Tomatfrø fra minus 20C til pluss 20C + vann + en uke = DETTE

For en uke siden ble tomatfrøene hentet opp fra bunnen av fryseboksen - i dag står de første plantene med frøbladene utfoldet i vinduskarmen. Hvordan har det seg at frø av en frostsvak plante som tomat, tåler så streng kulde, og hvorfor overlever nedfrosne frø så lenge?

 På en uke gikk de fra å være dypfrosset til å bli små planter i vinduskarmen. 

På en uke gikk de fra å være dypfrosset til å bli små planter i vinduskarmen. 

Naturens sikkerhetsmekanisme

Fra plantenes side vil det være naturlig å tenke at årsaken til frøenes frosttoleranse, henger sammen med at korte kuldeperioder har kommet og gått, og at de plantene med frø som tåler kuldegrader har kunnet spire på nytt og føre arten videre, selv om «morplantene» døde av kulde. Altså en overlevelses strategi. Det samme er tilfelle med tørke. - Derfor tåler de fleste frø å «ligge på vent» kaldt og tørt.

 Mellom laksefilet og grønnkål ligger sommerens frø pakket i plastbelagte aluminiumsposer. Det kunne like gjerne vært i et tett glass.

Mellom laksefilet og grønnkål ligger sommerens frø pakket i plastbelagte aluminiumsposer. Det kunne like gjerne vært i et tett glass.

Frø - en tidskapsel

Men ikke bare tåler de aller fleste frø nedfrysing. Lave temperaturer gir også en betydelig lengre levetid for frøene. På -20C stopper de fleste prosessene opp i frøet, livet «settes på vent» og tiden står nesten stille. Med et vanninnhold ned mot 5 til 6%, lagres de fleste frøslag godt i fryseboksen over veldig lang tid. Selv om levetiden selvfølgelig også avhenger av temperatursvingninger i fryseboksen (åpning, avriming, strømbrudd osv) og også fra art til art.

Mange av våre ville planteslag har frø som kan ligge stabilt i jorden gjennom flere tiår, samtidig som de utsettes for vekslende tørke, regn, frost og hete. De spirer først den dagen lys kommer til. Disse artene er tilpasset et liv på våre breddegrader . De fleste kulturplantene hører naturlig hjemme under andre himmelstrøk og deres frø må derfor lagres tørt og ha nogenlunde stabile temperaturer og har de det tørt, kan de leve utrolig lenge. Det finnes ingen garanti for at en fryselagring alltid vil være sikkert, - men er frøet tørt, ligger lufttett og har en nogenlunde jevn temperatur rundt -20C, er sjansene svært gode. 

Svalbard

Det internasjonale frølageret på Svalbard er det de fleste av oss forbinder med denne type langtidslagring. Men for frøprodusenter er dette rutine. Det er vanlig å dyrke frem mye frø av en sort ett år, tørke alt og fryse ned hele avlingen. Senere tar man ut frø fra fryselageret for et og et år om gangen, gjennomfører en prøvespiring, merker posene med riktig spireprosent, og sender så frøene ut på markedet. Derfor kan frø med 95% spireevne godt være produsert for 5 eller 10 år siden.

 Det store frøfirmaet Norgro på Hamar lagrer frø av norske kålrotsorter i frysebokser gjennom mange år. Når frø tas ut, blir de spiretestet før de går til kunden. Foto: Sven Taksdal. Norgro

Det store frøfirmaet Norgro på Hamar lagrer frø av norske kålrotsorter i frysebokser gjennom mange år. Når frø tas ut, blir de spiretestet før de går til kunden. Foto: Sven Taksdal. Norgro

Øv på å fryse dine egne frø

Ofte sitter vi igjen med rester av frø etter en sesong. Blir de liggende i skapet, vil en del frø tape spireevne til neste år. Passer du på å heller tørke frøet godt før du legger frøposene ned på et tett glass og plasserer glasset i bunn av fryseren, kan du ta ut frø neste vår, ofte med omtrent like god spireevne. Det samme gjelder i kjøleskap, selv om det ikke vil gi den samme lange levetiden. Det viktige er å ikke åpne ett nedfrosset glass i romtemperatur. Da vi det kondensere inne i glasset og fuktigheten stiger når glasset på nytt settes i fryseboksen. Åpne glasset i fryseboksen, plukk ut posen du skal ha og lukk raskt igjen.

Vi tenker det er et gode om flest mulig prøver, øver og vinner erfaring med nedfrysing av frø, både fordi det er en god måte å ta vare på overskuddsfrø, og fordi nedfrosne frø er en god sikkerhet om vi en gang skulle komme i en situasjon der kjøkkenhagen blir viktigere for matproduksjonen igjen  

Om du tenker å bygge opp et beredskapslager av frø i fryseboksen, kan du enten kjøpe inn det frøet du selv ønsker og fryse disse frøene tørt ned på tette glass, eller du kan kjøpe spesialpakkede frø, klare til nedfrysing . Det viktige er at frøene ligger tett og tørt. Har du pakket de selv, kan det være lurt å prøvespire noen etter et år for å se at frøene har hatt riktige forhold.

Forhåpentligvis får vi aldri bruk for en akutt Beredskapshage, men frøene kan vi jo bruke allikevel, og uansett er det god økonomi og ressursutnytting å ta vare på de frøene som blir til overs.

Gartner Anders Nordrum