Reddikens "sukkererter"

Selv har jeg alltid avskrevet reddikens nytte når rota ble forvokst, markspist og porøs. Det skal jeg slutte med - for reddikene har mye mer å by på utover sommeren.

 Smakfulle og saftige er de reddikens frøstander - og ikke helt ulike brytsukkererter i formen

Smakfulle og saftige er de reddikens frøstander - og ikke helt ulike brytsukkererter i formen

«Det er nå det begynner»

Christopher Brandsdal i Vestre-Slidre rekker frem noen grønne frøstander og ber meg smake. Litt nølende putter jeg «belgen» i munnen, tygger litt, og er overbevist. 

Han hadde rett - dette var saftig, hadde en mild kålsmak, det var søtt og det var godt. 

Og for Christopher er det når frøhamsene blir store og saftige, at innhøstingen for alvor begynner i reddikhagen. Familien sår rikelig, høster reddiker så lenge de er gode og lar resten stå til belgene kommer.

 En forvokst reddik seng ser ikke ut som et matforåd, men her er det mye å hente.

En forvokst reddik seng ser ikke ut som et matforåd, men her er det mye å hente.

Rot, blad, stilk, blomst og belg

For mange er dette gammelt nytt, men for undertegnede ble det en ny og litt overraskende erfaring. Jeg spør meg hvorfor dette ikke er en produksjon på lik linje som sukkererter, for jeg kunne like gjerne tenkt med å kjøpe disse til salaten eller som smågodt. 

Men planten har enda mer å by på enn rot og frøhamser:  Bladene på unge planter, kan med fordel puttes i salaten når reddiken høstes. Blomsterstilken er mør og smakfull før blomstring og det samme er blomsterstanden. 

 Velsmakende stilker av reddik, snittes opp og går rett i salaten. Tas de før blomsten åpner seg, er de stort sett uten trevler.

Velsmakende stilker av reddik, snittes opp og går rett i salaten. Tas de før blomsten åpner seg, er de stort sett uten trevler.

Næringsinnhold

Det er ikke lett å finne ut noe om næringsinnholdet i belgene, men siden de unge belgene inneholder frø med både fett og proteiner, er det sannsynligvis en del å hente inn på et vanlig middagsbord. I slektskap står de nær oljevekstene rybs, raps og sennep, noe som kan gi en mulig ledetråd. Se matvaretabellen.

 Alt på en reddik plante er god mat når det høstes til riktig tid

Alt på en reddik plante er god mat når det høstes til riktig tid

Egne frø

Reddik er lett å lage eget frø av og du kan selvfølgelig til slutt la noen planter stå igjen for å høste frø, men det vil neppe gi det beste utgangspunktet for nye generasjoner. De plantene man har latt stå igjen, er kanskje også de plantene som hadde de minst velformede reddikene - de som ikke ble spist og er derfor ikke et godt avlsmateriale.

Skal du lage egne frø, må du jobbe motsatt. Du må merke av og la stå de absolutt fineste - de du ville spist - og så fjerne de seneste, minste og mest uformelige. På den måten står det beste igjen til å pollineres med hverandre.  

 Det blir forbausende store mengder. Christopher Brandsdal bruker alt

Det blir forbausende store mengder. Christopher Brandsdal bruker alt

Hva spiser vi

I et matvareberedskapsperspektiv er det viktig å bli kjent med hva som kan spises på alle planter. Lurer du på hva, kan du hente mye erfaring og kunnskap i feks planteklubben KVANN / Norwegian Seed Savers https://www.facebook.com/groups/norwegianseedsavers/ Det er ingen tvil om at vi spiser en beskjeden del av det vi faktisk kan spise fra de fleste grønnsaker.

Husk podekurs for nybegynnere 17 mars  

Gartner Anders Nordrum