Tomatdyrking med fjær og uten vanning

Hva dun, fjær og aviser har med tomatdyrking i veksthus å gjøre, kan være vanskelig å se ved første øyekast. For Galina Kazima er det en logisk sammenheng - og hun dyrker sine tomater uten mer vann og næring enn det de får under plantingen.

 

Matematikk, fysikk og kjøkkenhage

77 år gamle Galina Kazima er pensjonert matematiker og fysiker, og har de siste 40 årene dyrket den samme datsjaen som hennes foreldre hadde før henne. For mange i Øst-Europa er det man kan dyrke for egen hånd på datsjaen fortsatt svært viktig. 

Tidlig begynte hun å jobbe med å gjøre dyrkingen mindre arbeidskrevende, og fant ut at det var mye å hente i å spille på lag med naturen. Hennes dyrking kan ikke kalles økologisk, men den har mange økologiske elementer, for Galina er målet at dyrkingen skal være minst mulig arbeidskrevende. En av hennes mye leste bøker heter da også faktisk «Late kjøkkenhager».

Vi har ikke selv prøvd ut hennes måter å dyrke tomater på, så dette er ingen dyrkingsveiledning fra vår side. Det er kun en videreformidling til refleksjon og for å høre om andre har tilsvarende erfaringer.

I dag er Galina med sine bøker og videoer, en av Russlands mange anerkjente formidlere av kunnskap om dyrking i kjøkkenhagen og vi har fått tillatelse til å formidle fra hennes bøker og filmer. Har du en som kan oversette fra russisk, finner du mer om henne på nettet  Filmbiten under er noen klipp fra hennes video om tomatdyrking.

Dype røtter

Ved å ikke vanne, stimuleres tomatrøttene til å søke nedover og utvikle dyp rotvekst. Ved å dekke jorda med aviser, bidrar hun til lite fordamping. Hun prikler tidlig de små tomatplantene over i slanke plast-ruller med jord, og i denne fasen stimuleres røttene til å søke nedover. Kuttes den naturlige pålerota ved ompotting, vil rotveksten lettere gå sideveis i det øverste jordlaget. Hun hevder at dyrking på «riktig» måte kan få tomatrøttene til å søke svært dypt, helt ned mot 1,5 meter og dermed gjøre plantene helt selvforsynt med vann gjennom vekstsesongen.

Planter som dyrkes frem på denne måten, står tett og blir tynne og slengete under oppalet - men sier hun, de tar seg raskt inn igjen etter utplanting. I tillegg mener hun at den tørre måten å dyrke på, stimulerer til tidlig blomstring og gir modne tomater i gjennomsnitt 14 dager før hun ellers ville fått det.

Jord og næring i veksthuset

Vekshuset står på vanlig kjøkkenhagejord, men hun kjører inn en del løv hver høst, som marken kan jobbe inn i jorda. Jorda blir ikke spadevendt, så de naturlige sjiktene bevares. Hun vektlegger en godt «matet», levende og moldholdig jord, men hun har ingen ren økologisk drift. Hun gjødsler med det hun har, og supplerer med bla fosfor og andre mineraler. 

Selv mener vi at dette kan gjøres uten lettløselig næring. Utfra vår erfaring med tomater i beredskapshagen her i Valdres sommeren 2016, tyder alt på at gjødsling med brenneslevann og gress som jorddekke, holder rikelig. 

Med kjøkkenhagen i et beredskapsperspektiv er det viktig å bygge kunnskap om gjødsling uten både husdyr- og kunstgjødsel.

Dun og aviser

Under planting tilfører Galina en god neve med dun/fjær i plantehullene. Selv bruker hun innholdet i gamle dyner og puter, men dette kan selvfølgelig like gjerne være rester etter egen slakting eller noe som hentes fra et fjærfeslakteri. Ifølge Galina gir dun og fjær en luftig og varmere jord, noe som er viktig i første periode av vekstsesongen. Dessuten påpeker hun at dun og fjær inneholder mye silisium som styrker plantene.

Silisium viktig?

Det er helt riktig at silisium finnes i dun og fjær  slik det også gjør i bindevev, hår og negler  Og selv om silisium ikke hører med til de 17 makro- og mikronæringsstoffene plantene må ha, er det et viktig poeng at silisium bidrar til å gjøre overflaten på bladene mer robust. Silisium forsterker bladenes ytre cellelag og minsker derfor risikoen for angrep . Det er feks godt dokumentert at silisium gjør agurkplantene sterkere mot meldugg   i tillegg til at det forbedrer lagringsholdbarheten og smaken på agurkene. 

