Poding av agurk på gresskar

Lærer du deg hvordan man enkelt kan transplantere agurkplantene over på gresskarrøtter, åpner det seg en ny vei til friskere planter og større avling.

fullsizeoutput_4b6.jpeg


Hvorfor pode?

Noen grønnsaker har mer sårbare røtter enn andre, noe som lett fører til råte og tap av avling. I gresskarfamilien finner vi planter med røtter som tåler ganske mye, som for eksempel gresskar, og andre som tåler veldig lite, slik som for eksempel slangeagurk. Når vi poder disse, kan vi utnytte begges styrker optimalt til vår egen fordel.

Noen ganger kan det nesten virke utrolig når man ser forskjellen på agurker på egen rot, opp mot de som er podet på gresskar. Bildet: Kristian Flåtnes i Vestfold

Noen ganger kan det nesten virke utrolig når man ser forskjellen på agurker på egen rot, opp mot de som er podet på gresskar. Bildet: Kristian Flåtnes i Vestfold

Produktiv plante - svak rot

Slangeagurk er en produktiv, men varmekjær og næringskrevende grønnsak - og den har altså et sårbart rotsystem. Ganske tidlig fant man ut at de fleste agurker er disponert for råte ved rothalsen og at røttene er svake for en del jordboende sykdommer. Når vi starter med ny ren jord og i tillegg passer på å ikke vanne inn til rothalsen, går dyrkingen som regel greit på agurkens egen rot. Men setter du agurker i samme veksthusjorda år etter år eller gir den ugunstige vokseforhold, oppstår det gjerne problemer. Poding av agurk var derfor helt vanlig i produksjon helt frem til utpå 1980 tallet og selv Ola Bjelland tok grønnpoding med som tema i pensumboka: Grønnsaksdyrking i veksthus, fra Landbruksforlaget.

Poding av agurk på gresskar er utrolig enkelt, men krever renslighet og en stø hånd.

Poding av agurk på gresskar er utrolig enkelt, men krever renslighet og en stø hånd.

Med disse erfaringene som bakteppe så de tidlig at agurker podet på gresskar gav en helt annen og langt mer robust plante. Den tålte lavere jordtemperatur, fikk et bedre næringsopptak,, mindre sopp, mindre midd og den bar lengre om høsten.

En annen positiv ting var at ute-agurker på gresskarrot kunne plantes rett i den samme komposthaugen som før var forbeholdt gresskarene. I et beredskapshageperspektiv er dette svært nyttige egenskaper å dra veksler på.

Alle agurksorter kan podes på gresskar, men ikke alle har det samme behovet. Generelt ser det ut som det er de klassiske slangeagurkene som er mest sårbare og at Asie agurker (skole agurk) og frilandstyper er mer robuste. På bildet ser vi asie agurker.

Alle agurksorter kan podes på gresskar, men ikke alle har det samme behovet. Generelt ser det ut som det er de klassiske slangeagurkene som er mest sårbare og at Asie agurker (skole agurk) og frilandstyper er mer robuste. På bildet ser vi asie agurker.

Enkelt eller?

All poding er i og for seg enkelt. Riktignok er det en transplantasjon av vev, men vi møter ikke på de samme frastøtingsmekanismene som man gjør ved transplantasjoner hos mennesker. En vellykket poding får vi lettest ved at gresskar og agurk blir sådd samtidig, at utviklingsstadiet er riktig, at podingen utføres med rene redskaper, at de får riktig temperatur og luftfuktighet i den tiden de bruker på å vokse sammen, og ved at planten er godt sammengrodd før utplanting. You tube lenken under gir deg en god innføring i poding av slangeagurk på gresskarrot om du har lyst til å prøve:

https://www.youtube.com/watch?v=r-feTtxa3cc&app=desktop

En erfaring

Selv har jeg podet mye gjennom årene, særlig i undervisningssammenheng. Det vanligste er selvfølgelig vedaktige planter som epler (se podekurs nederst på siden), pærer, plommer, bjørk, gran osv, men også grønnpoding som det heter når urteaktige planter podes. Poding er fasinerende. Grønnpoding av tomat på potet, petunia på tobakk osv var spennende øyeåpnere for nysgjerrige gartnerstudenter. Men i praksis så er det poding av agurk på gresskar og tomat på vill tomat som har noen praktisk verdi for grønnsakshagens vekster her hos oss.

En av mine tidligere kollegaer ved Gjennestad gartnerskole i Vestfold, Kristian Flåtnes, prøvde ut poding på sine egne agurker for et par år siden. Til hans store overraskelse var starten litt tregere på de podede plantene, men så kom de for fullt. De ble kraftigere, sykdomssterke og de bar optimalt til frosten satte en stopp. Da var de som stod på sin egen rot for lengst døde av meldugg og midd.

På frilandsagurker har vi ikke sett noen forskjell på de som er podet og de som står på egen rot.

På frilandsagurker har vi ikke sett noen forskjell på de som er podet og de som står på egen rot.

Silisium og andre næringsstoffer

Agurk er en av de få plantene vi med sikkerhet kan si trenger noe ekstra av grunnstoffet silisium for å bli stekere mot soppsykommer. Silisium er med å styrke det ytterste hudlaget på planter og gjør agurker sterkere mot bla meldugg. Det er rimelig å anta at det kraftige og dype rotsystemet til en gresskarplante lettere vil forsyne agurkplanten med mer vann og næring generelt og silisium spesielt. Vanlig hagejord med et godt innslag av leire eller silt, inneholder rikelig med silisium, veksttorv og kompost er ofte noe fattigere, men dette avhenger selvfølgelig av hvordan de er «komponert». En egenprodusert blad/plantebasert grønngjødsel, som feks brenneslevann, er både næringsrik, balansert og silisiumrik og vil dekke mye av behovet etter hvert. I østeuropa kan vi av og til se at sislisiumrike kilder som hår, ull og fjær, blandes inn i komposten eller jorda for å øke tilgangen på næringsstoffet. 

Generelt kan vi si at drivhusagurk podet på gresskarrot, gir en friskere agurkplante og mer avling. Den kunnskapen kan være nyttig å ta med videre.

Podekurs for nybegynnere 16 mars.







Gartner Anders Nordrum