Poteter dyrkes på mange måter, men en trivselsfaktor ser ut til å gå igjen - og det er at planten trives ualminnelig godt under et dekke av gress, halm, kompost eller løv, og kan der ofte gi avlinger langt utover det vi vanligvis får når vi dyrker rett i jorda. Disse erfaringene åpner opp for kreativitet og enkle, produktive dyrkingsmetoder med lokale ressurser for alle hager i et beredskapsperspektiv.

Bent og Grete Nilsen dyrket poteter i en dynge på stølen. Foto Bent Nilsen

“Dynge-dyrking”

Mange har erfart at resten av fjorårets poteter som ble kastet i komposthaugen bak i hagen på vårparten begynte å gro, fikk et kraftig gress (potetris) og utviklet både mange og veldig rene (skurvfrie) poteter. Det betyr at potetdyrking godt kan kombineres med kompostering på ulike måter - med hell - både for poteten og oss. Hva du bruker av rent organisk materiale i komposten, er ikke så viktig. Du tar det du finner, og det vi gjerne kaller avfallsbed eller ruskebed, er gode utgangspunkt for en god “dynge-dyrking” av poteter. Men det må være næringsrikt og komposten må være både luftig og fuktig, og det kan gjerne også blandes inn jord. Er det mye gammelt tørt løv og små kvist (mye karbon), kan du med fordel gjennomvanne alt med uttynnet urin noen ganger så det blir tilstrekkelig med nitrogen, pluss at det tilføres dekke av mer grønt gress gjennom sommeren. Samtidig som vi da dyrker potetene under optimale forhold, lager vi kompost av høy kvalitet, slik det er beskrevet i dette sitatet fra 1918. (NB! Bare pass på å ikke bruke særlig med aske i en kompost du dyrker poteter i, da det lett vil føre til mye skurv.)

«Vi skal støtt sørge for at jorden ikke blir magrere, men fetere, ikke trettere men villigere, ikke tynnere i muldlaget, men tykkere........ Stadig mere fruktbar og bedre i fysisk og kulturell henseende. Den som meget vil ha må meget gi. Gjødsling, bearbeiding og jordforbedring er midlene. Ta vare på gjødselen. Halm og bøss, aske og søppel, lyng og kvist og kras og ugress – alt blir deilig muld, når det blandes og fuktes med urin.» Emil Frøen, gårdbruker. Landbrukstidende nr.39 i 1918. Sitatet er hentet frem fra historien av tidligere fylkesagronom i Oslo og Viken, Øystein Haugerud.

Svært produktive kvadratmetere.: Harald og Marit Dypedal i Stokke fikk her 60 kg Sarpo Mira poteter på 6 m2 ved å dyrke kun med et tykt dekke av kompost, gress og løv. Foto Marit Dypedal

Merethe dyrker potetene i rusk og rask fra strand, skog og mark

Merethe Lauen fra Deknepollen nær Stadt landet, dyrker i en hage med grunn, skrin jord og delvis rett på fjell. For å bygge jordsmonn har hun alltid med seg en bærepose når hun går tur langs stranda eller i skogen. Alt av morken stokk, barnåler, tang og tare, løv og annet organisk blir med hjem og bidrar i hennes ruskebed.

Alt mulig havner i Merethes ruskebed før potetene settes Foto Merethe Lauen

Sånn kan det se ut før setting Foto Merethe Lauen

Første kultur inn i disse uomdannede bedene er potet, for i den litt sure organiske halvråtne skogsblandingen, stortrives plantene og blir ualminnelig rene og fine. Den blå Kongo poteten er ofte veldig skurvutsatt, men i slike “naturblandinger” er de blanke og fine. Merethe er en “naturmetode dyrker” og kan følges på Facebook siden Mat i hagen.

Mandelpoteter høstet fra en pallekarm fylt med det som ble med hjem etter turer i skog og mark.

“Avis + gress metoden”

Fra gammelt av er kanskje den mest kjente metoden å legge aviser utover plenen, fukte de, legge settepotetene oppå på passe avstand, legge litt jord eller kompost rundt hver knoll og så dekke og etterfylle med gress og løv. Metoden er enkel - og som brakking og forkultur for å få en god grønnsaks- jord året etter, er den ypperlig. Dessuten vil den ofte gi veldig gode avlinger. Metoden forutsetter påfyll av gress og annet rusk og rask gjennom sommeren både for å tilføre mer næring og unngå lys på knollene. Erfaringen til Marit og Harald Dypedal i Vestfold var at de på mellom 5 og 6m2 fikk 60 kg poteter - det er en dobling av avlingen i forhold til et vanlig åkerbruk. Riktignok brukte de sorten Sarpo Mira som generelt gir stor avling, men andres erfaring med andre sorter, viser samme tendens.