Om tilførsel av dun og fjær er nok, kan vi ikke svare sikkert på, men poenget er godt. Samtidig inneholder vanlig jord rikelige mengder silisium, og det burde ikke by på noe problem for plantene å hente opp det de trenger. For eksempel inneholder korn mye silisium uten at bøndene dermed trenger å gi silisium som gjødsel. Jorden har et stort overskudd. Samtidig kan det hende at det her ligger noe ukjent. Det er vel kjent fra biodynamisk dyrking at tilførsel av silisium i form av kisel regnes som viktig for sunn plantevekst.

Det er verdt å merke seg at hår, ull, negler, klover, hover osv også er silisiumrike. Av den grunn er silisium viktig for mennesker og dyr mht hud, ben og bindevev. Dermed burde både hår og ull også være gode kilder.

Lokale silisium kilder

Oftest inneholder vanlig jord i kjøkkenhagen rikelig med silisium til plantene. Skal man tilføre mer, er steinmel og eller uttrekk fra silisiumrike planter som for eksempel åkersnelle og skogsnelle (kjerringrokk) en vei å gå, men også brennesle er rik på silisium.

 Brenneslevann inneholder en god del silisium. Ønsker du å øke silisium innholdet kan du gjære kjerringrokk med.

Brenneslevann inneholder en god del silisium. Ønsker du å øke silisium innholdet kan du gjære kjerringrokk med.

Galinas metode 

All gjødsling for hele sesongen gjøres ved planting, sier hun. Hvert plantehull får 1 ss fosfor + det hun ellers mener de vil trenge. Tilsynelatende virker det som små mengder, noe som kanskje kompenseres ved at røttene går dypt. Sett fra vårt ståsted, bør dette kunne fungere like godt med husdyrgjødsel / kompost. Ellers er det normalt kalium det kan bli litt lite av for tomater.

Fjær, jord og gjødsel blandes med vann før plantene settes ned, og mer vann fylles på. Hun bruker lunkent vann og gir ca 5 liter pr plantehull. Dette er det siste vannet de får helt til sesongen er slutt i oktober.

Plantene står svært tett på et stykke som er 4 x 0,8 m. Med en planteavstand på 25cm gir dette plass til 40 planter.

Aviser brettes ut og rives slik at 2-3 ark dekker all jorden mellom plantene. Dette hindrer fordamping. Samtidig mener hun at det også har en positiv innvirkning mot skadelige insekter og soppsykdommer. Vi vil også tro at den lyse papiroverflaten vil bidra til bedre lysrefleksjon og dempet ugressvekst.

Det er svært tørt i jordoverflaten, allikevel opprettholdes veksten gjennom sommeren, og det eneste hun ellers gjør, er å fjerne tyver (sideskudd) og alltid holde det fritt for blader opp til den nederste modnende klasen.

Sorter

Som de fleste tomatdyrkere synes hun sortsvariasjon er spennende, og har som oss nordmenn mye å velge i mht tidlighet, smak, konsistens og avlingsmengde. Til Beredskapshagen  har vi valgt ut sorten Gourmet, som vi synes fungerer godt. Som tidligsort brukte vi i tillegg Bloddy Butcher. Er man nysgjerrig på sorter og varianter, er det mye å velge i 

Er det noe i det?

Som en naturlig oppfølging for oss, vil vi teste ulike jordblandinger tilført henholdsvis dun/fjær, ull og menneskehår, og så se hvordan disse plantenes utvikling blir opp mot tomatplanter dyrket i ren jord. Alle plantene vil få lik mengde brenneslevann som gjødsel - så får vi se. Vi kan ikke teste ut den vanningsfri dyrkingen, siden vårt veksthus har støpt dekke og vi må dyrke i kar, - men kanskje du har forsøkt? Og har du ellers erfaringer med bruk av fjær, ull, hår og andre rike silisiumkilder vil det være svært interessant å få del i disse.

Umiddelbart fremstår silisium gevinsten som liten, sett med mine øyner. Men er det noe jeg har lært gjennom et langt liv i gartnerfaget, så er det at jeg på ingen måte er utlært og at mye viktige erfaringer og nyvinninger blir gjort i de milioner av kjøkkenhager som ligger spredd rundt i verden. Er det noen steder vi alle kan lære mye, så er det i jordklodens utømmelige, erfaringsbaserte kjøkkenhageunivers.

Gartner Anders Nordrum