Høyfjells-testet hvitløk fra laboratoriet til kjøkkenhagen

Trekker vi en lang rød tråd fra to hvitløk ved et kloster i Hviterussland for 17 år siden, via fengselet i Valdres, dyrkings erfaringer fra kjøkkenhager over mye av landet, noen plante-forskere ved NIBIO og helt frem til et ny-etablert stamplantefelt på 940 moh ved foten av Jotunheimen - da ligger veien åpen for at små startkulturer av en hardfør, virus- og soppfri hvitløk kan nå ut til små og store kjøkkenhager over hele landet - bare noen få år frem i tid.

HVITLØK.jpg

Ikke enestående

Den er på ingen måte enestående hvitløken vi fikk i hendene av den  skjeggete munken med de varme øynene under vår tur med hjelpesending for snart 18 år siden. Det finnes mange forskjellige, gode østeuropeiske hvitløkssorter rundt i norske hager. Egentlig er det viktige med sorten vi fikk med, et godt minne, og det faktum at den er svært hardfør og gir god avling selv høyt til fjells i Norge. Siden vi fikk den med oss til egen hage, har vegen gått til fengselet i Valdres og gjennom utallige kjøkkenhager høyt og lavt over hele Norge - og ikke minst til Torstein Jæger Dahlens fjellhage i ly av noen forblåste einerbusker, på 1050 moh i Valdres.

I ly av noen einere, beskyttet av gjerde mot beitedyr, tester Torstein Jæger Dahlen ut flere sorter på 1050 moh i Valdres.

I ly av noen einere, beskyttet av gjerde mot beitedyr, tester Torstein Jæger Dahlen ut flere sorter på 1050 moh i Valdres.

Så langt ser den ut til å ha de fleste egenskaper vi ønsker oss for en “norsk” hvitløksort finnes hos løken fra Hviterussland, men det ser vi også hos flere av de andre sortene vi prøver. Det er bare en hake ved det hele - vi kjenner ikke til hvilke virus de ulike sortene bærer med seg.

Fra høyre:: NIBIO forskeren Dag Ragnar Blystad, professor Wang, Stipendiat Min-Rui og Anders Nordrum på befaring i hvitløks feltet 940 moh i Valdres.

Fra høyre:: NIBIO forskeren Dag Ragnar Blystad, professor Wang, Stipendiat Min-Rui og Anders Nordrum på befaring i hvitløks feltet 940 moh i Valdres.


Alltid virus i bagasjen

Alle planter er bosted for andre organismer - på godt og vondt - sånn er naturen. Både insekter, sopper, bakterier, virus, osv er naturlige og ofte nødvendige medspillere i ulike symbioser med planten og livet rundt. Men noen organismer blir skadegjørere og svekker plantene og avlingene på kort eller lang sikt. Det er særlig de vegetativt formerte plantene som gjennom stiklinger, knoller, løk, deling osv , over tid, ubønnhørlig drar med seg virus, bakterier og sopper over til nye generasjoner. På sikt vil da alt bli nedsmittet om ikke noe gjøres.

Å dyrke en slik hvitløk på hytta i fjellet, ved sjøen, i syd eller nord, er en drøm for mange. Barbro Helga Nordrum høster hvitløk på 940 moh i september 2017. Utfordringen i fjellet er å få tørket og satt nye settefedd før vinteren er der.

Å dyrke en slik hvitløk på hytta i fjellet, ved sjøen, i syd eller nord, er en drøm for mange. Barbro Helga Nordrum høster hvitløk på 940 moh i september 2017. Utfordringen i fjellet er å få tørket og satt nye settefedd før vinteren er der.

Hvitløken er for lenge siden sjekket fri for løkhvitråte - men hvordan er det med virus? Mange virus er ganske harmløse, mens andre igjen kan være ødeleggende. Noen ganger kan det være kombinasjonen av to eller flere “ufarlige” virus som blir uheldig, andre ganger er det ett enkelt virus som gir misvekst, redusert avling eller nedsatt evne til å motstå soppangrep mm. For forskere og dyrkere over hele verden pågår det derfor en kontinuerlig virusrensing av gamle og nye vegetativt formerte sorter, for på den måten å skaffe dyrkerne friske morplanter. Hvitløk er ikke et unntak. Samtidig er det ikke et mål å få bort alle virus, men å bli kvitt de som kan hemme vekst, kvalitet og utvikling.

Frisk og frodig hviterussisk hvitløk i god vekst hos Torstein Jæger Dahlen på Fagernes. Utfordringen er at all skadelig virus ikke kan sees i plantens vekst. Målet med prosjektet er å sikre garantert rent plantemateriale av denne sorten for fremtiden. Foto Torstein Jæger Dahlen

Frisk og frodig hviterussisk hvitløk i god vekst hos Torstein Jæger Dahlen på Fagernes. Utfordringen er at all skadelig virus ikke kan sees i plantens vekst. Målet med prosjektet er å sikre garantert rent plantemateriale av denne sorten for fremtiden. Foto Torstein Jæger Dahlen

En frisk plan

I Datsja jobber vi for at det skal spres best mulig godt frø rundt i norske hjem og frysebokser, men også rene friske bestander av hvitløk og andre flerårige matvekster rundt i norske kjøkkenhager. Vi tror dette kan bli en viktig del av den nasjonale matsikkerheten. 

