Kornet, hagen, arven og livet

Kristin og Johan Sward dyrker og tar vare på restene av våre forfedres store kornarv. Ved å dyrke de gamle sortene, bruke dem og gjøre de tilgjengelig for deg og meg som bakemel og så-korn, lever kunnskapen om sorter, dyrking og bakeegenskaper videre - sort for sort. Kristin og Johan sitter i dag på gamle landsorter som kan dyrkes over store deler av Norge - også på enkelte steder det ikke lenger dyrkes korn - det er verdt spalteplass i et beredskapsperspektiv.

 Johan Sward i en åker av den sagnomsuste Svedjerugen. 2m strålengde er helt vanlig.

Johan Sward i en åker av den sagnomsuste Svedjerugen. 2m strålengde er helt vanlig.

Gav 1370 ganger tilbake

Enda husker jeg fars begeistring etter at han hadde telt opp hvor mange korn han hadde fått av en enkelt svedjerug-plante, nederst i hagen 600 moh hjemme i Fåvang i Gudbrandsdalen. Far var overveldet. Etter å ha fått noen få korn fra en ansatt på Skogbruksmuseet i Elverum, sådde han ett og ett frø¸ med 20-30 cm mellomrom, i den fortsatt småvarme asken etter St.bålet. I august året etter gjorde han sin store oppdagelse - ja han var overveldet - tenk 1370 fold!

 Nærbilde av rugaks.

Nærbilde av rugaks.

Jeg forteller Johan historien om fars telling og får bekreftet at det nok stemmer. Det er gjort tellinger på mange tusen frø fra en og samme plante, ja, faktisk opp mot 10.000, sier han. Dette er en av Svedjerugens mange spesielle sortsegenskaper. Skogfinnene kunne med bare noen få never såkorn så til et betydelig stykke nybrent skogbunn og skaffe seg avling til både mat og nytt såkorn. 

 Hvete - spelt - emmer og enkorn. Et lite utvalg av gamle kornsorter.

Hvete - spelt - emmer og enkorn. Et lite utvalg av gamle kornsorter.

Korn, mel og kunnskap til folk flest, nå og i fremtiden

Terskelen er ikke høy på gården hos Kristin og Johan -  de er ildsjeler og de kjenner på viktigheten av det de gjør. På sine 300 mål dyrker de korn biodynamisk, og på sine enkle små møller/kverner i det gamle stabburet på Askim gård i Brandbu, males og pakkes kilo for kilo av de kornsortene kundene bestiller. Oppe på låven soldes såkorn i sekker for de som skal kjøpe det. Men mye av salget i dag skjer allikevel gjennom helsekostforretninger, spesialbakerier og butikker som Mølleren Sylvia i Oslo. Men folk må bare ta kontakt med oss, sier Kristin, så kan de kjøpe her hos oss på gården eller vi kan henvise de til nærmeste utsalgssted der de bor. Spesielt merker de nå interessen for spelt, noe de derfor sørger for å ha rikelig av.

 Sammen har de en enorm kompetanse om dyrking og bruk av gamle kornsorter. Kristin er en habil baker og holder kurs om baking med surdeig. Alle korn-sorter har sine særegenheter forteller hun.

Sammen har de en enorm kompetanse om dyrking og bruk av gamle kornsorter. Kristin er en habil baker og holder kurs om baking med surdeig. Alle korn-sorter har sine særegenheter forteller hun.

Korn til beredskap

Ellers forteller de at salget av helkorn i sekk til private beredskapslagere er voksende. Det er en tydelig dreining mot at mange ser det som viktig å ha liggende noe på lager. De gamle kornsortene er lagringssterke og har en god balanse mellom næringsstoffer og energi, sier Johan, og er derfor mer fullverdig som mat når det kniper på andre ting. 

Ønsker du kontakt med Kristin og Johan, er de å treffe på ksward@frisurf.no eller på tlf 61335543

 I det gamle stabburet males, veies og pakkes alt mel som går ut fra gården.

I det gamle stabburet males, veies og pakkes alt mel som går ut fra gården.

Mangfoldets mulighet

Ikke bare holder de to liv i opp mot 100 skandinaviske kornsorter -  mange av sortene bærer også med seg et stort innbyrdes mangfold. Johan tenker at vi i dag er for ensidig opptatt av at individene i en sort er mest mulig like hverandre i utseende og egenskaper. Med mange av de gamle landsortene er det helt annerledes. Variasjon er kanskje det som kjennetegner dem mest og er det som gjør de så tilpasningsdyktige til nye steder, ny jord, temperaturer, nedbør, sykdommer og lengde på vekstsesong. Mangfoldet gjør dem evolusjons-potente. De blir derfor gjerne kalt evolusjonære-sorter, et begrep som kanskje best kan sammenlignes med egenskaper man finner i en populasjon. Denne måten å beskrive gruppe-egenskaper på, passer ikke så godt inn i vår moderne måte å beskrive sort, men de gamle landsortenes gruppeegenskaper gir mening i et større perspektiv, for nettopp den genetiske variasjonen gjør dem vesentlig mer tilpasningsdyktige. Variasjonen gjør at noen av plantene oftest klarer seg godt og disse danner så grunnlaget for en mer stedstilpasset variant. Variasjon er derfor i seg selv en egenskap det er viktig å ta vare på, sier Johan. Vi vil trenge den store genetiske bredden for å kunne tilpasse, skape nye sorter - og vi trenger sortene, for de har faktisk mange kvaliteter som de er.

