Lag biokull av eget matavfall - over natten

Sakte har vi igjen begynt å erkjenne hvor mye biokull kan bety for oppbyggingen av et rikt og godt jordsmonn i kjøkkenhagen. I denne artikkelen presenterer vi en enkel metode for hvordan potetskrell, banan og appelsin skall, fiskeslo og bein du kastet i dag enkelt kan være prima biokull i morgen tidlig. Fyrer du med ved og har en ledig kakeboks, kan du starte nå.

Se tekst og video i sammenheng.

Kompost eller biokull?

Vi trenger begge deler. Jorden, marken og mikrolivet i kjøkkenhagen trenger komposten. Samtidig opplever noen at det blir for mye kompost og dessuten er det slik at mye av våre innkjøpte poteter og løkvekster kan bære med seg farlige jordboende smittestoffer. Det kan være gode grunner for at deler av komposten kan omdannes til biokull fremfor kompostjord. Siden biokull er en naturlig bestanddel i jordsmonnet, har det også en funksjon og forskning viser at biokull har en positiv effekt for oppbygging av et rikere og mer fruktbart jordsmonn.

På jakt i historien

Når vi for noen år siden fikk tak i professor Fredrik Schubelers “Havebog for almuen”, utgitt i 1856, ble det plutselig klart at biokull er gammelt nytt som jordforbedring også her i Norge. Schubeler skriver bla at kullet til jordforbedring enten kan samles som avfall fra en kullmile, eller produseres av sagflis som brennes til kull i en mile. Han sier ingen ting om hvordan denne brenningen av sagflis til kull kan gjøres, men han åpner ved å foreslå sagflis som råstoff opp for kreativitet mht hva vi kan bruke som utgangspunkt for produksjon av biokull. Det er vanskelig å se for seg hvordan man kunne brenne flis til biokull før man hadde ståltønner tilgjengelig.

Schubelers metode?

Vi vet ikke hvordan den gamle professoren ville gjort det, men vi vet at når han kunne brenne fin sagflis om til jordforbedrende biokull på 1860 tallet, så må vi helt sikkert kunne klare å omdanne organisk restavfall på en enkel måter til biokull i 2021.

Vi kjenner ikke hans metode, dette er historien taus om, men hans antydninger har ført vår undring og tankeprosess inn på en enkel og praktisk veg. For det må vel ha vært enkelt?!

Så i påsken, som lyn fra klar himmel, slo en ny tanke inn. Hva om vi ganske enkelt tok matavfallet, puttet det i en metall kakeboks, boret et par hull i lokket og satte det på det siste innlegget i vedovnen om kvelden? En ufullstendig forbrenning gjennom en enkle pyrolyse. Ingen luft slipper inn, men avgasser slipper ut og forbrennes i ovnen. Skulle ikke en slik prosess bare etterlate oss biokull?

Vår kakeboks ble derfor ofret og ble en sen kveld i påsken fyllt opp med forskjellig matavfall og med et par hull i lokket, ble den plassert oppå det siste ilegget i ovnen. En vedkubbe ble så lagt oppå lokket slik at det ikke skulle vri seg av, før ovnsdøren ble lukket for natten.

Dagen etter var spenningen stor - men resultatet perfekt. Forkullet potetflass, bananskall og beinrester lå igjen i den nederste 1/4 delen av boksen. Vi kunne lett se hva som hadde vært hva, men bare karbonstrukturene lå igjen.

Vi skal som sagt ikke tillegge den gamle professoren vår enkel metode, men i respekt for den han var, det han gjorde for norsk hagebruk, erfaringene han etterlot og tanke prosessen han satte i gang hos oss, kaller vi den “Schubelers metode?” med et tydelig spørsmålstegn bak. Det var kanskje ikke sånn han gjorde de, men det var han som pekte ut retningen og stimulerte tanken vår.

Det er god grunn til å trekke Schubeler frem fra historiens glemsel. Du kan bla lære mer om han gjennom norske organisasjonen KVANN (Kunnskap og vern av norske nytteplanter) som også har etablert Schubelers nettverk https://kvann.no/schubeler/ . Her ligger en stor rikdom og det er viktig å se bakover og huske på at vi alle sitter på skuldrene til noen som gikk foran oss.

Lyst til å lære mer om biokull?

Det er gjort utallige forskningsprosjekter på effekten av biokull, det er bare å google i veg, men en inspirasjon kan også være slikt som denne artikkelen fra Aftenposten https://www.aftenposten.no/viten/i/o2nR/det-groenne-kullet. Ellers har det norske foretaket God Jord https://www.god-jord.no/biokol/ masse nyttig kunnskap og by på til den som vil lære mer og vi i Datsja har også tidligere bla publisert artikkelen https://www.datsja.no/blogg/2019/2/23/trekullet-endelig-p-veg-tilbake-til-kjkkenhagen?rq=biokull. Du vil finne egne Facebook grupper for biokullinterreserte.

Når vi i Datsja fokuserer på enkle “gjør det selv” metoder for brenning av biokull, er det fordi vi tror at biokull vil bidra positivt inn i en langsiktig oppbygging av fruktbart jordsmonn, noe som igjen vil være med å ruste kjøkkenhagen til å kunne bety en større forskjell om vi en gang skulle bli mer avhengige av den.

Foredrag om beredskapshagen

Dersom du ønsker å lære mer om hva en beredskapshage er, kan du melde deg på gratis nett-foredrag 15 april i regi av Valdres musea og Datsja ved å gå inn på: https://valdresmusea.no/beredskapshagen-kva-kvifor-og-korleis eller på Facebook https://www.facebook.com/events/459381795115855