Gjennom frøfirmaet Norgro, som Datsja samarbeider med, ble vi introdusert for forskeren Dag-Ragnar Blystad og hans team ved NIBIO på Ås. Her jobbes det kontinuerlig med rensing av plantemateriale gjennom vevsformering. Ved å snitte av 0,2mm ytterst i vekstpunktet på planten, leter de etter nye friske celler. Cellene dyrkes på agar i laboratoriet, der de så testes for smittestoffer og eventuelt må gjennomgå ulike frost- og varmebehandlinger for å skaffe rent vev til oppformering av nye friske planter. 

NIBIO forskeren Dag Ragnar Blystad viser hvordan de vil gå inn å snitte av 0,2mm ytterst i vekstpunktet og flytte dette vevet over i sterilt vekstmedie på laboratoriet.

NIBIO forskeren Dag Ragnar Blystad viser hvordan de vil gå inn å snitte av 0,2mm ytterst i vekstpunktet og flytte dette vevet over i sterilt vekstmedie på laboratoriet.

Mikroskopisk vekstpunkt flyttet over på agar. Foto NIBIO

Mikroskopisk vekstpunkt flyttet over på agar. Foto NIBIO

Sakte vokser de frem bittesmå nye planter som igjen testes for virus, før de oppformeres. Foto NIBIO

Sakte vokser de frem bittesmå nye planter som igjen testes for virus, før de oppformeres. Foto NIBIO

Smått er det første som vokser frem fra det friske vevet i laboratoriet (se mål referanse nederst til høyre i bildet).

Smått er det første som vokser frem fra det friske vevet i laboratoriet (se mål referanse nederst til høyre i bildet).

Sammen med forskerne laget vi derfor en plan for testing og eventuell rensing ved NIBIO - og samtidig en videre plan for oppformering av mormateriale på et stamplantefelt til fjells i Valdres. Kommer vi høyt nok, er det lite sannsynlig med smittekilder i nærheten, og det er færre innsekter som kan flytte virus fra plante til plante - dermed kan vi mest sannsynlig holde en ren morplantebestand smittefri over lang tid og på den måten skaffe friske startkulturer til alle interesserte.

Friske, hardføre hvitløk fra egen hage. Her hviterussisk hvitløk. Foto Ove Kleveland

Friske, hardføre hvitløk fra egen hage. Her hviterussisk hvitløk. Foto Ove Kleveland

En havforsker, en ordfører og et grønt skifte

Forskning er tidkrevende, koster mye og for å kunne komme videre måtte vi finne forskningsmidler. Gjennom samtaler med den pensjonerte havforskeren og lederen for KVANN (Norwegian Seed Savers) - Stephen Barstow, ble det klart at fjellet absolutt kunne være et sted for oppformering av hvitløk. Barstow hadde tro på måten vi tenkte. Ved en tilfeldighet traff undertegnede på kommunens ordfører Inger Torun Klosbøl og vi kom i snakk om våre hvitløksplaner. Hun syntes prosjektet hørtes spennende ut og mente vi burde prøve å søke midler gjennom Grønt skifte. Dermed  gikk vegen videre slag i slag. Valdres Næringshage kom inn som en trygg og god veileder, søknaden ble sendt, og gjennom Grønt skifte har vi nå fått på plass en økonomisk pakke som gjør det mulig å realisere de første stegene. 

Startkulturer

Stephen Barstow skrev etter sitt besøk hos oss i Datsja sommeren 2017 at “Jeg var imponert over de høytliggende hvitløkplantene i Valdres, men dette er med å bekrefte det jeg har sagt under alle mine foredrag de siste årene at jeg mener at vi kunne dyrke mye mer mat i Nord-Norge og fjellbygdene ved å bruke flerårige grønnsaker...de kommer raskt i gang på våren og utnytter sesongen optimalt...!»

Eirik Lillebøe Wiken (fra venstre) og Stephen Barstow på befaring i hvitløksfeltet på stølen i Valdres

Eirik Lillebøe Wiken (fra venstre) og Stephen Barstow på befaring i hvitløksfeltet på stølen i Valdres

Går det som vi nå håper, vil hvitløken fra klosteret i Hviterussland, om noen få år kunne bestilles som små rene startkulturer fra det nyetablerte stamplantefeltet på stølen ved foten av Jotunheimen. På lengre sikt er målet å vinne erfaring med fjellet som dyrkingsarena for oppformering av andre sykdomsfrie, flerårige matvekster. Om ikke fjellheimen blir brukt direkte til dyrking av mat, har den et stort, uforløst potensial for å sikre friskt plantemateriale til kjøkkenhager over hele landet.

Selv om den hviterussiske sorten (i midten på første rekke) i vår hage så langt har vist seg som best, er dette ikke på noen måte representativt for annet enn denne hagen. Sammen med Torstein Jæger Dahlen prøver vi stadig ut nye sorter på ulike høydemeter over havet. Over tid ønsker vi å finne frem til - og forhåpentligvis rense - et større mangfold av aktuelle sorter for norske hager.

Selv om den hviterussiske sorten (i midten på første rekke) i vår hage så langt har vist seg som best, er dette ikke på noen måte representativt for annet enn denne hagen. Sammen med Torstein Jæger Dahlen prøver vi stadig ut nye sorter på ulike høydemeter over havet. Over tid ønsker vi å finne frem til - og forhåpentligvis rense - et større mangfold av aktuelle sorter for norske hager.

4 ledige plasser på vinterkurset: “Fra frø til småplante i vinduskarmen” 19 januar.








Gartner Anders Nordrum