 Høy vekst gir mange gamle kornsorter et konkurransefortrinn mot ugress. Selv om de færreste er i nærheten så høye som Svedjerugen på bildet

Høy vekst gir mange gamle kornsorter et konkurransefortrinn mot ugress. Selv om de færreste er i nærheten så høye som Svedjerugen på bildet

Vokser fra ugresset

Gamle kornsorter har ofte lengre strå enn moderne sorter - dette er et konkurransefortrinn opp mot ugress i åkeren - de vokser i stor grad over konkurrentene. Moderne sorter er kortere og mer stråstive. Dessuten sprøytes ugresset vekk så kornet slipper konkurransen. Jeg merker meg forøvrig at Johan ikke snakker om ugresset, men om «de andre plantene i åkeren» . For skal man ta vare på de gamle sortsegenskapene, må man også ta vare på de forholdene kornet levde under før - ellers risikerer man at sorten taper konkurranse-egenskaper etter noen generasjoner. Konkurranse kan forresten skje på flere måter, sier Johan, og nevner alleopatiske egenskaper - altså det at en plante eller mikroorganisme utskiller et stoff som virker hemmende på konkurrerende arter. I dag er dette noe vi kjenner til fra lyngens evne til selv å være med å beholde dominans på de åpne lyngheiene. Men også mere negativt hos den nyinnvandrede kjempespringfrøplanten, som med bl.a. denne egenskapen utkonkurrerer annen vegetasjon. Blant kornartene er alleopatiske egenskaper kjent hos havre, men Johan ser helt klart at ugresset trives svært ulikt i åkeren til de ulike kornsortene. Og han mener at gode alleopatiske evner tas vare på gjennom at åkeren til en viss grad får leve i en normal konkurranse mot andre planter (les ugress).

 Ulike kverner sørger for ulikt mel med ulik grovhet.

Ulike kverner sørger for ulikt mel med ulik grovhet.

Korndyrking

For min gamle far var ikke tanken å starte dyrking av rug i kjøkkenhagen, for han var det kun et spennende vindu inn i fortiden. Samtidig sier Johan at også små jordstykker kan få betydning i en gitt situasjon. Slik det er i dag, ligger mye jorder brakk, jord som teoretisk sett kan spas opp i en krisesituasjon, og der en sort som Svedjerug kan nyttiggjøre arealene godt umiddelbart over store deler av landet. I en slik situasjon vil det være viktig å ha tilgang på noe såkorn, for raskest mulig å komme i gang med oppformering av såkorn og deretter mat. Om flest mulig har noe såkorn, vil også oppformeringen gå raskere.

Det må legges til at korndyrking i Norge, historisk sett, ofte har skjedd på små jordflekker som lå spesielt godt til mht  jordtype og mikroklima. Det ideelle var større ryddede jorder som kunne pløyes med okse og ard, men de fleste småbønder hadde ikke tilgang på store sammenehengende arealer før i moderne tid. Mye åker ble rett og slett spadd. Fra slutten av steinalderen og utover i bronsealderen viser pollenfunn av bygg og etter hvert også emmer og spelt. Rug kom senere, men er kanskje den sikreste kornarten mange steder. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13734868/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/De_eldste_sporene%20Riksantikvaren%20og%20Bondelaget.pdf

Vi i Datsja ser at korn en gang på nytt kan bli viktig i småskala og har derfor valgt å utstyre alle nye pakker med grønnsaksfrø til Beredskapshagen, med en pose på 300 gr økologisk Svedjerug fra Sward. Kornet blir pakket tett som det andre frøet i pakken og er klart for nedfrysing og langtidslagring (se mer om Beredskapsfrø øverst til høyre på bloggen).

 Svedjerug pakket i gjensveisede plastbelagte aluminiums poser.

Svedjerug pakket i gjensveisede plastbelagte aluminiums poser.

Kunnskap

Dyrking av korn krever kunnskap og redskap, på samme måte som når vi dyrker grønnsaker og poteter - det går ikke av seg selv. En god tilnærming er å lese seg opp. Men viktigst er det kanskje å snakke med mennesker som Kristin og Johan, og  selv prøve ut dyrking i det små - slik far gjorde det nederst i hagen. En dag vil vi kanskje trenge mange som kan litt.

Takk til Kristin og Johan for lån av bilder.

Gartner Anders Nordrum