For en uke siden ble tomatfrøene hentet opp fra bunnen av fryseboksen - i dag står de første plantene med frøbladene utfoldet i vinduskarmen. Hvordan har det seg at frø av en frostsvak plante som tomat, tåler så streng kulde, og hvorfor overlever nedfrosne frø så lenge?
Read MoreTørking av bær for vinterlagring er intet nytt fenomen i Norge. Lenge før elektriske ovner og dehydratorer inntok det moderne kjøkkenet, tørket våre forfedre bær i sol og fri luft.
Read MoreHva dun, fjær og aviser har med tomatdyrking i veksthus å gjøre, kan være vanskelig å se ved første øyekast. For Galina Kazima er det en logisk sammenheng - og hun dyrker sine tomater uten mer vann og næring enn det de får under plantingen.
Read MoreDet vet ingen med sikkerhet, men det er ikke mye familielikhet mellom dagens frodige, veldreide, rette og varierte «gulrotfamilie» og med den mer enn 3000 år gamle stamfaren de alle en gang sprang ut fra. Bare en ting er sikkert, og det er at det bokstavelig talt har gått den rette veien.
Read More15. november hentet vi ut den siste rødbeten fra i fjor. 14 måneder etter høsting var den fortsatt fast og fin etter en vinter i mose og en sommer og høst i en pose i kjøleskapet. I dag er det stor vitenskapelig enighet om at rødbeten er en av våre mest næringsrike grønnsaker. Dessuten er den lett å dyrke over hele landet.
Read More200 kvadratmeter kjøkkenhage vil med riktig stell gi mye mat. Men hvor mange kilo er mulig å hente ut, og hvor mange kcal snakker vi i tilfelle om pr 100 gr?
Read More«Av kål som er frisk, men laus eller sprokken, kan ein laga «sauerkraut» (gjæra kål)», skrev professor Olav Moen i «Hagebok for heim og skule» i 1933. Fermentering kaller vi det i dag.
Read MoreTvHelse sendte dette innslaget om tankene bak Datsja og beredskapshagen. Sett med våre øyne, en oversiktlig innføring i det vi ønsker å formidle kunnskap om. 200m2 kjøkkenhage er på ingen måte nok, men vil være et viktig bidrag inn i husholdningen.
Read More«Porøs, muldrik og kraftig» var grunnoppskriften på den gode så-jord. Gjerne også «svart mold fra en løvskog» står det i læreboka fra 1909. Helst skulle den sankes nå om høsten, før telen stengte jorden for vinteren. - For så-jorda, den trenger vi jo allerede i februar.
Read More«Sild ble brukt som gjødsel - et knep de hadde lært av indianerne, som heller ikke spiste den», skriver John Irving i sin bok «En bønn for Owen Meany».
Read MoreMed hvitmose som stikkord og kunnskap fra gammel norsk hagelitteratur, kulelagring i landbruket, egne erfaringer og gode innspill fra bloggens lesere, graver vi nå eksperimentelt ned et mini-grønnsakslager i hagen. Det skal åpnes til våren.
Read MoreVille brenneslevann og gressdekke gi nok plantenæring til Beredskapshagen? Svaret er så langt, et ganske tydelig ja. Vi kan mest sannsynlig fullgjødsle en kjøkkenhage med det som kan samles av gress og brennesle fra veikanter, plen og utmark.
Read MoreUrin fra egen kropp - som plantenæring - er verdifull, og er derfor stadig fremme som tema, både blant forskere og hobbydyrkere. I et beredskapshageperspektiv er bruk av gjødselkilden en gylden tanke å ta med seg inn i fremtiden.
Read MoreTang og tare er «havets muld som blir hagens gull», ble det en gang sagt. De overdådige mengdene tang og tareskog som løsnet og drev i land med høststormene, var en bunnløs gjødselkjeller og tilførsel av organisk materiale til kystbefolkningens ofte sandholdige, skrinne dyrkingsjord. For noen er den det enda - for mange kan den bli det igjen.
Read MoreI september tilbyr vi to like kurs i og om Beredskapshagen her hos oss i Valdres. Målet med kurset er å gi en bred innføring i erfaringene fra sesongens drift av hagen, samt høsting, lagring og forberedelse før vinteren.
Read MoreOmega 3 er en viktig fettsyre - og for barn er det avgjørende for bl.a. hjernens utvikling. Hovedkilden til Omega 3 er fet fisk. I matknappe tider vil linfrø kunne bidra med å dekke mye av behovet. Derfor hadde vi forsøksfelt for lin sommeren 2015.
Read MoreMye vokser overveldende godt med gressdekke og brenneslevann. Ukentlig grønnsåpesprøyting har berget mange grønnsaker fra kålmøllangrepene. Andre har måttet kapitulere for møllen. Så langt har sommeren gitt mye og viktig læring.
Read More
Vi tror at alle kan lære nok om dyrking, høsting og lagring til å bidra med en betydelig egenproduksjon av grønnsaker - om vi skulle oppleve perioder med redusert mattilgang. Det vi trenger er kunnskap, en plen eller et annet jordstykke, en spade og frø.
Read MoreBorte har de ikke vært - de gode snille melkesyrebakteriene - men rollen har vært mer avgrenset. Nå gjenvinner de plass i hverdagskostholdet - og for en uke siden flyttet en bakteriekultur inn i vår nysatte tønne med brenneslevann. Håpet er bedre lukt - og kanskje noe mer?
Read More
Tatiana Lundgård flommer over av dyrkingsråd for kjøkkenhagen. Som en av våre mange nye landsmenn med opphav i Østeuropas rike og robuste selvbergings- og kjøkkenhagekultur, kan hun mye om å utnytte ressursene.
Read More
