Matvareberedskap i din egen plen

Plener og andre små og store jordflekker rundt hus og i nabolag kan bli en viktig del av vår totale matvareberedskap ved langvarig matknapphet. Målet med Datsjas blogg og arbeid er å samle, erfare og spre kunnskap som kan gjøre det mulig for flest mulig å dyrke mest mulig mat i eget nærområde - om situasjonen skulle kreve det.

 Veien fra plen til grønnsaker er arbeidssom, men gir mye glede underveis, og til slutt viktige bidrag til menyen.

Veien fra plen til grønnsaker er arbeidssom, men gir mye glede underveis, og til slutt viktige bidrag til menyen.

Kjøkkenhagefaktoren

Nasjonal matvaresikkerhet består av mange faktorer - og både jordbruk, offentlige matberedskapslagre, kornlagre sammen med ditt og mitt personlige lager av tørrvarer, er viktige faktorer - men viktig er også kjøkkenhagefaktoren. På 200m2 plen vil de fleste kunne få ut over 500kg poteter og grønnsaker om de gjør ting optimalt. I vår kjøkkenhage her i Valdres, tar vi nå ut nærmere 1 tonn på de samme kvadratmetrene, med kun egen kompost, brenneslevann, aske og gressdekke som gjødselkilder.

 Produktiviteten har så langt vært stigende fra år til år. I dag vil jeg nok si at veksten i de fleste kulturer i vår kjøkkenhage er fult på høyde med det jeg kjenner fra profesjonelle dyrkere i Vestfold.

Produktiviteten har så langt vært stigende fra år til år. I dag vil jeg nok si at veksten i de fleste kulturer i vår kjøkkenhage er fult på høyde med det jeg kjenner fra profesjonelle dyrkere i Vestfold.

For det går faktisk an. Våre forfedre gjorde det under 2. verdenskrig, og enda i dag er matauk fra kjøkkenhage (datsja) og utmark en stor og inkludert del av matbudsjettet for mange østeuropeiske husholdninger. Har vi tilgang på riktig frø og gode håndredskaper, ligger det mye langsiktig solid matvareberedskap i en gjennomtenkt plan for din egen plen. Vi kan om vi vil, og om vi samtidig bringer videre våre egne kunnskaper og gir en hjelpende hånd, kan naboen også. I så tilfelle vil kjøkkenhagene bety en stor forskjell.

 Den pensjonerte havforskeren og matvekstentusiasten Stephen Barstow og organisasjonen KVANN/Norwegian seed savers  https://www.facebook.com/profile.php?id=1391231524517621&ref=br_rs  er en enorm ressursgruppe å bli kjent med for alle som leter etter kunnskap om hva som kan dyrkes og hvor.

Den pensjonerte havforskeren og matvekstentusiasten Stephen Barstow og organisasjonen KVANN/Norwegian seed savers https://www.facebook.com/profile.php?id=1391231524517621&ref=br_rs er en enorm ressursgruppe å bli kjent med for alle som leter etter kunnskap om hva som kan dyrkes og hvor.

Hvor finner jeg kunnskap?

Det er mange svært dyktige kjøkkenhagedyrkere rundt om kring i hele landet - og lokal kunnskap er det beste. Ellers finner du mange gode sider på Facebook som feks Grønnsakdyrkere i Norge, Økologisk hagebruk, Vi som dyrker vår egen mat, smått og stort, HAGE-bruk for spiselige vekster, Hage, drivhus og selvforsyning - Norge, Permakultur og Økologi i Norge, KVANN/Norwegian seed savers og mange mange fler. Selv driver vi bloggen Datsja og en fb-side med samme navn, der vi søker å overføre kunnskap fra Datsjaene i øst, fra det enorme mangfoldet av kunnskap vi finner her i Norge, fra gammel hagebruks litteratur og fra egen kunnskap og erfaring. Skroller du nedover bloggen finner du varierte artikler og i bunn finner du et arkiv fra de siste årene. Vårt mål å bidra med en hagesenteruavhengig dyrkingskunnskap, der mest mulig av det du trenger til dyrkingen kan hentes inn i trillebåravstand fra kjøkkenhagen.

