Derfor er hügelbed så varme og produktive

I sommer har jeg leika meg med en jordtemperaturmåler. Da jeg begynte å lese om hügelbed for en del år sida, las jeg at pga komposteringen gav det økt temperatur i bedet, og en kunne strekke sesongen ca 2 uker i hver ende av sommeren.

Bak en glassplate følger jeg utviklingen inne i et av hügelbedene mine gjennom året. Det lyse partiet nær overflaten er olivinsand hentet fra et lokalt steinbrudd - bare et eksperiment og har ingen ting med hügelbed som sådan å gjøre. Olivinsand inneholder 30% magnesium og jeg vil se hvordan det virker inn på veksten generelt.

Bak en glassplate følger jeg utviklingen inne i et av hügelbedene mine gjennom året. Det lyse partiet nær overflaten er olivinsand hentet fra et lokalt steinbrudd - bare et eksperiment og har ingen ting med hügelbed som sådan å gjøre. Olivinsand inneholder 30% magnesium og jeg vil se hvordan det virker inn på veksten generelt.

For godt til å være sant?

Nå har jeg vokst opp med at hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det. Så hardt preget av barnelærdommen tok det enda noen år før jeg fikk prøvd ut dette med hügelbed. 

i min kjøkkenhage er det mye stokker, fliskutt, tang, kompost og gressklipp og egentlig ganske lite svart jord.

i min kjøkkenhage er det mye stokker, fliskutt, tang, kompost og gressklipp og egentlig ganske lite svart jord.

Men i 2012 tok jeg sats og bygget min første lille hügel. Erfaringene har blitt mange og gode. Og nå lager jeg store og små hügelbed overalt. Noen plasser lager jeg hügelbed fordi det er et lite pent søkk i hagen. Da fyller jeg på med store og små stokker, og fyller godt i alle sprekker med organisk materiale. Andre ganger lager jeg flate hügeler i terasser, fordi det er så bratt at det er vanskelig å dyrke noe. Eller rett og slett fordi jordsmonnet er så tynt.

Hügelbed gjør det mulig for meg å utnytte de mest utenkelige stedene til dyrking - slik som på denne fjellhyllen.

Hügelbed gjør det mulig for meg å utnytte de mest utenkelige stedene til dyrking - slik som på denne fjellhyllen.

Så motivet og utførelsen er ulike fra gang til gang. Men grunntanken om at hügelen skal være en haug med stokker er likt i alle bed.

En annen ting jeg ser, er at planter gjerne trives i litt mer preg av samplanting en som store partier med en kultur. At allsidighet både i jordsmonnet og hos plantene er en god ting.

En annen ting jeg ser, er at planter gjerne trives i litt mer preg av samplanting en som store partier med en kultur. At allsidighet både i jordsmonnet og hos plantene er en god ting.

Mine erfaringer med denne type bed er bare positive. Når det er tørke finner planterøttene vei ned til de våte stokkene og finner vann og næring der. Og når det er vått fungerer tyngdekraften, dvs at vannet synker gjennom bedet, og ingen røtter blir stående i vann.

God drenering uansett hvor. Her får bringebærene nytt bed

God drenering uansett hvor. Her får bringebærene nytt bed

Jordtemperatur

Men nå var det altså litt om jordtemperatur jeg hadde lyst til å dele. Dette er en aldeles uhøytidelig observasjon om temperatur i jord vs i hügelbed.

På Felleskjøpet kjøpte jeg dette termometeret for å måle jordtemperatur. Enkelt og praktisk (i bruk skal termometeret dypere ned i jorden)

På Felleskjøpet kjøpte jeg dette termometeret for å måle jordtemperatur. Enkelt og praktisk (i bruk skal termometeret dypere ned i jorden)

Fra mai til september har jeg målt temperaturen i 4 ulike bed:

Et helt nytt hügelbed

Et 4 år gammelt hügelbed

Rett i jorda

Og i en dobbel pallekarm.

2 ganger var forskjellen mellom det nye hügelbedet og temperaturen i jorda så mye som 8 grader. Men alle de andre gangene var forskjellen 6 grader.

Hügelbedet som var 4 år var 4-6 grader varmere enn når jeg målte rett i jorda.

Bare sånn for gøy målte jeg og temperaturen i en dobbel pallekarm, en kasse i tynt metall, og en dobbel isoporkasse.

Den doble isoporkassen hadde jeg sådd gulrot med tanke på at den skal stå ute i vinter. På en fryktelig varm sensommerdag målte den 20 grader.

Blomsterkassen i det tynne metallet målte 28 grader, og det var lett å forstå at betene og salaten jeg hadde sådd, så ganske slitne ut.

Den doble pallekarmen målte og 28 grader. 

Ved å dyrke i ulike bed får jeg lettere fulgt jordtemperaturutviklingen under ulike forhold.

Ved å dyrke i ulike bed får jeg lettere fulgt jordtemperaturutviklingen under ulike forhold.

Det var og interessant å se at der det var godt med jorddekke, var jordtemperaturen litt lavere enn der jorda lå bar. Og det kan jo og være med å forklare hvorfor plantene som har jorddekke trives bedre enn de som ikke har det.

