatt like fast, etter over et år i gardinstanga ved kjøkkenvinduet. Hvitløk fra butikk har ofte kort holdbarhet og er sjelden egnet for dyrking i Norge. 

Den site hvitløken av fletta fra sommeren 2016 er fortsatt like fast, etter over et år i gardinstanga ved kjøkkenvinduet. Hvitløk fra butikk har ofte kort holdbarhet og er sjelden egnet for dyrking i Norge. 

 

Tabben fra Kiwi

Du har kanskje som meg prøvd å sette hvitløk fra grønnsaksdisken, med vekslende hell. Noen ganger går det greit, men ofte går det dårlig. Går det bra, er det mest sannsynlig fordi du bor slik til at det blir mildt nok eller at det tilfeldigvis var en sort med de rette egenskapene i handelen akkurat da. Selv om noen har vært heldige, vil grønnsaksdisken ikke være sikreste stedet å lete etter hvitløk for norske hager. Det er antakeligvis lurt å begynne med noe som er litt mer utprøvd.

 

Eirik Lillebøe Wiken og Stephen Barstow fra KVANN (Kunnskap og vern Av Nytteplanter i Norge)/Norwegian Seed Savers på besøk i Valdres. Hvitløksfelt i potetåker 940 moh.

Eirik Lillebøe Wiken og Stephen Barstow fra KVANN (Kunnskap og vern Av Nytteplanter i Norge)/Norwegian Seed Savers på besøk i Valdres. Hvitløksfelt i potetåker 940 moh.

Noen har prøvd for oss

Stephen Barstow er pensjonert havforsker og bruker nå all sin tid til å formidle kunnskaper og erfaringer om flerårige grønnsaker i norske hager. Gjennom flere ti år har Stephen testet ut mange tusen spiselige vekster ved sitt hjem i Malvik litt nord for Trondheim. Hvitløkssorter er en del av dette omfattende arbeid 

Selv erfarer han at de fleste hvitløkssorter er herdige i Malvik - ser vi på landet under ett, mener han at sorter som Aleksandra/Estisk Rød, Thermidrome og Ävrö, er variantene som tydeligst skiller seg ut og er sikrest å dyrke der klimaet er mer utfordrende. 

Selv fikk Barbro og jeg vår hvitløk med fra en hviterussisk munk for 16 år siden, en variant som så langt viser seg å være svært robust. Vi tror på ingen måte at dette er den beste sorten, men så langt viser den seg som svært robust. Barstow skriver etter et besøk her i vår beredskapshage i Valdres på 400 moh og på et annet felt 940 moh at «Jeg var imponert over de høytliggende hvitløkplantene i Valdres, men dette er med å bekrefte det jeg har sagt under alle mine foredrag de siste årene at jeg mener at vi kunne dyrke mye mer mat i Nord-Norge og fjellbygdene ved å bruke flerårige grønnsaker...de kommer raskt igang på våren og utnytter sesongen optimalt!»

I dag dyrker vi denne sorten i stort omfang ved fengselet på Slidreøya, og flere får den fint til i hyttehager opp mot 1000 moh. Som et lokalt prosjekt har en del hobbydyrkere i Valdres testet varianten opp mot andre sorter - i litt forskjellige høyder, og det viser seg at sortsforskjellene er betydelige. Mer erfaringer med den hviterussiske og andre sorter finner du på fb-gruppen «En hvitløks vandring høyt og lavt i Norge».

Kristin Aurdal på Sundmøre prøvde tre sorter dette året. Fra venstre den hviterussiske sorten, i midten Estisk Rød og til høyre en sort som stammer fra Romania. Alle er hard-neck sorter.

Kristin Aurdal på Sundmøre prøvde tre sorter dette året. Fra venstre den hviterussiske sorten, i midten Estisk Rød og til høyre en sort som stammer fra Romania. Alle er hard-neck sorter.

 

Usikkert med navn

Sorten vi fikk med fra Hviterussland er spredd vidt og bredt gjennom disse 16 årene og vi har nå ingen kontroll på hvor den er og hvilke navn den går under. Riktignok vet vi at betegnelser som Sibirsk hvitløk (fordi jeg fortalte at russere jeg kjente sa det var den samme sorten de dyrket i Sibir), Hviterussisk, fra munken, klosteret, Gjennestad, Russisk, Anders, Valdres, Fengselet osv går igjen når jeg etter mange år møter sorten i hagen til venner som fikk en løk for mange år siden. Som tidligere lærer ved Gjennestad gartnerskole ble den spredd ut med unge gartnere over hele landet. Samtidig betyr ikke dette at hvitløk som går under navnet Russisk eller Sibirsk kommer fra løkene vi hadde med, de kan like gjerne være resultat av annen import. Denne opphavs- forvirringen er en utfordring når vi skal kartlegge hvitløkssorter, siden de på sin vandring fra hage til hage fikk stadig nye navn. Den sikreste måten å få hardfør løk på, vil ofte være å skaffe seg løk gjennom folk du kjenner og som har sin løk under lignende forhold som du skal ha dine.