Mange bekker små

Ingen klarer å dyrke alt de trenger i en liten kjøkkenhage. Den vil bare kunne bidra med en større eller mindre del. God og trygg matvareberedskap er et konglomerat av små og store tiltak som sammen skal hjelpe oss alle best mulig igjennom en vanskelig periode. Mye av matvareberedskapen er i dag planlagt og styrt ovenfra og handler om nasjonale beredskapslager, handelsavtaler, landbruket, fordelingssystemer osv. Dette er veldig viktig. Samtidig må vi erkjenne at om det uforutsette skjer, er det sannsynlig at hver enkelt av oss også må bidra svært aktivt og være villige til å ta større ansvar for oss selv og hverandre. Dette mener vi det er klokt å være litt forberedt på, så omsorgen for hverandre og samfunnsstrukturene ikke smuldrer nedenfra.

 På Øst Europa datsjaer finner man ofte både plen og en annen plan med plenen - side om side. Etter noen år med gressplen, bytter kjøkkenhage og plen plass, og dette er med på å bidra til et godt vekstskifte.

På Øst Europa datsjaer finner man ofte både plen og en annen plan med plenen - side om side. Etter noen år med gressplen, bytter kjøkkenhage og plen plass, og dette er med på å bidra til et godt vekstskifte.

Vi ble alle for få uker siden oppfordret av myndighetene til alltid å ha et lite lager av mat, lys, vann osv for minst tre dager på lager - dette er et godt eksempel på en del av en privat beredskap. På kort sikt er da også dette nok, men trekker en vanskelig situasjon ut i tid, trenger vi flere bein å stå på. Myndighetene har gode langsiktige planer, samtidig vil da alle bidrag bli viktige. Og som hagebrukslærer Sverre Østlie sier i sin bok “Dyrking av poteter og grønnsaker for amatører” under krigen i 1942 at “forholdene tvinger oss. Som situasjonen nå ligger an, må hver ledige jordflekk nyttes til dyrking av disse vekster”. Befolkningen fulgte rådet, og de klarte det. Vi kan oppleve det igjen.

Hva er egentlig en krise?

En krise blir det først når en alvorlig endring kommer brått og uventet og der vi i liten grad er forberedt på hvordan vi skal møte utfordringen. Alle scenarier vi er godt forberedt på - og som vi har ressurser til å møte og har en fornuftig plan på - løser vi med større ro og verdighet, og situasjonen blir kanskje kun en utfordring. Er vi forberedt, er det mye lettere for alle å handle rasjonelt, omsorgsfullt og samlet. Vi mennesker er i stand til å takle mye ustabilitet, men som Trygve Slagsvold Vedum påpeker finns det en grense, for “blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt”. Derfor er også alle sider ved matvareberedskap så utrolig viktig å snakke om.

 Hos det gamle ekteparet ved elven Dvina var det hjerterom, grønnsaker og blomster. Matauk innebærer ikke fravær av fellesskap og glede.

Hos det gamle ekteparet ved elven Dvina var det hjerterom, grønnsaker og blomster. Matauk innebærer ikke fravær av fellesskap og glede.

Når en krise rammer, viser historien oss at vi alle selvsagt blir mest opptatt av oss selv, våre nærmeste og våre egne behov, og interessen for andres utfordringer, nød og fortvilelse blir mindre. Samfunnet, dvs vi, trenger å ha en plan på hvordan vi skal tenke og handle som fellesskap slik at alle får hjelp. Vi må være på vakt mot “meg og mitt-tenkning”, og i tanken bør vi forestille oss eventuelle kriser slik at vi ikker etterlater de mest sårbare i håpløshet. Et godt samfunn gjenkjennes på hvordan det tar vare på de aller svakeste - spesielt i en vanskelig situasjon. En dag er krisen mest sannsynlig over og vi skal tilbake til et normalt samfunn, da er det avgjørende for den enkelte og for gjenoppbyggingen av samfunnet at vi har vist omsorg, hjulpet til som best vi kan og slik vært med å opprettholdt hverandres verdighet i den vanskelige tiden. Det er en vei fra at en situasjon bare er en utfordring til at den blir en krise - og det er en vei fra en krise til kaos . Er vi godt forberedt, kan kanskje flere krevende situasjoner løses som vanskelige, men overkommelige utfordringer.