Trivsel.

Trivsel.

Denne målingen var bare noe jeg gjorde for å få en indikator på jordtemperaturen i de ulike bed og kassene jeg har. Det vil kanskje påvirke avgjørelsen for hva jeg velger å så/plante ut i de ulike plassene. Samt at jeg kanskje vil vurdere å isolere noen av pallekarmene som står mest i solsteiken. Men endelig fikk jeg nå se ved selvsyn at temperaturen i hügelbedene, kunne forklare påstanden med lengre vekstsesong .  

Hügelteknikken har vært et viktig verktøy for å kunne utnytter den skrinne jorda og brattlendt tomta.

Hügelteknikken har vært et viktig verktøy for å kunne utnytter den skrinne jorda og brattlendt tomta.

Sammenhengen

Anders Nordrum forklarer prosessen med «at det i slike luftige bed skjer en kompostering ved hjelp av bakterier, noe som avgir varme. Når stokker, løv, gress, kvist og kvast brytes ned, frigjøres også CO2 som så stiger opp mot grønnsakbladene og som igjen utnytter denne forhøyede konsentrasjonen av CO2 i fotosyntesen, samtidig frigjøres næring fra de råtnende planterestene i et jevnt tempo. Den gode prosessen forutsetter godt med luft, derfor er oppbyggingsmåten av bedet så viktig. Motsatt, om alt ligger tett og mangler luft, får vi en gjæring, som både gir en kald, sur, utrivelig og næringsfattig jord og der det også utvikles gasser som er giftig for plantene, som foreksempel metangass.»

Purre i god vekst. Ellers finner jeg alltid de største og fineste hvitløkene og potetene på hügelbed

Purre i god vekst. Ellers finner jeg alltid de største og fineste hvitløkene og potetene på hügelbed


Historikk

Litteraturen viser at hügelbed en gammel dyrkingsteknikk med røtter i det organisk biologiske dyrkingsmiljøet i Tyskland og Sveits, der prinsippet er at «husdyrgjødsel og annet organisk materiale i mest mulig naturlig tilstand tilføres oppå jorden, hvor det nedbrytes gradvis, og plantenæringen vaskes ned til planterøttene» (Store norske leksikon). Samtidig holder en jevn ny tilførsel av gress og kompost på fuktighet, mater meitemarken, gir ny næring og hindrer ugress spiring. 

På denne illustrasjonen er stokkene dekket med vanlig jord. Dette er mye brukt. Man graver først til side matjordlaget, legger så opp ranken med stokker, kvist, løv osv før matjorda spas tilbake over ranken, så plantes det til og holdes dekket med kompost, gress og løv.

På denne illustrasjonen er stokkene dekket med vanlig jord. Dette er mye brukt. Man graver først til side matjordlaget, legger så opp ranken med stokker, kvist, løv osv før matjorda spas tilbake over ranken, så plantes det til og holdes dekket med kompost, gress og løv.

Det Norske hageselskap startet utprøving av metoden i 1978 og kalte det avfallsbed - egentlig et godt norsk ord når man leser «oppskriften» til Kaare Aamlid i Hageselskapets bok «Lær å dyrke grønnsaker» fra 1987: «I et slikt bed, skal bunnkjernen bestå av tynne stammer fra skog eller kratt, bordstumper, bringebærris, kvist fra beskjæring av busker og frukttrær. Alt sammen avfall som råtner sent. 

Avfallsbed kalte det norske hageselskap metoden da de tok den med i sin bok Lær å dyrke grønnsaker i 1987

Avfallsbed kalte det norske hageselskap metoden da de tok den med i sin bok Lær å dyrke grønnsaker i 1987

Utenpå dette kan du legge dødt løv, halm, naturgjødsel med mye sagflis i nedbrytes også ganske sent fordi det inneholder lite nitrogen.

På toppen legges plengress, avfall fra friske grønnsakplanter, husholdningsavfall, naturgjødsel uten sagflis og tang nedbrytes raskt og plasseres som tredje og fjerde lag i bedet» Og Aamlid var fornøyd med resultatet, for han skriver at de etter første utprøving tidoblet arealet med avfallsbed de påfølgende årene. .

Å stadig fylle på med nytt gress, løv eller kompost dekke er viktig for å holde prosessene i gang. Gevinsten er nesten ingen luking, lite vanning, ingen gjødsling og planter som trives.

Å stadig fylle på med nytt gress, løv eller kompost dekke er viktig for å holde prosessene i gang. Gevinsten er nesten ingen luking, lite vanning, ingen gjødsling og planter som trives.


Min erfaring så langt…….

Min erfaring er at det gror bedre i hügelbedene enn rett i jorda. Poteter er en sikker vinner her. Uansett om det er tørke eller overskudd på regn. De fineste hvitløkene/løkene finner jeg og på hügelbeda. Og advarselen om at jeg kom til å bli invadert av snegler og jordrotter har heldigvis så langt ikke slått til.

Høstkurs i beredskapshagen i Valdres lørdag 21 september https://www.datsja.no/blogg/2019/8/24/hstkurs-i-beredskapshagen-lrdag-21-september