Vi beklager at det har vært færre publikasjoner på bloggen det siste halve året. Helseutfordringer er dessverre uforutsigbart og kommer aldri beleilig i livet.

For nyplantede grønnsaker er klare plastflasker, bærkurver og bokser effektive små drivhus som gir god beskyttelse mot snegler i etableringsfasen og er et hinder mot vind og uttørking. Ideen er over 100 år gammel - det kan være god pant i gjenbruk av plastflasker og gammel kunnskap.

På vårens kurs om Beredskapshager i Vestfold og Valdres, er poding av agurk på gresskar noe kursdeltakerne skal få prøve i praksis. Ikke først og fremst fordi det er morsomt og utfordrende, men fordi det åpner nye muligheter for dyrking av en våre mest sårbare grønnsaks-kulturer.

Vi har i disse dager åpnet vårt første provisoriske vinterlager av grønnsaker i hagen. Overvintringen har dette året gått bra, selv om temperaturen noen netter krøp under - 20C, snødekket var tynt og metoden var enkel. Men det er ingen garanti for at det alltid vil fungere.

De fleste av oss er ganske avhengige av innkjøpt jord og gjødsel til småplantene vi dyrker frem i vinduskarmer om våren. Men hva om vi en gang måtte klare å sanke og komponere all jord og gjødsel selv? Ingen hagesenter, ingen husdyrgjødsel - hva da?

Holdbarhet og lagringsevne er viktig for matvarer i et beredskapsperspektiv . Melkeprodukter er sensitive og taper seg fort uten hjelp av snille bakterier. Vi ønsker å se litt på tettegressets muligheter.

Poteter, og de aller fleste grønnsaksslag, er ganske nye i norske kjøkkenhager. Men noen unntak er det - purren er en av dem, og velger du riktig sort kan de lagres ute og høstes ferske gjennom vinteren.

Kombinasjonen av en kjøkkenhage full av grønnsaker/poteter og jordrotter/vånd er ganske enkelt uforenelig. Galina Kazima anbefaler planten hundetunge rundt hele kjøkkenhagen. Hva er din strategi?

Sist gang vi la ut et blogginnlegg på Datsja, var temaet luftløk, med et spørsmål til leserne om deres erfaringer fra dyrking og bruk. Responsen var overveldende på ulike fb-sider, og viser at vi som enkeltmennesker sammen sitter på mye erfaring. Her kommer litt av det dere delte.

«Denne Løg er aldeles haardfør hos os, og dens Behandling er meget let». «Løgene, baade de i Jorden og de i Toppen, bruges som Rødløg; Det grønne kan bruges som græssløg».

For en uke siden ble tomatfrøene hentet opp fra bunnen av fryseboksen - i dag står de første plantene med frøbladene utfoldet i vinduskarmen. Hvordan har det seg at frø av en frostsvak plante som tomat, tåler så streng kulde, og hvorfor overlever nedfrosne frø så lenge?

Tørking av bær for vinterlagring er intet nytt fenomen i Norge. Lenge før elektriske ovner og dehydratorer inntok det moderne kjøkkenet, tørket våre forfedre bær i sol og fri luft.

Hva dun, fjær og aviser har med tomatdyrking i veksthus å gjøre, kan være vanskelig å se ved første øyekast. For Galina Kazima er det en logisk sammenheng - og hun dyrker sine tomater uten mer vann og næring enn det de får under plantingen.

Det vet ingen med sikkerhet, men det er ikke mye familielikhet mellom dagens frodige, veldreide, rette og varierte «gulrotfamilie» og med den mer enn 3000 år gamle stamfaren de alle en gang sprang ut fra. Bare en ting er sikkert, og det er at det bokstavelig talt har gått den rette veien.

15. november hentet vi ut den siste rødbeten fra i fjor. 14 måneder etter høsting var den fortsatt fast og fin etter en vinter i mose og en sommer og høst i en pose i kjøleskapet. I dag er det stor vitenskapelig enighet om at rødbeten er en av våre mest næringsrike grønnsaker. Dessuten er den lett å dyrke over hele landet.

200 kvadratmeter kjøkkenhage vil med riktig stell gi mye mat. Men hvor mange kilo er mulig å hente ut, og hvor mange kcal snakker vi i tilfelle om pr 100 gr?

«Av kål som er frisk, men laus eller sprokken, kan ein laga «sauerkraut» (gjæra kål)», skrev professor Olav Moen i «Hagebok for heim og skule» i 1933. Fermentering kaller vi det i dag.