Jakob Nyborg-Christensen fra Balestrand bruker enten aviser eller papp under gressdekket første året for å kvele gresset. Når papir og gress er lagt ut, lager han hull i dekket og jorden under og setter poteten i hullet med god jordkontakt. Eventuell gjødsel ligger da under jorddekket. Jakob mener potetene får bedre tilgang til vann og næring og blir mindre utsatt for lys når de settes i kontakt med jord.

Potetsetting med spett hos Jakob Nyborg-Christensen

Jakob Nyborg-Christensen har satt poteter på enga med avispapir og gressdekke. Foto privat

Potetene er kommet opp og er i god vekst. Foto Jakob Nyborg-Christensen

Gressdekke

Men det er ingen grunn til å begrense denne metoden til dyrking på plenen - den kan selvfølgelig like gjerne brukes på svart jord i en kjøkkenhage. Det viktige er at de nye knollene får utvikle deg i et skikt av råtnende plantemateriale. Det mest gjennomførte vi har sett, var på vår studietur til Arkhangelsk i Russland sommeren 2015. Det gamle ekteparet som ble vår viktigste mentor og inspirasjonskilde for dyrking med gress som eneste gjødselkilde (det var det eneste de hadde), samlet gress gjennom sommeren som de lagret i haug til neste år, Det halvråtne gresset ble så brukt som gjødsel og dekke når de skulle sette poeter på nytt. Metoden var tydeligvis vanlig, for vi så mange slike gresshauger bak utedoer og uthus.

Gress samlet opp bak en utedo i Arkhangelsk klart for bruk til dekking neste vår. Foto Privat

Under halm

Bjørg Fevang og hennes bror Arne Vidar, dyrker sine poteter under et halmdekke på Bjørgs parsell i Tønsberg kolonihage. Jorda de har under er godt gjødslet kompostjord med mye nitrogen, så halmens høye karboninnhold blir ikke et problem - kanskje heller en fordel. De starter våren med å bearbeide jorda og setter potetene like under jordoverflaten før de legger på et lag med halm. Blir det for mye, tar de litt av halmen til side så potet riset får komme opp. Gjennom sommeren dekker de på med mer halm og gress ved behov så det ikke kommer lys til. De nye knollene utvikler seg nå i overflaten mellom jord og halm, mens planten henter vann og næring fra jorda under. Dekket og naturlig vanning sørger for nok fuktighet hele vekstperioden.

Arne Vidar anbefaler denne videoen til inspirasjon: https://www.bing.com/videos/riverview/relatedvideo?q=how+to+grow+potatos+the+lazy+way&mid=55D40470F30839C53FFE55D40470F30839C53FFE&FORM=VIRE

Poteter satt under halm Foto Arne Vidar Fevang

Når potetriset viser seg, er det viktig å passe på at halmen ikke hindrer det. Foto Arne Vidar Fevang

Her trives de. Viktig å passe på å fylle etter med halm, gress eller løv gjennom sommeren så potetene ikke får lys på seg og blir grønne. Foto Bjørg Fevang

God avling og rene og pene poteter under halmen: Foto Bjørg Fevang

Potet kan dyrkes de utroligste steder - og på de utroligste måter.

Hensikten med dette innlegget er å minne om noen få av potetdyrkingens mange mulighetsrom, og at en skrinn jord eller manglende dyrkingsareal ikke er et hinder for å få store avlinger med innsatsfaktorer i trillebåravstand fra kjøkkenhagen. Vi må ikke ha åpne hagesentre, husdyrgjødsel, sekkejord eller kunstgjødsel for å dyrke potet. Med riktig sort for ditt område og din landsdel kan du få gode avlinger fra dyrking i hauger av råtnende tang og tare langs kysten til dyrking i dynger av gress, løv og oppsamlet urin ved hytta på fjellet - eller i nord. Poteten har mer enn en gang båret våre forfedre gjennom utfordrende tider, og det er viktig både for oss og for fremtidens generasjoner å lære seg - og å videreutvikle - alle tenkelige måter å dyrke den på - det er rett og slett god matvareberedskap.

«Hver dag bragte (han) et monn til haven - et lite grann jord fra en klove i sundet, litt sagflis, litt mose, litt sand eller tang. Det siste især var en god ting, da tangen holder på fuktigheten, så jorden ikke tørrer så lett. Dertil er det en ypperlig gjødning, som særlig poteten holder utav, men også rabarbra og kål og slikt.» Fra boken “Kilden” om fiskeren Markus av Gabriel Scott

Potetdyrking i "dynge" eller under halm og gressdekke