Putt resten av frøene i fryseren

 

Normalt har tørre nedfrosne frø svært lang levetid. Etter såing sitter mange av oss igjen med rester - eller hele poser som aldri ble åpnet. Dette er en fin anledningen til å øve på å fryse ned egne frø for fremtiden. 

 

Tørre frø i et tett og tørt glass kan holde seg svært lenge i en vanlig fryseboks.

Tørre frø i et tett og tørt glass kan holde seg svært lenge i en vanlig fryseboks.

 

Bestefars hage i bunnen av fryseboksen

At frø holder seg bedre i kjøleskap enn i romtemperatur, vet de fleste av oss, - men ingen lagring slår fryseboksen når det bare gjøres riktig. Nedfrysing gir verdifull erfaring, frøene bevarer spireevne bedre, du sparer litt penger, du tar vare på ressurser, du kan bygge opp din egen varierte frøbank, - og tenk så moro det vil være en dag om 20 år kunne ta frem dine gamle frø fra fryseren og så de sammen med barn - for så å oppleve at mye faktisk spirer. 

Om du ikke tørr å prøve nedfrysing av alle frørestene, kan du jo ta ut litt av hvert slag, tørke de godt i romtemperatur noen dager, legge de i tette poser og så legge posene på et tett glass eller i en plastboks før du arkiverer de i bunnen av fryseboksen. Er du i tvil, vil du mest sannsynlig bli positivt overrasket over hvor godt frøene spirer neste år - eller når du tar de opp om 10 - 20 år. Uten å prøve, vinner du ingen erfaring.

Den gamle mannen dyrket de samme asieagurken han hadde dyrket hele livet. Frøene hentet han fra agurker som fikk modne helt og bli gule før han hentet ut frøene, vasket de rene og la de til tørk. Selv driver han frem årlig nye frø og lagrer de tørt i romtemperatur. Men agurkfrø er like greie å fryse som alle andre frø.

Den gamle mannen dyrket de samme asieagurken han hadde dyrket hele livet. Frøene hentet han fra agurker som fikk modne helt og bli gule før han hentet ut frøene, vasket de rene og la de til tørk. Selv driver han frem årlig nye frø og lagrer de tørt i romtemperatur. Men agurkfrø er like greie å fryse som alle andre frø.

 

Ditt historiske sortsmangfold

Noen ganger finner vi en sort som utvikler seg spesielt godt i akkurat vår hage, eller den har andre egenskaper vi setter høyt. Men når vi neste år skal kjøpe samme sort, er den tatt ut av sortimentet. Andre ganger har vi høstet egne frø, eller fått av noen som tar vare på en bestemt sort. Mange av oss har grønnsaker med en spesiell historie eller bakgrunn som gjør at vi gjerne vil bevare de. Selv passer vi godt på våre agurk-frø fra en mann i 80 årene nord for Arkhangelsk i Russland. Han har dyrket sine egne asie-agurker av egenproduserte frø hele livet. Noen av frøene frøs vi ned og andre dyrker vi videre på og henter nytt frø fra.

Noen av agurk-frøene fra den gamle mannen ved Dvinas bredd, nord for Arkhangelsk, skal ha en trygg plass i fryseren vår.

Noen av agurk-frøene fra den gamle mannen ved Dvinas bredd, nord for Arkhangelsk, skal ha en trygg plass i fryseren vår.

 

Rent praktisk

Det viktige er at vi ikke åpner ett nedfrosset glass i romtemperatur. Da vil det kondensere inne i glasset og fuktigheten blir høyere når glasset på nytt settes i fryseboksen. Åpne glasset i fryseboksen, plukk ut posen du skal ha og lukk raskt igjen, eller du kan ta glasset ut av fryseboksen noen timer før det åpnes, så du unngår kondensering. Allikevel ser vi at frø, på tross av kondensering og store temperatursvingninger, ofte klarer seg forbausende bra . Og det er jo denne evnen til å tåle enorme endringer og svingninger over tid, som har gjort at frø har spirt og på nytt revegetert landskap etter store naturkatastrofer. Men variasjonene er store fra planteslag til planteslag, så en tørr nedfrysing med minst mulig temperaturvariasjon gir derfor sikrest resultat.

Hos frøleverandøren Norgro på Hamar fryser de ned frø av bla kålrot, siden det ikke dyrkes frø av den så ofte. Ved å fryse ned, kan de hente ut nytt hvert år, ta en spireprøve og så sende det ut på markedet med riktig spireprosent.

Hos frøleverandøren Norgro på Hamar fryser de ned frø av bla kålrot, siden det ikke dyrkes frø av den så ofte. Ved å fryse ned, kan de hente ut nytt hvert år, ta en spireprøve og så sende det ut på markedet med riktig spireprosent.

 

Samfunnsikkerhet

Det er et gode for samfunnet om flest mulig prøver, siden nedfrosne frø er en betydelig sikkerhet om vi en gang skulle stå i en situasjon der kjøkkenhagen på nytt blir viktigere for matproduksjonen. Det er ikke sikkert at frø er det enkleste å få tak i dersom vi kommer i en situasjon der vi må prøve å skaffe mer av vår egen mat selv. 

Om du tenker å bygge opp et lager av frø i fryseboksen, kan du enten kjøpe inn det frøet du selv ønsker og fryse disse frøene tørt ned på tette glass, eller du kan kjøpe spesialpakkede frø klare for nedfrysing. 

Har du pakket de selv, kan det være lurt å prøvespire noen etter et år for å se at frøene har hatt riktige forhold. Spirer de etter et år, er alt i orden.

 

Kursene vi holder, tar utgangspunkt i hva som lar seg dyrke med utgangspunkt i en plen, en spade og frø. Resten blir improvisering med utgangspunkt i de ressursene du klarer å samle i trillebåravstand til hagen.

Kursene vi holder, tar utgangspunkt i hva som lar seg dyrke med utgangspunkt i en plen, en spade og frø. Resten blir improvisering med utgangspunkt i de ressursene du klarer å samle i trillebåravstand til hagen.

Ønsker du å lære mer?

Forhåpentligvis blir vi aldri tvunget til å gjøre om plenen til kjøkkenhage for å dyrke mer av vår egen mat.Men sett i et historisk perspektiv er det mye som taler for at behovet for en større grad av selvberging litt uventet dukker opp med jevne mellomrom. Gjennom vårens kurs i Beredskapshager her i Valdres og Vestfold, lærer vi bort praktisk dyrking med utgangspunkt i frø fra fryseboksen, en spade og naturens egen gjødsel i trillebåravstand fra hagen.

Halvor Nordrum