 Gress sanket i såte på en russisk datsja. Dette var samlet for bruk til våren som jordekke og gjødsel etter potetsetting.

Gress sanket i såte på en russisk datsja. Dette var samlet for bruk til våren som jordekke og gjødsel etter potetsetting.

Planen med plenen

Som beredskap for å kunne dyrke opp en plen til kjøkkenhage, må man ha en eller flere gode jordspader, jernrive, greip, ugresshakke, fiberduk mot innsekter, ljå til å høste gress for jorddekke og grønngjødsling, noen større dunker til å gjære brenneslevann i og du må ha aktuelt grønnsakfrø - gjerne nedfrosne. Noe tørr konsentrert gjødsel, vil også gjøre det lettere å komme i gang 1. året. Frø kan du lagre tørt i poser du legger i tette glass i bunnen av fryseboksen. En god begynnelse er å ta vare på frørester du ikke brukte i sommer og eventuelt kjøpe inn det du mener du vil trenge. Ønsker du økologisk frø av gamle sorter og som det er letere å lage eget frø av, kan det være lurt å kjøpe inn fra frøfirmaet Solhatt.

Det er lett å bygge opp sitt eget frølager. På Lovdata ligger en oversikt over hvilke frø som alltid skal ligge nedfrosset for de nordlige delene av Norge - dette er en god liste å ta utgangspunkt i. Du kan gjennom Datsja også kjøpe det ferdig pakkede komplette frølageret “Beredskapshagen” for to års forbruk - klargjort for nedfrysing.

 Med stadig påfyll av gress som jordekke trives marken og sørger på den måten for omsetning av næring til jord og planter. I Beredskapshagen bruker vi ikke annet enn gress, brenneslevann, aske og egen kompost. Det gir ualminnelig god vekst og samtidig lite vanning og luking.

Med stadig påfyll av gress som jordekke trives marken og sørger på den måten for omsetning av næring til jord og planter. I Beredskapshagen bruker vi ikke annet enn gress, brenneslevann, aske og egen kompost. Det gir ualminnelig god vekst og samtidig lite vanning og luking.

Grunnberedskap

Vi mener altså at en noe lengre tidshorisont enn tre dager for hva den enkelte husholdning bør ha av tørrvarer og vann, vil være til stor hjelp for stabiliteten om en alvorlig situasjon oppstår. Noe av dette kan løses med et tørrvarelager av bønner, korn, matolje, hermetikk osv. I tillegg vil vi anbefale at flest mulig har en eller flere 25 kg sekker med havsalt. Dette koster for tiden ca 125 kr på Felleskjøpet og vil kunne konservere maten vi har i fryseboksen om strømmen skulle gå. Salt vil også være et viktig konserveringsmiddel om man får tak i større mengder ferske matvarer med begrenset holdbarhet.

Vi har ingen forutsetning for å si noe om hva den enkelte bør lagre av medisiner - dette er noe den enkelte evt må ta opp med sin lege. Det som er anbefalt fra myndighetene er vanlig førstehjelpsutstyr og jod-tabletter som skal inntas etter eksponering fra radioaktive kilder.

Ønsket for oss alle er selvfølgelig at verden blir mer og mer stabil, at befolkningsvekst og matvareproduksjon finner sin gode balanse og at ingen uforutsette naturkatastrofer ramler inn i historien. Men om det ikke skulle gå slik, er samfunnet og den enkelte mest tjent med at flest mulig er klare for å gjøre en innsats for matsikkerheten - det skader jo ingen om vi tenker igjennom og forbereder en alternativ plan for plenen.

























Gartner Anders Nordrum