Høsten 2016 satte vi 14 sorter med smått og stort. Etter ett år så vi tydelig forskjell når vi skulle høste. 

Høsten 2016 satte vi 14 sorter med smått og stort. Etter ett år så vi tydelig forskjell når vi skulle høste. 

 

Soft eller hard-neck sorter?

Veiledningssiden Agropub skriver om kriterier og valg av sort: «Det finnes mange forskjellige sorter, både helt hvite og mer røde og rødlilla. Ved valg av sort bør man se på tidlighet, sunnhet og tendens til å lage halsløk. Av de mer kjente sortene brukes Thermidrome til høstsetting.

Soft-neck har en krans av store fedd ytterst, mens det indre av løken består av flere små fedd. Stengelen er bløt (soft-neck), så den typen kan flettes.

Hard-neck har store fedd som ligger i en enkel krans rundt om en hard stengel. På toppen av stengelen dannes et vekslende antall toppløk, likesom på etasjeløk. Hvis toppløkene settes, kan de i løpet av et par år utvikle seg til store løk.» 

Torstein Jæger Dahlen prøver ut 10 hvitløkssorter på hytta i Valdres 1050 moh. 

Torstein Jæger Dahlen prøver ut 10 hvitløkssorter på hytta i Valdres 1050 moh. 

Manges erfaring er at det er mest «hardførhet å hente» i hard-neck gruppen, der blant annet Aleksandra/Estisk rød og den sorten vi dyrker hører med.

 

Shirin Elisabeth Bøe på Lillehammer satte hvitløksfedd av den hviterussiske sorten i en blanding av gressklipp, bokashikompost, kvist, kvast og litt jord. I sommer fikk de litt gullvann og nytt gressklipp og avlingen ble overveldende.

Shirin Elisabeth Bøe på Lillehammer satte hvitløksfedd av den hviterussiske sorten i en blanding av gressklipp, bokashikompost, kvist, kvast og litt jord. I sommer fikk de litt gullvann og nytt gressklipp og avlingen ble overveldende.

Dyrking

Hvitløk er en næringskrevende plante, og den kan med fordel stå på litt godt gjødslet, porøs og godt drenerende jord. Har du bare tilgang på tung leirholdig jord, er det lurt å blande inn en del kompost/husdyrgjødsel og å sette feddene i opphøyde bed eller på driller. Ellers finnes det mye god veiledning om dyrking av hvitløk på Agropub.

Viktig å plukke ut kraftige fine hvitløk for høstens setting. De vi skal bruke til setting, får tørke godt på stuebordet så det ytre skallet på feddene rekker å bli hardt før feddene rives fra hverandre. Husk aldri å ta skallet av fedd som skal settes.

Viktig å plukke ut kraftige fine hvitløk for høstens setting. De vi skal bruke til setting, får tørke godt på stuebordet så det ytre skallet på feddene rekker å bli hardt før feddene rives fra hverandre. Husk aldri å ta skallet av fedd som skal settes.

 

Bruk de største og fineste løkene til setting

Det er fristende å bruke de fineste løkene til fletter og mat, men det er utrolig viktig å bruke nettopp de beste til nye sette fedd. Jo større og friskere løken er å se på, jo mindre sannsynlig er det at den er vesentlig plaget med virus. Helt virusfri får du ikke hvitløken, siden den dyrkes vegetativt år etter år og det da nødvendigvis blir en opphopning over tid, men det hjelper å bygge videre på de friskeste. Det kan også være lurt å la de løkene som skal bli morløker, få stå litt ekstra lenge, jo kraftigere fedd du setter jo kraftigere blir løken neste år. Det er allikevel viktig at mor-løken ikke blir stående for lenge ut på høsten, siden de da lett vil skyte nye skudd. Men utfordringene med hvitløk er bagatellmessige - finner du først en sort som trives i din hage, blir du fort hektet og da slipper du den aldri igjen.

 

Kontakt: post@datsja.no

De fleste steder er hvitløken høsteklar et sted mellom midten av juli og midten av august. På stølen 940 moh kommer høstingen først i siste halvdel av september for å få lang nok vekstsesong.

De fleste steder er hvitløken høsteklar et sted mellom midten av juli og midten av august. På stølen 940 moh kommer høstingen først i siste halvdel av september for å få lang nok vekstsesong.

Gartner Anders Nordrum