Langtidslagring av rødbete

Med tre enkle grep kan rødbeter fortsette en god lagring på andre året. 

Foto 25 november 2017. Det er ikke lett å se forskjell på rødbeter fra 2016 og 2017. Både i smak, konsistens og spenst holder de seg forbausende godt over et år etter at de ble høstet.

Naturlig god lagrer.

Rødbeter er naturlig utrustet med gode egenskaper for langtidslagring. Klarer vi å holde en jevn temperatur ned mot + 3-4 C (kjøleskap) og forholdsvis høy luftfuktighet (feks i plastpose) vil de holde godt gjennom en hel vinter dersom ingen lagersykdommer har blitt med inn.

Men rødbeten her potensiale for mer - og under enklere forhold.

Sommeren 2016 hadde vi særdeles god avling av rødbeter - mer enn vi kunne spise på et år - sommeren 2017 ble det motsatt. På grunn av den gode lagringsevnen har vi kunnet jevne ut mellom de to årene og spiser derfor enda av frisk fin rødbete fra høsten 2016.

To rødbeter fra sommeren 2016 ved siden av en rekke med 2017 generasjonen i august 2017.

Vi lagrer i en kjeller fra 1958. Gulvet er støpt, det er grei luftfuktighet, og temperaturen ligger midtvinters ned mot + 4C. Om sommeren flyttes resten av rødbetene over i  plastbokser/plastposer og inn i kjøleskapet, før de flyttes tilbake i ny mose når høsten kommer og årets grønnsaker skal inn.

1. Velg lange sorter

Lange sorter gir mindre overflate enn runde, og dette er med å begrense fordampingen fra betene under lagring. I tillegg er lange sorter gjerne mer brukervennlige og kan fungere litt som en agurk som vi skjærer litt og litt av. Da vi skulle velge ut rødbetesort til frøpakken Beredskapshagen, valgte vi F1 hybriden Taunus, men det finnes også mange andre lange sorter å velge i - også blant linjer og økologisk frø.

Det finnes mange gode lange sorter. I Beredskapshagen bruker vi Taunus, en sort som normalt gir stor avling, fin kvalitet og og har gode lagringsegenskaper.

2. Lagre i kvitmose

Kvitmose er et fantastisk lagringsmateriale å legge alle rotgrønnsaker i. Med kvitmosens antiseptiske og bevarende egenskaper holder grønnsaker seg ofte ganske friske når de er innpakket i fuktig kvitmose. Det er viktig med ny, ren mose hvert år. Det går fint å lagre både i flis, sand og plast, men alt tyder på at kvitmose har de beste bevaringsegenskapene.

I slike plastkasser får vi ofte plass til tre lag med rødbeter. Det siste laget dekkes også godt til med fuktig kvitmose.

3. Skjær av vekstpunktet

Det som oftest tapper rødbeten for opplagsnæring under lagring, er at de begynner å gro ganske tidlig på vinteren. Ved å pakke de ut av mosen, skjære av hele vekstpunktet i enden og så pakke de ned i mosen igjen, stopper prosessen. Vi pleier selv å fjerne mesteparten av den tynne rotspissen samtidig, siden den også der bruker energi på å danne hårrøtter.

Selv om hovedvekstpunktet ble fjernet tidligere på våren, aktiveres så adventivknopper når temperaturen stiger i kjelleren. Disse blir fjernet før vi legger de ei kjøleskapet over sommeren.

Det kan virke litt voldsomt når vekstpunktet skjæres av om våren, men rødbetene tåler det godt. Alternativet ville blitt at groene hadde sugd de tomme for opplagsnæring. Før ny vinter i kjelleren, skar vi enda lenger ned (som på bildet), for å unngå at adventivknopper vegeterer.

Kjeller - kjøleskap - kjeller

Når forsommeren kommer og temperaturen i kjelleren stiger mye, tar vi rødbetene ut av mosen og legger de i poser i kjøleskapet. Slik ligger de til oktober, før de vi som fortsatt ikke er spist, legges tilbake i kvitmose og settes ned i kjelleren på ny.

Skulle vi en gang oppleve en situasjon uten strøm og kjøleskap, ville alternativet til fersklagring mest sannsynlig måtte bli sylting eller fermentering.