Erter til modning - proteinrike, lette å dyrke og lette å lagre
Den hører med til hageertene (Pisum sativum), men i dag finner vi den sjelden i kjøkkenhagene der ulike sukkererter og pillerter oftest råder grunnen alene. Men skal du dyrke erter med mye proteiner og god lagrings evne, er det tørre erter til modning - også kalt åkererter - som gjelder. Prøv og du vil bli overrasket hvor enkel den er å dyrke.
Astronaut dyrket i vår hage her i Valdres.
Den “egentlige” erten
Selv om det bare er et år siden vi sist skrev om åkererter, velger vi atter en gang å løfte den frem. Vi lurer på om den kanskje er “glemt” i kjøkkenhagen selv om den jo er enkel å dyrke og ualminnelig lett å lagre tørt - gjerne over flere år. Ingen vet med sikkerhet, men arkeologiske funn tyder på at åkererter har vært dyrket minst 2000 år tilbake i tid på Jæren - andre steder i verden har den fulgt mennesker i kanskje 15.000 år. I samsåing med havre klatret ertene på de noe stivere kornstråene og gav i bytte noe av sitt nitrogenoverskudd til havren. På en ellers ofte litt skarp sandjord, ble dette et viktig samspill (symbiose) for at begge artene skulle gi avling. Med modning omtrent samtidig, kunne blandingsåkeren skjæres uten å måtte vente på at den ene eller andre skulle modne Jærerta - nesten glemt - Nibio . Senere kunne halmen treskes og havre og erter sorteres til ulikt bruk.
Selv om hageert Pisum sativum og åkerert P. arvense i litteraturen har ulike artnavn, blir de to oftest regnet for å ha samme opprinnelse ert – Store norske leksikon. Artsnavnet sativum forteller oss bare at planten er kultivert og dyrkes av mennesker. I denne artikkelen regner vi derfor hageert og åkerert som varianter/undergrupper av en og samme art.
Hvor får jeg tak i frø….
…og hvilke sorter skal jeg velge? Utfordringen med åkererter i småskala er at hovedsorten i Norge i dag er Ingrid, og såfrø av denne kun er å få kjøpt i storsekker a 300 kg - altså kun for de som skal så minimum 10 daa. Heldigvis kommer Solhatt Økologiske oss til unnsetning med økologisk såfrø i småpakker av sorten Astronaut. I vår hage, 400 moh i Valdres, har vi dyrket Ingrid og Astronaut side om side denne sommeren og de utvikler seg så langt vi kan se ganske likt og det ser faktisk ut som om Astronaut begynte modningen noen dager før Ingrid. Astronaut kan bestilles her: Åkerert Astronaut | økologiske frø
Er du ute etter gamle norske sorter som Jærert, Ringeriksert eller Lomsert, vil det å melde seg inn i KVANN være en god veg å gå. Medlemmene i KVANN deler sorter og erfaringer med ulike spiselige kulturplanter. Medlemskap – personlig – K V A N N
Den gamle historiske sorten Lomsert fra Nord Gudbrandsdalen, blir kortere, blomstrer tidligere og blir før moden enn feks Ingrid i bakgrunnen.
Såing, stell, høsting og lagring
I vår hage har vi sådd åkerertene i rad på seng slik vi gjør med sukkererter. Når de kommer opp, setter vi ned staur og strekker snorer imellom som plantene klatrer på. Dette gjør det lett å høste belger etterhvert som de gulner. På den måten blir ingen hengende å spire i belgene i påvente av at de siste blir modne. Dette kan være en utfordring når været er fuktig. Ønsker du heller å så på et større sammenhengende stykke (breiså), fungerer dette også greit siden plantene da klatrer på hverandre og på den måten holder seg oppreist. Det du uansett må passe på, er at ertene du sår kommer godt ned i jorda så ikke duer og andre fugler plukker de opp før de rekker å spire. Dette kan du forsikre deg mot ved å legge en fiberduk eller et insektsnett over til plantene har kommet godt opp.
Oppbinding. Bruk ca 10-15 cm mellom hver høyde med snor.
Dette er brytsukkererter, men vi dyrker åkerertene på samme måte.
På dette stadiet plukker vi de modne belgene. De grønne bak får stå enda en liten stund.
Siden vi har de på rekke er det lett å høste fortløpende når skolmer gulner og så legge disse til ettertørking i et tørt og luftig rom. Når alt er høstet og tørket, er det bare å klemme på skolmene, så spretter ertene ut. Tørre frø kan lagres og beholde spireevnen i mange år.
Tenker du større, kan denne saken fra Agropub gi noen flere svar: Erter til modning @ Agropub
Åkererter som begynner å modne
Moden belg av Astronaut
Bruk
Mest kjent hos oss er kanskje tørre erter til ertesuppe, ertestuing og flatbrød mest kjent, men mye taler for at erter med fordel kan finne en større og bredere plass i vårt kosthold, for eksempel til humus. Det høye proteininnholdet på over 20% gjør den interessant i både et vanlig variert og kanskje enda mer i et litt mer vegetarisk kosthold. Uansett er den interessant og viktig i et beredskapsperspektiv.
Ertesuppe er en gammel klassiker i norske kjøkken.
Med sin evne til nitrogenfiksering og å klare seg på litt mer karrig jord, vil den også kunne berike jorda og være en god forkultur for andre mer næringskrevende vekster. Vel og merke må den ha en normalt god ph på rundt 6 for å vokse godt, men det lar seg oftest justere opp med kalk eller aske.
I beredskap
Om du ikke har ønske om å dyrke tørre erter nå, vil vi likevel anbefale å skaffe deg frø av en aktuell sort, gjøre litt erfaring med noen få planter i enden av rekken med sukkererter - og uansett ha en pose frø liggende sammen med andre grønnsakfrø i lageret på bunnen av fryseboksen. Hvem vet- en dag kan de bli til nytte.
To julegavetips
Datsjas vinterkurs om beredskapshager 31 januar.
Dagskurs om beredskapshager 31 januar 2026 — Datsja